Folkehelse

Folkehelse

Naturviterne mener vi kan få en bedre folkehelse gjennom blant annet god arealplanlegging og tiltak på arbeidsplassene.

Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. 

Når vi snakker om folkehelse, er det likevel ikke bare summen og fordelingen av helsetilstand vi snakker om, men også hva som påvirker helsen. Folkehelsearbeid handler blant annet om de økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forholdene som legger grunnlaget for god helse. 

En god folkehelse oppnås ikke gjennom medisiner, vaksiner og røykeloven alene. Tilgang til friluftsområder, sunn mat, rent vann, god luftkvalitet og et godt arbeidsliv er også viktig. 

Folkehelse i kommunenes arealplanlegging

Areal er et knapphetsgode, og de beslutningene vi tar i dag vil påvirke kommende generasjoner. Derfor er kunnskapsbaserte helhetsvurderinger viktig. 

Naturviterne mener arealplanleggingen er et viktig redskap i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er viktig, men plan- og bygningsloven er kanskje en enda viktigere folkehelselov. Den skal sikre universell utforming og tilgangen til natur og grønne arealer. 

Nærturterreng motvirker sosiale helseforskjeller

Boligområdene må formes slik at de stimulerer til fysisk aktivitet. Ved å planlegge for god kollektivtransportdekning, sikrer man at mange går til og fra knutepunktene. Adskilte sykkelstier sikrer at flere sykler til og fra jobb og som mosjonsaktivitet. Grønne lunger og turområder i tettbygde strøk er viktig for å motivere til turgåing som lavterskelaktivitet. 

Nordmenn bruker naturen
I løpet av de siste 12 måneder:
  • 53 prosent har vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet
  • 78 prosent har vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet
  • 34 prosent har vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet ila. siste året
  • 36 prosent har vært på bær- eller sopptur
  • 42 prosent har vært på fisketur
  • 83 prosent trener eller mosjonerer minst en gang i uka
  • 35 prosent har vært på sykkeltur i naturen
  • 24 prosent har vært på tur i kano/kajakk/robåt
  • 7 prosent har vært på jakttur
(Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen, 2016)

Slik lavterskelaktivitet er særlig viktig for å motvirke sosiale helseforskjeller, samt for barn, gravide og eldre mennesker i utsatte områder med begrensede økonomiske ressurser (1). I en studie utført i Moss fant man ut at sosioøkonomiske indikatorer som lønn, utdanning, jobb, kulturell bakgrunn og antall barn ikke ser ut til å påvirke hvor ofte man går turer i nærområdet, til tross for at høy lønn og utdanning derimot henger sammen med hvor ofte man går turer i fjellet eller om man er med i organisert idrett (2). 

Dette er særlig viktig når vi vet at kvinner og menn med kort utdanning lever mellom fem og seks år kortere enn de med lang utdanning, og forskjellen er økende. Alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold henger også sammen med lav sosioøkonomisk status (3).

54 prosent mangler trygg tilgang til nærturterreng

I Norge har 59 prosent trygg tilgang til rekreasjonsareal og 46 prosent trygg tilgang til nærturterreng. Trygg tilgang betyr at det både skal være kort avstand og man skal ikke behøve å krysse sterkt trafikkerte veier. 

Med Norges 50 kvadratkilometer med sentrumssoner (4) der 41 prosent av arealet er brukt til boliger, 10 prosent til næring og tjenestyring, 18 prosent til annen bebyggelse og 16 prosent til vei (5), begynner det å bli trangt om plassen. For å sikre den viktige tilgangen til nære tur- og rekreasjonsområder må disse verdiene prioriteres høyt i kampen om arealene. 

