Folkehelse

Folkehelse

Naturviterne mener vi kan få en bedre folkehelse gjennom blant annet god arealplanlegging og tiltak på arbeidsplassene.

Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Når vi snakker om folkehelse, er det likevel ikke bare summen og fordelingen av helsetilstand vi snakker om, men også hva som påvirker helsen. Folkehelsearbeid handler blant annet om de økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forholdene som legger grunnlaget for god helse. 

En god folkehelse oppnås ikke gjennom medisiner, vaksiner og røykeloven alene. Tilgang til friluftsområder, sunn mat, rent vann, god luftkvalitet og et godt arbeidsliv er også viktig. 

Folkehelse i kommunenes arealplanlegging

Areal er et knapphetsgode, og de beslutningene vi tar i dag vil påvirke kommende generasjoner. Derfor er kunnskapsbaserte helhetsvurderinger viktig.

Naturviterne mener arealplanleggingen er et viktig redskap i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er viktig, men plan- og bygningsloven er kanskje en enda viktigere folkehelselov. Den skal sikre universell utforming og tilgangen til natur og grønne arealer. 

Nærturterreng motvirker sosiale helseforskjeller

Boligområdene må formes slik at de stimulerer til fysisk aktivitet. For å sikre at flest mulig beboere går til og fra knutepunktene, må man planlegge for god dekning av kollektivtransport. Adskilte sykkelstier sikrer at flere sykler til og fra jobb og som mosjonsaktivitet, og grønne lunger og turområder i tettbygde strøk er viktig for å motivere til turgåing som lavterskelaktivitet. 

Nordmenn bruker naturen
I løpet av de siste 12 måneder:
  • 53 prosent har vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet
  • 78 prosent har vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet
  • 34 prosent har vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet ila. siste året
  • 36 prosent har vært på bær- eller sopptur
  • 42 prosent har vært på fisketur
  • 83 prosent trener eller mosjonerer minst en gang i uka
  • 35 prosent har vært på sykkeltur i naturen
  • 24 prosent har vært på tur i kano/kajakk/robåt
  • 7 prosent har vært på jakttur
(Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen, 2016)

Slik lavterskelaktivitet er særlig viktig for å motvirke sosiale helseforskjeller, samt for barn, gravide og eldre mennesker i utsatte områder med begrensede økonomiske ressurser (1). Forskning peker mot at sosioøkonomiske indikatorer som lønn, utdanning, jobb, kulturell bakgrunn og antall barn ikke ser ut til å påvirke hvor ofte man går turer i nærområdet, til tross for at høy lønn og utdanning derimot henger sammen med hvor ofte man går turer i fjellet eller om man er med i organisert idrett (2). 

Dette er spesielt viktig når vi vet at kvinner og menn med kort utdanning lever mellom fem og seks år kortere enn de med lang utdanning, og forskjellen er økende. Alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold henger også sammen med lav sosioøkonomisk status (3).

54 prosent mangler trygg tilgang til nærturterreng

I Norge har 59 prosent trygg tilgang til rekreasjonsareal, som er områder for rekreasjon på minst fem dekar størrelse etter SSBs definisjon. 46 prosent har trygg tilgang til nærturterreng, som defineres som større nærliggende turarealer på minst 200 dekar. Trygg tilgang betyr at det både skal være kort avstand og man skal ikke behøve å krysse sterkt trafikkerte veier (4).

Med Norges 50 kvadratkilometer med sentrumssoner (5) der 41 prosent av arealet er brukt til boliger, 10 prosent til næring og tjenesteyting, 18 prosent til annen bebyggelse og 16 prosent til vei (6), begynner det å bli trangt om plassen. For å sikre den viktige tilgangen til nære tur- og rekreasjonsområder må disse verdiene prioriteres høyt i kampen om arealene, og kompetansen i kommunene må sikres.