Ren luft

Naturviterne mener

  • Planlegger- og naturviterkompetansen i kommunene må sikres for å styrke folkehelsearbeidet.
  • Folkehelse må løftes opp og praktiseres tydeligere som nasjonal interesse i kommunal planlegging.
  • Tilgang på natur og friluftsområdet er viktig folkehelse og livskvalitet for alle aldersgrupper.
  • Allemannsretten, som er sentral for å sikre folk tilgang til naturopplevelser, må bevares.
  • God arealplanlegging er forebyggende for folkehelsen i alle livsfaser, og har høy samfunnsnytte.
  • Folkehelsehensyn må ha forrang i kommunal planlegging skal det fungere mer helseutjevnende og helsefremmende enn i dag.
  • Folkehelsehensyn må få en like sterk stemme som utbyggere i arealplanleggingen.
  • Plan- og bygningsloven er en viktig folkehelselov.

Fra 1990 til 2017 har veitrafikken økt med 22,4 prosent. Likevel har utslippet av nitrogendioksider, svoveldioksid og en rekke andre forurensende gasser gått ned i den samme perioden (6), og luftkvaliteten er generelt bedre nå enn på 90-tallet (7).

Lokal luftforurensning fra veitrafikk, vedfyring og langtransporterte partikler er likevel en utfordring, særlig i perioder der værforholdene gjør at forurensningen hindres å stige i atmosfæren.

Mens veitrafikk, vedfyring, forbrenning, skipstrafikk og havneaktivitet og industri kan håndteres på nasjonalt nivå, kommer det også små partikler og gasser fra industriutslipp og skogbranner i andre land. Disse utfordringene må håndteres internasjonalt. 

Trygg mat og rent vann

I 2017 ble nærmere 9 000 dekar dyrket eller dyrkbar jord omdisponert til andre formål. Det er det laveste tallet i SSBs statistikk fra 2005 til 2017. I 2005 var tallet på nesten 18 000 dekar (8). 

Vern av matjord er viktig for å sikre tilstrekkelig produksjon i nærheten av der vi bor, og Naturviterne mener Norge ikke bør gjøre oss mer avhengige av importert mat enn det vi er i dag. 

I Norge har vi et generelt lavt nivå av rester fra plantevernmidler fra matproduksjonen. I den årlige undersøkelsen i Mattilsynets regi, i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), var det i 2016 registrert 14 overskridelser blant 1283 prøver fra norske butikkhyller. Ingen av matvarene som overskred grenseverdiene stammet fra norske gårder, og en stor andel av norskprodusert mat var helt uten rester fra plantevernmidler. 

Naturviterne mener

  • Sikring av rent vann, ren luft og trygg mat er viktig i folkehelsearbeidet.
  • God dyrevelferd og kontrolltiltak er viktig for å forebygge sykdommer fra matproduksjonen. Samfunnet må ta hensyn til at dyr og mennesker har felles helse. 

Funnene av plantevernmidler fra norskproduserte matvarer begrenset seg til jordbær og bygg, og overskred ikke grenseverdiene (9). 

Husdyrholdet i Norge har i økende grad blitt industrialisert over tid, men med en betydelig andel beite i semi-naturlige naturtyper. Ved å bruke de samme kyrne til både melk- og kjøttproduksjon, i tillegg til å fôre med en forholdsvis stor andel gras, er europeisk storfekjøtt blant de minst utslippsintensive når man ser på CO2-ekvivalenter (10). 

Vekstskifte med potet og grønnsaker anses som mulig på storparten av arealet med fulldyrket eng, noe som kan være aktuelt for å redusere utslippet av CO2-ekvivalenter (11). 

Stillhet

Stadig flere utsettes for støy, og får som følge av det redusert velvære. Støy er med på å påvirke folks helsetilstand. 

Vanlige plager som kan skyldes støy er søvnforstyrrelse, langvarig irritasjon, kortvarige fysiologiske forandringer som psykisk stress og forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og hjertesykdommer. Irritasjon og stress kan i tillegg medvirke til sykdomsutvikling (12). 

Ett av miljømålene er umulig å nå

I 2006 vedtok Stortinget at støyplagen skulle reduseres. Miljømålene er en ti prosent reduksjon innen 2020 i forhold til 1999, og antallet personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. 