Ren luft

Naturviterne mener

  • Planlegger- og naturviterkompetansen i kommunene må sikres for å styrke folkehelsearbeidet.
  • Folkehelse må løftes opp og praktiseres tydeligere som nasjonal interesse i kommunal planlegging.
  • Tilgang på natur og friluftsområdet er viktig folkehelse og livskvalitet for alle aldersgrupper.
  • God arealplanlegging er forebyggende for folkehelsen i alle livsfaser, og har høy samfunnsnytte.
  • Folkehelsehensyn må ha forrang i kommunal planlegging skal det fungere mer helseutjevnende og helsefremmende enn i dag.
  • Folkehelsehensyn må få en like sterk stemme som utbyggere i arealplanleggingen.
  • Plan- og bygningsloven er en viktig folkehelselov.
  • Allemannsretten, som er sentral for å sikre folk tilgang til naturopplevelser, må bevares.

Fra 1990 til 2017 har veitrafikken økt med 22,4 prosent i Norge. Likevel har utslippet av nitrogendioksider, svoveldioksid og en rekke andre forurensende gasser gått ned i den samme perioden (7), og luftkvaliteten er generelt bedre nå enn på 90-tallet (8).

Lokal luftforurensning fra veitrafikk, vedfyring og langtransporterte partikler er likevel en utfordring, særlig i perioder der værforholdene gjør at forurensningen hindres å stige i atmosfæren. Mens veitrafikk, vedfyring, forbrenning, industri og skipstrafikk og havneaktivitet kan håndteres på nasjonalt nivå, kommer det også små partikler og gasser fra industriutslipp og skogbranner i andre land. Disse utfordringene må håndteres internasjonalt. 

Mattrygghet

Et kjølig norsk klima gir et godt grunnlag for matproduksjon med lavt behov for sprøytemidler, og med færre dyresykdommer enn i varmere land. Vi bruker minst antibiotika på produksjonsdyrene og minst sprøytemidler på frukten og grønnsakene i hele Europa. Derfor er det viktig å opprettholde norsk produksjon av kortreist og trygg mat. 

I 2017 ble nærmere 9 000 dekar dyrket eller dyrkbar jord omdisponert til andre formål. Det er det laveste tallet i SSBs statistikk mellom 2005 til 2017. I 2005 var tallet på nesten 18 000 dekar (9). Vern av matjord er viktig for å sikre tilstrekkelig produksjon, og Naturviterne mener Norge ikke bør gjøre oss mer avhengige av importert mat enn det vi er i dag, både med hensyn til matsikkerhet, mattrygghet og klima.

Les også om hvorfor norsk landbruk er viktig for biomangfoldet i Naturviternes notat om naturmangfold.

Naturviterne mener

  • God dyrevelferd og kontrolltiltak er viktig for å forebygge sykdommer fra matproduksjonen. Samfunnet må ta hensyn til at dyr og mennesker har felles helse. 

Mattilsynet fører tilsyn og sørger for å sikre forbrukerne trygg mat hele veien fra jordet og til forbrukeren, i tillegg til å sikre dyrevelferden. Vi har også et kvalitetssystem i landbruket som setter krav til dokumentasjon, matloven som setter krav til alle aktører og ikke minst bønder og interesseorganisasjoner som er opptatt av kvalitet. Denne kompetansen må opprettholdes med gode rammevilkår.  

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform setter krav om at Mattilsynet gjør tiltak for å bli mer effektive (10). Naturviterne mener at Mattilsynet allerede har et gap mellom oppgavene sine og de tildelte ressursene. I dag har Mattilsynet 209 færre medarbeidere enn i 2004. 

Rent drikkevann

Naturviterne mener

  • Fornyingen av vannledningsnettet må skje raskere.

Nær 85 prosent av befolkningen får vannet sitt fra et kommunalt vannverk. I gjennomsnitt bruker hver person 179 liter vann per døgn, og vi tar det som den største selvfølge at vi både kan drikke og vaske bilen og terrassen med dette vannet. Av de som er tilknyttet et kommunalt vannverk får de aller fleste til enhver tid vann av tilfredsstillende kvalitet med henhold til E.coli (11). De fleste vannverkene oppdaterte beredskapsplaner, og måler og rapporterer årlig til SSB og Mattilsynet.

Nesten en tredel lekker ut

Kvaliteten på vannet er altså god i normalsituasjoner, men lekkasjer er et problem i den kommunale vannforsyningen. Infrastrukturen består av 48 000 kilometer med vannrør, i tillegg til stikkledningene til og fra bygninger. Omtrent 30 prosent av vannet fra de kommunale vannverkene forsvinner gjennom lekkasjer i rørnettet før de kommer til vannkranene (11). Nesten halvparten av vannledningene ble lagt mellom årene 1971 og 2000, og tre prosent er lagt før andre verdenskrig (12). 