I 1999 var 1,2 millioner mennesker bosatt slik at de var utsatt for støy på over 55 dB(A) fra veitrafikk. I 2014 var tallet nesten 1,9 millioner. Støyplageindeksen, som ikke tar hensyn til befolkningsveksten, viser at støyplagen likevel er redusert med åtte prosent i 2014 sammenlignet med 1999. Her nærmer vi oss miljømålet på ti prosent. Andelen utsatt for støy fra flytrafikk har økt 25 prosent i den samme perioden. Den generelle befolkningsveksten har vært 20 prosent i den samme perioden (13). 

Naturviterne mener

  • Støy er en stor folkehelseutfordring. Reduksjon av støy og sikring av stille områder må prioriteres i arealplanleggingen.

Andelen mennesker som er utsatt for innendørs støy på 38 dB eller mer har derimot økt med omtrent 20 prosent siden 2005 (14), og miljømålet på 30 prosent reduksjon vil ikke nås. 

Klima- og miljødepartementet har utformet retningslinjer for behandling av støy som kommunene bruker i arealplanleggingen, og tar for seg kommuneplanen, reguleringsplaner og bygg- og anleggsvirksomhet. Et sentralt virkemiddel i retningslinjene er temakart for støy. 

Store støybelastede arealer fra vindkraft

Vindkraftverk har et typisk planareal på to tusen kvadratkilometer, men fører til et tre ganger så stort støybelastet areal. Vindskygge i daler kan gjøre at støyen ikke maskeres av vind, og mye fjell og vann i grunnen reflekterer lyden. Ved Lista vindkraftverk opplever to tredeler av befolkningen som bor en kilometer fra vindkraftverket plager fra støyen. 

Nasjonal ramme legger opp til en økning av mengden fornybar energi i Norge, en økning som går vesentlig høyere enn estimatene for et økende kraftbehovet. Klimaeffekten er imidlertid usikker, siden lavere utslipp fra europeiske kraftverk svekker prisene på EUs klimakvoter slik at andre kvotepliktige aktører vil øke sine utslipp (15). Samtidig finnes det potensial til økt kraftproduksjon i de eksisterende vannkraftverkene, nye vannkraftverk er på trappene, solenergi gjør sakte men sikkert sitt inntog og energieffektivisering og bioenergi er i stand til å redusere kraftbehovet vesentlig. 

Klimaargumentet og utsikter for eksportinntekter er vel og bra, men naturverdiene, friluftslivet og folkehelsen som følger med må veie tungt i vurderingene rundt etablering av nye vindkraftverk. 

Et nytt kosthold?

I det medisinske tidsskriftet The Lancet kunne vi i januar 2019 lese en den mye omtalte rapporten «Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems» (16). 

Kobler sunn kost og bærekraftig produksjon

Rapporten kobler sammen folkehelse og bærekraft. Den forsøker å løse en de store problemene rundt kosthold i verden. I dag er majoriteten av verdens befolkning enten overvektig eller underernært, samtidig som store landbruksarealer brukes til å produsere hovedsakelig dyrefôr og biodrivstoff. Landbruket er en stor faktor bak klimaendringer, arealendringer, tap av naturmangfold, vannforbruk og overforbruk av fosfor. 

28 prosent er overvektige (BMI på 27 eller mer)

Rapportens løsning innebærer en stor økning i produksjon av blant annet grønnsaker, frukt, nøtter, bønner og fisk, og en kraftig reduksjon av rødt kjøtt. Ifølge rapporten er en transformasjon i matveien helt nødvendig for å nå bærekraftmålene og målene i Parisavtalen, i tillegg til en bedre folkehelse på verdensbasis. Omleggingen fører også med seg et annet mønster av eksport og import på en slik måte at hele verden får tilgang til den rette fordelingen av kjøtt, fisk, korn, nøtter, grønnsaker og frukt etter hvor det er mest bærekraftig å produsere matvarene.

Ifølge Eat-Lancet-kommisjonen bør målet være et kjøttinntak på 14 gram om dagen. (Foto: Eat Foundation)

Nye muligheter for Norge?