Normalt sett er vanntrykket i rørene høyere enn trykket i omgivelsene, slik at en mindre lekkasje ikke medfører smittefare. Det kan likevel oppstå situasjoner med undertrykk i rørene og påfølgende smittefare, spesielt ved rørbrudd eller brannslukking, eller ved større lekkasjer (12,13). Vannledningene ligger ofte i samme grøft som avløpsledningene. Vannrør med så store lekkasjer at vanntrykket blir for lavt, er dårlig beskyttet mot innsug av forurenset vann. Dette utgjør en fare for tarmbakterier i drikkevannet. 

Større fare for forurensning med klimaendringer

Klimaendringene forventes å øke grunnvannstanden og øker faren for at avløpsvann suges inn i vannrørene, og mer ekstremvær øker belastningen (14).

Håndteringen av avløpsvann blir stadig mer utfordrende med klimaendringene. Når avløpet overbelastes, slippes overskuddet ut som såkalt driftsoverløp. Dette kan gå direkte ut i fjorden eller vassdrag slik at det forurenser badevann eller drikkevannskilder. Dårlig tilstand på ledninger kan svekke kapasiteten, og klimaendringene øker behovet for oppgradering og vedlikehold. I tillegg er det mange av avløpsanleggene som ikke oppfyller rensekravene (15).

De nasjonale målene for vann og helse ble vedtatt av regjeringen i 2014, og innebærer blant annet en plan om å bytte ut og rehabilitere to prosent av vannledningsnettet hvert år fram til 2035. Det fryktes store konsekvenser dersom store deler av det eldre ledningsnettet svikter samtidig, og asbestsementrør og rørene lagt i etterkrigstiden knyttes det særlig stor risiko til. Til sammenligning har 0,66 prosent vært byttet ut hvert år i en årrekke før fram til 2017. I denne hastigheten er ikke det kommunale ledningsnettet fornyet før om 143 år (12). 

Stort investeringsbehov

Norsk Vann anslår at det må investeres 280 milliarder kroner fram mot år 2040 for å nå målet, noe som vil øke gebyrene som brukerne betaler for vann og avløp med fire prosent hvert år på toppen av prisveksten. Vannbransjen kan bremse gebyrveksten gjennom å utvikle mer kostnadseffektive løsninger (16). 

De som ikke er tilknyttet det de kommunalt eide vannverkene, får vannet sitt fra egne vannforsyninger. Det samme gjelder mange hytter og fritidshus. Her kan kvaliteten på drikkevannet variere. Mange bruker overflatevann som ikke er desinfisert på hytta og i forbindelse med friluftsliv, og man antar at det er en stor del av årsaken til at Norge tilsynelatende har flere utbrudd av vannbårne sykdommer.

Når det gjelder klimatilpasning, er det ofte langt billigere å gjøre forebyggende tiltak i stedet for å ta kostnaden i etterkant. I tillegg til flom og skred, er drikke- og avløpsvann blant de store bekymringene i et våtere og mer ustabilt klima.

Mangler kunnskap

Per i dag råder det stor usikkerhet rundt hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. Drikkevannsstudien er en av satsningene for å øke kunnskapsgrunnlaget. Studien utføres som en landsomfattende spørreundersøkelse av Folkehelseinstituttet, og er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (17). En tilsvarende studie i Sverige avslørte at drikkevannet forårsaket 175 000 tilfeller av akutt mageinfeksjon årlig (14).

Støy

Stadig flere utsettes for støy, og får som følge av det redusert velvære. Støy er med på å påvirke folks helsetilstand. Vanlige plager som kan skyldes støy er søvnforstyrrelse, langvarig irritasjon, kortvarige fysiologiske forandringer som psykisk stress og forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og hjertesykdommer. Irritasjon og stress kan i tillegg medvirke til sykdomsutvikling (18). 

I 2006 vedtok Stortinget at støyplagen skulle reduseres. Miljømålene er en ti prosent reduksjon innen 2020 i forhold til 1999, og antallet personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. 

Antallet mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikken på over 55 dBA har økt mellom 1999 og 2014 fra 1,2 til 1,9 millioner. Likevel har den såkalte støyplageindeksen gått i riktig retning med åtte prosent, blant annet fordi den ser bort ifra befolkningsveksten som har vært på 20 prosent i den samme perioden (18,19).

Ser man på innendørs støy på 38 dBA har andelen utsatte mennesker økt med 20 prosent siden 2005, og har altså gått i motsatt vei enn målet om en 30 prosent reduksjon (20).  

Klima- og miljødepartementet har utformet retningslinjer for behandling av støy som kommunene bruker i arealplanleggingen, og tar for seg kommuneplanen, reguleringsplaner og bygg- og anleggsvirksomhet. Et sentralt virkemiddel i retningslinjene er temakart for støy. Miljødirektoratet har videre laget en veileder til disse retningslinjene med metoder og anbefalinger som er sentrale både for Fylkesmannen og kommuner i sitt arbeid (21,22). 

Store støybelastede arealer fra vindkraft

Vindkraftverk har et typisk planareal på to tusen kvadratkilometer, men fører til et tre ganger så stort støybelastet areal. Vindskygge i daler kan gjøre at støyen ikke maskeres av vind, og mye fjell og vann i grunnen reflekterer lyden. Ved Lista vindkraftverk opplever to tredeler av befolkningen som bor en kilometer fra vindkraftverket plager fra støyen (23). 

Naturviterne mener

  • Støy er en stor folkehelseutfordring. Reduksjon av støy og sikring av stille områder må prioriteres i arealplanleggingen.

Gjennom Nasjonal ramme for vindkraft legger vi opp til en økning av mengden fornybar energi i Norge, med særlig tyngde på vindkraft – en økning som er vesentlig høyere enn estimatene for det økende kraftbehovet (24). Klimaeffekten er usikker, siden lavere utslipp fra europeiske kraftverk svekker prisene på EUs klimakvoter. Dette gjør at andre kvotepliktige aktører vil øke sine utslipp (25).

Wattimer i kontekst

  • 134 TWh
    Norges energiforbruk i 2017
  • 9 TWh
    Oslos årlige energiforbruk
  • 1 TWh
    Drammens årlige energiforbruk
     
  • 143 TWh
    produsert av norske vannkraftverk i 2018
  • 3,9 TWh
    produsert av norske vindkraftverk i 2018
  • 0,67 TWh (665 GWh)
    Alta kraftverks midlere årsproduksjon
  • 0,36 TWh (356 GWh)
    Smøla vindparks midlere årsproduksjon
  • 0,005 TWh (5,2 GWh)
    Gjennomsnittlig årsproduksjon per vindturbin på Smøla
En wattime (Wh) er energien en watt utvikler per time. En terrawattime (TWh) er en billion wattimer. En gigawattime (GWh) er en milliard wattimer.

Samtidig finnes det potensial for økt kraftproduksjon i de eksisterende vannkraftverkene gjennom opprusting eller utvidelse. De siste 20 årene har 200 opprustinger og utvidelser sørget for ekstra 4,5 TWh energi, og det samlede gjenværende potensial er beregnet til 5-6 TWh (26). Til sammenligning bidro norsk vindkraft med 3,9 TWh totalt i 2018. 

Nye små vannkraftverk strømmer også til, med 13 konsesjonstildelinger bare i årets første kvartal. Nesten hundre planlagte små vannkraftverk og fem store er til behandling hos myndighetene for øyeblikket (27). Også solkraft er i full blomst – solcellemarkedet i Norge økte med 29 prosent i 2018 (28). Norsk bioenergi har et estimert potensial på 21 TWh (29). 

I tillegg til det å produsere energi, er det mye energi å spare gjennom energieffektivisering. I norsk landbasert industri er det lønnsomt å spare 12 TWh totalt, tilsvarende mer enn 18 Alta-kraftverk. At det er lønnsomt vil si at kostnaden for energibruken er høyere enn kostnaden for å redusere energibruken. I tillegg kommer mulige besparelser som ikke er lønnsomt, men som kan subsidieres slik at de blir lønnsomme for bedriftene (30). 

En annen viktig energieffektivisering foregår i bygningsmassen. Stadig flere både nye og eldre bygninger får ventilasjon med varmegjenvinning og solvarme eller geotermisk varmeenergi. 