Leder av Eat-Lancet-kommisjonen, Professor Johan Rockström fra Stockholm Resilience Centre, sa ved lanseringen at Norge med sitt gode utgangspunktet for kjøttproduksjon selv bør kunne dekke det nasjonale behovet for kjøtt samtidig som vi eksporterer kjøtt til andre land. I rapporten er norsk kjøtt og måten det produseres på nevnt som et eksempel til etterfølgelse for andre land. Han mener også at den store andelen fisk kan bety en ny renessanse for norske fiskerier. 

Dagens kostråd fra helsedirektoratet harmonerer allerede i noen grad med Eat-Lancet-rapporten. Vi anbefales et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, samt salt og sukker (17). 

En eventuell endring i kostholdet betyr en endring i produksjonslinja og den globale handelen. En sterk satsing i blå sektor gjør oss bedre rustet til et framtidig kosthold med større andel produkter fra fjordene og havet. Naturviterkompetansen må settes i førersetet når fisken skal høstes bærekraftig, når tare- og algedyrking er i full fremmarsj langs norskekysten og når oppdrettsnæringen skal bli mer bærekraftig for å gi rom for vekst. Det samme gjelder når kjøttet skal produseres så bærekraftig som mulig. 

«Inn på tunet» og «grønn omsorg»

Inn på tunet eller grønn omsorg er navn som brukes om et tilbud der man bruker dyr og natur for å hjelpe og rehabilitere mennesker i en vanskelig livssituasjon. Gårdsarbeid kan bidra til en meningsfull hverdag innenfor psykisk helsevern, rusomsorg, kriminalomsorg og eldreomsorg. Det øker aktivitetsnivået hos pasientene sammenlignet med andre institusjoner og pasientene bidrar til samfunnet, samtidig som helsepersonell kan være tilgjengelig (18). 

Naturviterne mener

  • Naturviterkompetansen vil heve kvaliteten på tilbudet av grønn omsorg.
  • Inn på tunet-tilbydere må få bedre økonomisk forutsigbarhet og mer langsiktige oppdragsavtaler.
  • Forskningsinnsatsen på effekten av grønn omsorg må styrkes.

Lovende effekter har blitt funnet for såkalt «green care farming» eller deler av konseptet for barn og unge, barn med ADHD, ulike psykiske lidelser, narkotika- og alkoholavhengige, personer med lærevansker og eldre med demens (19,20).

Grønn omsorg kan være del av det forebyggende og det behandlende helsearbeidet, og Naturviterne mener derfor det bør bli en økt bevissthet blant leger, politikere og i befolkningen generelt om grønn omsorg. Vi trenger gode rammevilkår for de som tilrettelegger for gårdsbruk og annen dyre- og naturbasert behandling av menneskelige lidelser. Naturviterkompetansen vil kunne heve kvaliteten på tilbudet. 

Medisiner og vaksiner

En rekke sykdommer kan forebygges gjennom god arealplanlegging og annen forebyggende helsearbeid. Andre sykdommer bekjempes gjennom vaksinering og medisinering. 

Den naturvitenskapelige kompetansen spiller en viktig rolle i utviklingen av medisiner og vaksiner. I Norge har vi blitt dyktige på bioprospektering særlig i det marine miljøet. Organismer fra havet kan tenkes å være effektive medisiner mot sykdommer eller nyttig i forskning og utvikling av medisiner. 

Naturviterne mener

  • Arbeidet mot antibiotikaresistens er en felles utfordring og må prioriteres.

Et kjent eksempel er Penicillin som kommer fra muggsoppen, eller rettere sagt den frisporede konidiesoppen, Penicillium chrysogenum. Et mindre kjent, men nyere og mer relevant, eksempel er enzymet Cod UNG. Forskere i Tromsø fant enzymet i torskens tarm, og det selges nå for 25 millioner kroner per gram. Cod UNG er nyttig i genetisk diagnostikk og forskning. 

Å utvikle medisiner og vaksiner er et nitidig og kostnadskrevende arbeid, men er også livsviktig. Naturviterne mener derfor at bioteknologien og biomedisinen må få gunstige rammevilkår. 

Helsefremmende arbeidsliv

Sammenlignet med andre land, kan vi i Norge slå fast at mange er i jobb, mange er fagorganisert, vi har høyt lønnsnivå, høy produktivitet og høy utdanning. Mindre positive trekk er et høyt sykefravær og en høy andel som er varig avhengig av offentlig trygd (21). 