Klimaargumentet og utsikter for eksportinntekter er vel og bra, men å produsere på andre måter eller å investere i å spare energi kan ofte være vel så gode alternativer. Naturverdiene, friluftslivet og folkehelsen som må veie tungt i vurderingene rundt etablering av nye vindkraftverk.

Les også forbundsleder Dagfinn S. Hatløys blogginnlegg Miljøblind vindkraft - nasjonal ramme for rasering av norsk natur?

Ernæring

I dagens kostråd fra helsedirektoratet anbefales man et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, samt salt og sukker (31). 

I dag er majoriteten av verdens befolkning enten overvektig eller underernært, samtidig som store landbruksarealer brukes til å produsere hovedsakelig dyrefôr og biodrivstoff. Landbruket er en vesentlig faktor bak klimaendringer, arealendringer, tap av naturmangfold, vannforbruk og overforbruk av fosfor. 

De nasjonale kostrådene er bestemt av helsemessige årsaker, men harmonerer mye med en senere rapport der man ser på hvilket kosthold som både reduserer sult og fedme og samtidig som vi når klimamålene. I det medisinske tidsskriftet The Lancet kunne vi i januar 2019 lese den mye omtalte rapporten «Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems» (32). 

28 prosent er overvektige (BMI på 27 eller mer)

(Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen, 2016)

Rapportens løsning på både klimaendringer, fedme og sult innebærer en stor økning i produksjon av blant annet grønnsaker, frukt, nøtter, bønner og fisk, og en kraftig reduksjon av rødt kjøtt. Ifølge rapporten er en transformasjon i matveien helt nødvendig for å nå FNs bærekraftmål og målene i Parisavtalen, i tillegg til en bedre folkehelse på verdensbasis. Omleggingen fører med seg et annet mønster av eksport og import på en slik måte at hele verden får tilgang til den rette fordelingen av kjøtt, fisk, korn, nøtter, grønnsaker og frukt etter hvor det er mest bærekraftig å produsere matvarene.

Ifølge Eat-Lancet-kommisjonen bør kjøttinntaket reduseres vesentlig. (Foto: Eat Foundation)

Nye muligheter for Norge?

Leder av Eat-Lancet-kommisjonen, Professor Johan Rockström fra Stockholm Resilience Centre, sa ved lanseringen at Norge med sitt gode utgangspunktet for kjøttproduksjon selv bør kunne dekke det nasjonale behovet for kjøtt samtidig som vi eksporterer kjøtt til andre land. I rapporten er norsk kjøtt og måten det produseres på nevnt som et eksempel til etterfølgelse for andre land. Han mener også at den store andelen fisk kan bety en ny renessanse for norske fiskerier. 

En eventuell endring i kostholdet betyr en endring i produksjonslinja og den globale handelen. En sterk satsing i blå sektor gjør oss bedre rustet til et framtidig kosthold med større andel produkter fra fjordene og havet. Naturviterkompetansen må settes i førersetet når fisken skal høstes bærekraftig, når tare- og algedyrking er i full fremmarsj langs norskekysten, når oppdrettsnæringen skal bli mer bærekraftig for å gi rom for vekst og når kjøttet skal produseres så bærekraftig som mulig. 

«Inn på tunet» og «grønn omsorg»

Inn på tunet eller grønn omsorg er navn som brukes om et tilbud der man bruker dyr og natur for å hjelpe og rehabilitere mennesker i en vanskelig livssituasjon. Gårdsarbeid kan bidra til en meningsfull hverdag innenfor psykisk helsevern, rusomsorg, kriminalomsorg og eldreomsorg. Det øker aktivitetsnivået hos pasientene sammenlignet med andre institusjoner og pasientene bidrar til samfunnet, samtidig som helsepersonell kan være tilgjengelig (33). 

Naturviterne mener

  • Naturviterkompetansen vil heve kvaliteten på tilbudet av grønn omsorg.
  • Inn på tunet-tilbydere må få bedre økonomisk forutsigbarhet og mer langsiktige oppdragsavtaler.
  • Forskningsinnsatsen på effekten av grønn omsorg må styrkes.

Lovende effekter har blitt funnet for såkalt «green care farming» eller deler av konseptet for barn og unge, barn med ADHD, ulike psykiske lidelser, narkotika- og alkoholavhengige, personer med lærevansker og eldre med demens (34,35).

Grønn omsorg kan være del av det forebyggende og det behandlende helsearbeidet, og Naturviterne mener derfor det bør bli en økt bevissthet blant leger, politikere og i befolkningen generelt om grønn omsorg. Vi trenger gode rammevilkår for de som tilrettelegger for gårdsbruk og annen dyre- og naturbasert behandling av menneskelige lidelser. Naturviterkompetansen vil kunne heve kvaliteten på tilbudet. 

Medisiner og vaksiner

En rekke sykdommer kan forebygges gjennom god arealplanlegging og annen forebyggende helsearbeid. Andre sykdommer bekjempes gjennom vaksinering og medisinering. 

Den naturvitenskapelige kompetansen spiller en viktig rolle i utviklingen av medisiner og vaksiner. I Norge har vi blitt dyktige på bioprospektering særlig i det marine miljøet. Organismer fra havet kan tenkes å være effektive medisiner mot sykdommer eller nyttig i forskning og utvikling av medisiner. 

Naturviterne mener

  • Arbeidet mot antibiotikaresistens er en felles utfordring og må prioriteres.
  • Studier og jobber innen bioteknologi og biomedisin må få gunstige rammevilkår for å bygge og ta vare på god kompetanse nasjonalt innen fagområdene.

Et kjent eksempel er Penicillin som kommer fra muggsoppen, nærmere bestemt den frisporede konidiesoppen, Penicillium chrysogenum. Et mindre kjent eksempel er enzymet Cod UNG. Forskere i Tromsø fant enzymet i torskens tarm, og det selges nå for 25 millioner kroner per gram. Cod UNG er nyttig i genetisk diagnostikk og forskning (36). 

Å utvikle medisiner og vaksiner er et nitidig og kostnadskrevende arbeid, men er også livsviktig. Naturviterne mener derfor at bioteknologien og biomedisinen må få gunstige rammevilkår. 

Les mer om utdanning og jobb innen bioteknologi og biomedisin

Naturviterne mener

  • Arbeidsplassen, arbeidsmiljø og det organiserte og regulerte arbeidsliv er viktig for folkehelsen. Synkende organisasjonsgrad i Norge og økt bruk av midlertidig ansatte, kan svekke folkehelsen.
  • Reell medbestemmelse på arbeidsplassen er viktig også i et folkehelseperspektiv.

Helsefremmende arbeidsliv

Sammenlignet med andre land, kan vi i Norge slå fast at mange er i jobb, mange er fagorganisert, vi har høyt lønnsnivå, høy produktivitet og høy utdanning. Mindre positive trekk er et høyt sykefravær og en høy andel som er varig avhengig av offentlig trygd (37). 

Friere bevegelse av både arbeid og kapital gjør imidlertid at arbeidsoppgavene er mer utsatt for konkurranse. Dette kan bidra til å legge press på arbeidstakerne. Av de sysselsatte i Norge, står 12 prosent i fare for å miste jobben, ifølge SSBs levekårsundersøkelse (38). Mange opplever også høyt arbeidspress. Hele 45 prosent sier de ofte eller alltid har for mye å gjøre, og 21 prosent leser og svarer daglig på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstiden. Dette kan være stressfaktorer som kan bidra til mistrivsel og helseproblemer. 

  • 12 prosent av sysselsatte er i fare for å miste jobben
  • 4 prosent er utsatt for støv, gass eller damp mesteparten av tiden på jobb
  • 59 prosent arbeider sittende mesteparten av tiden. 35 prosent arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser.
  • 15 prosent har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager i løpet av det siste året
  • 21 prosent leser og svarer daglig på arbeidsepost utenom arbeidstid.
  • 14 prosent opplever at krav på jobb ofte eller alltid forstyrrer hjemmeliv og familieliv
  • 45 prosent har ofte eller alltid for mye å gjøre på jobb
  • 85 prosent føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt
  • 31 prosent av ansatte opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til
  • 9,8 prosent av befolkningen (alder 18-67) er uføretrygdet
(Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen, 2016)

Fra SSBs levekårsundersøkelse kan vi se at de psykososiale arbeidsmiljøet ikke ser ut til å ha bedret seg nevneverdig siden undersøkelsen spede barndom i 1996. Forholdet mellom ansatte og ledelse oppleves ofte eller av og til dårlig av 31 prosent av arbeidstakerne. To prosent mobbes jevnlig, fire prosent utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet jevnlig og fire prosent har blitt utsatt for vold i løpet av tolv måneder.