Unge sliter mer

I den siste kategorien finner vi en økende andel unge. Å komme inn i arbeidslivet ser ut til å ha blitt vanskeligere for de unge med lav utdanning. Andelen blant lavt utdannede unge som er i arbeid og utdanning har gått ned fra 74 prosent i 2008 til 64 prosent i fjor. Konkurransen om arbeidsplassene har hardnet til etter hvert som jobbene har blitt færre. Samtidig har andelen sysselsatte gått opp for unge med universitets- og høgskoleutdanning (22). 

  • 12 prosent av sysselsatte er i fare for å miste jobben
  • 4 prosent er utsatt for støv, gass eller damp mesteparten av tiden på jobb
  • 59 prosent arbeider sittende mesteparten av tiden. 35 prosent arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser.
  • 15 prosent har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager i løpet av det siste året
  • 21 prosent leser og svarer daglig på arbeidsepost utenom arbeidstid.
  • 14 prosent opplever at krav på jobb ofte eller alltid forstyrrer hjemmeliv og familieliv
  • 45 prosent har ofte eller alltid for mye å gjøre på jobb
  • 85 prosent føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt
  • 31 prosent av ansatte opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til
  • 9,8 prosent av befolkningen (alder 18-67) er uføretrygdet
(Kilde: SSB, levekårsundersøkelsen, 2016)

Friere bevegelse av både arbeid og kapital gjør at arbeidsoppgavene er mer utsatt for konkurranse. Dette kan bidra til å legge press på arbeidstakerne. Av de sysselsatte i Norge, står 12 prosent i fare for å miste jobben, ifølge SSBs levekårsundersøkelse (23). Mange opplever også høyt arbeidspress. 45 prosent sier de ofte eller alltid har for mye å gjøre, og 21 prosent leser og svarer daglig på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstiden. Dette kan være stressfaktorer som kan bidra til mistrivsel og helseproblemer. 

Mindre løft og mer stillesitting

Mens ti prosent løfter minst 20 kg fem eller flere ganger om dagen, arbeider 59 prosent stillesittende mesteparten av tiden. 

Fra SSBs levekårsundersøkelse kan vi se at de psykososiale arbeidsmiljøet ikke ser ut til å ha bedret seg nevneverdig siden undersøkelsen spede barndom i 1996. Forholdet mellom ansatte og ledelse oppleves ofte eller av og til dårlig av 31 prosent av arbeidstakerne. To prosent mobbes jevnlig, fire prosent utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet jevnlig og fire prosent har blitt utsatt for vold i løpet av tolv måneder.

Sykefravær betyr ikke nødvendigvis sykdom. Jobber du et sted hvor du føler deg verdsatt, er terskelen for sykefravær høyere. 

Selvbestemmelse reduserer sykefraværet

En gjennomgang av 131 studier, publisert i Idunn i 2016, fant sterk evidens for at selvbestemmelse, variasjon, evneutnyttelse, kontroll over arbeidstiden og positivt sosialt klima reduserer risikoen for sykefravær, mens høye krav, lite kontroll, mobbing og trakassering øker risikoen (24).  

Naturviterne mener

  • Arbeidsplassen, arbeidsmiljø og det organiserte og regulerte arbeidsliv er viktig for folkehelsen. Synkende organisasjonsgrad i Norge og økt bruk av midlertidig ansatte, kan svekke folkehelsen.
  • Reell medbestemmelse på arbeidsplassen er viktig også i et folkehelseperspektiv.

Inkluderende arbeidsliv (IA) er en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet – der partene i arbeidslivet inkluderer deg som arbeidstaker, oss som fagforening samt arbeidsgiveren og eventuelt arbeidsgiverorganisasjonen. Formålet er å forebygge sykefraværet og frafallet gjennom å bygge et bedre arbeidsmiljø tilpasset alle. Dette arbeidet er viktig for å få ned sykefraværet, og har gitt resultater vi skal bygge videre på. 