Selvbestemmelse reduserer sykefraværet

En gjennomgang av 131 studier, publisert i Idunn i 2016, fant sterk evidens for at selvbestemmelse, variasjon, evneutnyttelse, kontroll over arbeidstiden og positivt sosialt klima reduserer risikoen for sykefravær, mens høye krav, lite kontroll, mobbing og trakassering øker risikoen (39). Bedre trivsel kan altså redusere sykefraværet.

Inkluderende arbeidsliv (IA) er en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet – der partene i arbeidslivet inkluderer deg som arbeidstaker, oss som fagforening samt arbeidsgiveren og eventuelt arbeidsgiverorganisasjonen. Formålet er å forebygge sykefraværet og frafallet gjennom å bygge et bedre arbeidsmiljø tilpasset alle. Gjennom den nye IA-avtalen for perioden 2019 til 2022 skal det jobbes mer med forebygging lokalt, slik at tiltakene er tilpasset gitte situasjoner og arbeidsplasser. Dette kan være med på å bidra til et bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær.

Les på akademikerne.no: Målretter IA-innsatsen

 

Litteratur

1.            Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025 [Internett]. WHO Europe; 2017 [sitert 26. april 2019]. Tilgjengelig på: http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/physical-activity-strategy-for-the-who-european-region-20162025  

2.            Rybråten S, Skår M, Nordh H. The phenomenon of walking: diverse and dynamic. Landsc Res. 2. januar 2019;44(1):62–74.

3.            Folkehelserapporten [Internett]. Folkehelseinstituttet. [sitert 7. mai 2019]. Tilgjengelig på: http://www.fhi.no/nettpub/hin/

4.            Rekreasjonsareal og nærturterreng [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar/2019-04-08

5.            Aktivitet i sentrumssoner [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealsentrum/aar/2018-11-29

6.            Arealbruk i tettsteder [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar/2019-02-26

7.            Utslipp til luft [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-endelige/2018-12-11

8.            Luftforurensning [Internett]. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/

9.            Kommunal forvaltning av landbruksarealer [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/aar/2018-06-18

10.         Det kongelige landbruks- og matdepartement. Statsbudsjettet 2019 -Tildelingsbrev til Mattilsynet [Internett]. 2019. Tilgjengelig på: https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/2019_tildelingsbrev_mattilsynet.34056/binary/2019%20Tildelingsbrev%20Mattilsynet

11.         Kommunal vannforsyning [Internett]. ssb.no. 2018 [sitert 20. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/vann_kostra/aar/2018-06-27

12.         Utredning av et program for teknologiutvikling i vannbransjen [Internett]. Folkehelseinstituttet. [sitert 20. mai 2019]. Tilgjengelig på: http://www.fhi.no/publ/2018/utredning-av-et-program-for-teknologiutvikling-i-vannbransjen2/

13.         Vannrapport 130. Problemer med slam og mikroorganismer i drikkevann [Internett]. Folkehelseinstituttet. [sitert 16. mai 2019]. Tilgjengelig på: http://www.fhi.no/publ/2017/problemer-med-slam-og-mikroorganismer-i-drikkevann.-vannrapport-130/

14.         Utposten : Drikkevann i Norge – er det godt nok? [Internett]. [sitert 21. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.utposten.no/i/2018/3/utposten-3-2018-1559

15.         Avløp og kloakk på kartet [Internett]. ssb.no. [sitert 22. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/avlop-og-kloakk-pa-kartet

16.         Finansieringsbehov i vannbransjen 2016 – 2040 [Internett]. Norsk Vann; 2017 jun [sitert 22. mai 2019]. Report No.: 223. Tilgjengelig på: https://www.norskvann.no/index.php/component/hikashop/produkt/641-r223-finansieringsbehov-i-vannbransjen-2016-2040

17.         Drikkevannsstudien - FHI [Internett]. [sitert 21. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.fhi.no/studier/drikkevannsstudien/

18.         Lyd og støy [Internett]. [sitert 13. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/tema/stoy/lyd-og-stoy/

19.         Flere nordmenn utsatt for støy [Internett]. ssb.no. [sitert 6. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/flere-nordmenn-utsatt-for-stoy

20.         Nasjonale mål [Internett]. [sitert 13. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/

21.         miljødepartementet K. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging [Internett]. Regjeringen.no. 2016 [sitert 22. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinje-for-behandling-av-stoy-i-arealplanlegging/id2526240/

22.         Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) - Miljødirektoratet [Internett]. Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. [sitert 22. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2014/februar-2014/veileder-til-retningslinje-for-behandling-av-stoy-i-arealplanlegging-t-14422016/

23.         Støyutbredelse ved vindkraftverk med"typisk norsk" topografi [Internett]. Norges vassdrags- og energidirektorat; 2017. Report No.: 13. Tilgjengelig på: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_13.pdf

24.         Kleven R. Statkraft mener Norge har nok kraft. NRK [Internett]. 20. mai 2019 [sitert 22. mai 2019]; Tilgjengelig på: https://www.nrk.no/trondelag/statkraft-mener-norge-har-nok-kraft-1.14548616

25.         Krogvold J, Aabøe AM, Willumsen V, Arnesen F. Norsk vindkraft og klimagassutslipp [Internett]. 2019 [sitert 13. mai 2019]. Report No.: 18. Tilgjengelig på: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_18.pdf

26.         Reinvesteringsbehov, opprusting og utvidelse - NVE [Internett]. [sitert 22. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/reinvesteringsbehov-opprusting-og-utvidelse/?ref=mainmenu

27.         Ny kraftproduksjon - NVE [Internett]. 2019 [sitert 22. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.nve.no/media/8101/ny_kraft_tillatelser_og_utbygging_1kv_2019.pdf

28.         Martiniussen E. Eksplosiv vekst i norsk solenergi. Tu.no [Internett]. 6. mars 2019 [sitert 22. mai 2019]; Tilgjengelig på: https://www.tu.no/artikler/eksplosiv-vekst-i-norsk-solenergi/459703

29.         Bioenergi i Norge [Internett]. Norges vassdrags- og energidirektorat; 2014. Report No.: 41. Tilgjengelig på: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_41.pdf

30.         Potensial for energieffektiviseringi norsk landbasert industri [Internett]. Enova; 2009. Report No.: 5. Tilgjengelig på: https://www.enova.no/upload_images/EC1F6780830743F3950356367CBD45F9.pdf

31.         Kostrådene - Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostradene

32.         Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, mfl. Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet. 2. februar 2019;393(10170):447–92.
Oppsummering tilgjengelig her: https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf
Video fra lansering i Oslo: https://eatforum.org/video-from-the-eat-lancet-commission-launch-in-oslo/

33.         Bruin S de, Boer B de, Beerens H, Buist Y, Verbeek H. Rethinking Dementia Care: The Value of Green Care Farming. J Am Med Dir Assoc. 1. mars 2017;18(3):200–3.

34.         Elings M. Effects of care farms: Scientific research on the benefits of care farms for clients [Internett]. Wageningen: Plant Research International, Wageningen UR; 2012 [sitert 14. mai 2019] s. Tilgjengelig på: https://library.wur.nl/WebQuery/wurpubs/450976

35.         Berget B, Ingvild Skarsaune MSc DrM, Ekeberg Ø, Philos BOBD. Humans with Mental Disorders Working with Farm Animals. Occup Ther Ment Health. 5. april 2007;23(2):101–17.

36.         Grønli KS. 25 millioner kroner per gram. 20. november 2006 [sitert 22. mai 2019]; Tilgjengelig på: https://forskning.no/bioteknologi-biologi-havforskning/25-millioner-kroner-per-gram/1017546

37.         Arbeidsmarkedet i tall og fakta - Arbeidslivet.no [Internett]. [sitert 14. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Arbeidsmarkedet-i-tall-og-fakta/

38.         SSB. Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen [Internett]. ssb.no. 2017 [sitert 14. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar/2017-06-27

39.         Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C. Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskr Velferdsforskning. 20. mai 2016;19(02):179–99.

Laster kommentarfelt ..