 

 

Litteratur

1.     Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025 [Internett]. WHO Europe; 2017 [sitert 26. april 2019]. Tilgjengelig på: http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/physical-activity-strategy-for-the-who-european-region-20162025

2.     Rybråten S, Skår M, Nordh H. The phenomenon of walking: diverse and dynamic. Landsc Res. 2. januar 2019;44(1):62–74.

3.     Folkehelserapporten [Internett]. Folkehelseinstituttet. [sitert 7. mai 2019]. Tilgjengelig på: http://www.fhi.no/nettpub/hin/

4.     Aktivitet i sentrumssoner [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealsentrum/aar/2018-11-29

5.     Arealbruk i tettsteder [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar/2019-02-26

6.     Utslipp til luft [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-endelige/2018-12-11

7.     Luftforurensning [Internett]. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/

8.     Kommunal forvaltning av landbruksarealer [Internett]. ssb.no. [sitert 29. april 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/aar/2018-06-18

9.     Hanne Marit Gran, Randi Iren Bolli, Agnethe Christiansen, Kari Stuveseth. Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2017 [Internett]. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO); 2017. Tilgjengelig på: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/rapport_rester_av_plantevernmidler_i_naeringsmidler_2017.31317/binary/Rapport_Rester%20av%20plantevernmidler%20i%20n%C3%A6ringsmidler%202017

10.     Gerber Pierre J, Steinfeld Henning, Henderson Benjamin, Mottet Anne, Opio Carolyn, Dijkman Jeroen, mfl. Tackling climate change through livestock : a global assessment of emissions and mitigation opportunities / Pierre Gerber, Henning Steinfeld, Benjamin Henderson, Anne Mottet, Carolyn Opio, Jeroen Dijkman, Alessandra Falcucci and Guiseppe Tempio. Food and Agriculture Organization of the United Nations Rome; 2013. xxi, 115 pages :

11.     Mittenzwei K, Milford AB, Grønlund A. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge [Internett]. NIBIO; 2017 aug [sitert 7. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

12.     Lyd og støy [Internett]. [sitert 13. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/tema/stoy/lyd-og-stoy/

13.     Flere nordmenn utsatt for støy [Internett]. ssb.no. [sitert 6. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/flere-nordmenn-utsatt-for-stoy

14.     Nasjonale mål [Internett]. [sitert 13. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/

15.     Krogvold J, Aabøe AM, Willumsen V, Arnesen F. Norsk vindkraft og klimagassutslipp [Internett]. 2019 [sitert 13. mai 2019]. Report No.: 18. Tilgjengelig på: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_18.pdf

16.     Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, mfl. Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet. 2. februar 2019;393(10170):447–92.

17.     Kostrådene - Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostradene

18.     Bruin S de, Boer B de, Beerens H, Buist Y, Verbeek H. Rethinking Dementia Care: The Value of Green Care Farming. J Am Med Dir Assoc. 1. mars 2017;18(3):200–3.

19.     Elings M. Effects of care farms: Scientific research on the benefits of care farms for clients [Internett]. Wageningen: Plant Research International, Wageningen UR; 2012 [sitert 14. mai 2019] s. Tilgjengelig på: https://library.wur.nl/WebQuery/wurpubs/450976

20.     Berget B, Ingvild Skarsaune MSc DrM, Ekeberg Ø, Philos BOBD. Humans with Mental Disorders Working with Farm Animals. Occup Ther Ment Health. 5. april 2007;23(2):101–17.

21.     Arbeidsmarkedet i tall og fakta - Arbeidslivet.no [Internett]. [sitert 14. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Arbeidsmarkedet-i-tall-og-fakta/

22.     Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning [Internett]. ssb.no. [sitert 14. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/tyngre-vei-inn-pa-arbeidsmarkedet-for-unge-med-lav-utdanning

23.     SSB. Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen [Internett]. ssb.no. 2017 [sitert 14. mai 2019]. Tilgjengelig på: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar/2017-06-27

24.     Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C. Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskr Velferdsforskning. 20. mai 2016;19(02):179–99.

Laster kommentarfelt ..