Alt om arbeidskontrakten din

Sjekk dette før du signerer arbeidskontrakten

Som ansatt har du krav på en arbeidskontrakt.

Hva som *skal* stå i denne er bestemt av blant annet arbeidsmiljøloven, mens hva som *bør* stå er situasjonsbetinget. 

• Arbeidsavtale skal inngås i alle arbeidsforhold. Den skal være skriftlig og foreligge senest én måned etter at arbeidsforholdet begynte, eller umiddelbart hvis arbeidsforholdet varer under én måned
• Arbeidsavtalen skal minimum inneholde følgende opplysninger:
  • partenes identitet
  • arbeidsplassen
  • beskrivelse av arbeidet eller tittel, stilling eller arbeidskategori
  • tidspunktet for når arbeidsforholdet starter
  • forventet varighet og grunnlaget for ansettelsen dersom arbeidsforholdet er midlertidig
  • eventuelle prøvetidsbestemmelser (inntil seks måneder)
  • din rett til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet
  • oppsigelsesfrister
  • startlønn og eventuelle tillegg og andre godgjørelser som ikke inngår i lønnen (inkl. pensjon) og utbetalingsmåte og -tidspunkt
  • når og hvor lenge du skal jobbe daglig og ukentlig
  • lengden på pauser
  • avtale om særlig arbeidstidsordningt
  • opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, og eventuelt tariffpartene hvis avtalen er inngått av parter utenfor virksomhe

Hvordan fungerer en arbeidskontrakt?

Arbeidsavtalen regulerer rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Den kan for eksempel si at du skal jobbe 37,5 timer i uka, at 12 % av lønna settes av til feriepenger eller at bedriften har avtalefestet pensjonsordning.

Det er arbeidsgiveren som er ansvarlig for at en arbeidskontrakt er på plass. Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidskontrakten er som regel utformet slik at den regulerer mye selv, men også henviser til lover, forskrifter eller tariffavtale. Den kan for eksempel si at du har krav på ferie i henhold til ferieloven eller en tariffavtale.

Prøvetid

Prøvetid på inntil seks måneder er vanlig,  og om det er prøvetid og hvor lenge den varer må du ha skriftlig fra første stund.

Arbeidsgiveren kan ikke bestemme seg for at du er på prøvetid underveis, og dersom arbeidsgiver ønsker å forlenge prøvetiden, må muligheten være definert i arbeidskontrakten. Det kan avtales maks seks måneder prøvetid. Hvis det avtales kortere prøvetid enn seks måneder, kan du og arbeidsgiver bli enige om at prøvetiden forlenges opp til seks måneder.

Arbeidsgiver har også en ensidig adgang til å forlenge den utover seks måneder hvis du har hatt gyldig fravær i den opprinnelige prøvetiden, dersom denne muligheten står i kontrakten og du har blitt varslet først. 

Husk også at prøvetiden ikke bare er til for arbeidsgiveren. Den er også til for at du skal kunne prøve ut arbeidsplassen, og ha mulighet til å lettere bytte jobb hvis arbeidsplassen ikke lever opp til dine forventninger.

Ferie og feriepenger

Både hvor lang ferie du har og hvor stor feriepengesats du har bør komme fram i arbeidskontrakten.

Etter ferieloven får du fire uker og én dag ferie, men det er vanlig at tariffavtalen eller arbeidskontrakten byr på fem uker. I sistnevnte tilfelle utgjør feriepengene 12 % av lønna du har fått utbetalt året før, for å dekke ferien; en naturlig utvidelse av de 10,2 % du får hvis ferieloven regulerer ferien.

Ofte er det tariffavtalen eller arbeidsavtalen som angir når feriepengene utbetales, men det er en akseptert praksis i Norge at man får utbetalt feriepengene i juni måned, og ikke når man avvikler ferien slik ferieloven sier.

Arbeidstid og overtid

Vanlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven er 40 timer i uka, men for svært mange er arbeidstiden i Norge i dag 37,5 timer i uka, altså 7,5 timer om dagen. 

Ofte står det i arbeidskontrakten at du som ansatt må påregne overtidsarbeid. Du har rett på overtidsbetaling når du jobber mer enn de arbeidstimene du skal jobbe i uka eller per dag.

Det er lurt å få avklart om man har rett på overtidsbetaling. Det har du nemlig ikke hvis du har en såkalt «særlig uavhengig stilling», og det er ikke uvanlig at arbeidsgivere påstår at stillinger er av den arten.

Arbeidsgiver kan ikke uten videre bestemme at stillingen din er en særlig uavhengige stilling, og det nytter heller ikke at du og arbeidsgiveren er enig i dette.

Vår erfaring er at unntaksbestemmelsen brukes i større utstrekning enn det loven gir grunnlag for. Vi mener blant annet at det er sjeldent slik at nyutdannede har en jobb hvor de er så selvstendige og uavhengige at de kan plasseres inn i denne stillingskategorien.

Lønn ved sykdom og foreldrepermisjon: Du bør sjekke om du har rett til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon, da NAV bare dekker opp til 6 G i slike tilfeller. Mange bedrifter betaler full lønn, over 6 G, enten som en administrativ ordning eller i henhold til tariffavtale.  

Be om hjelp – vi i Naturviterne har ekspertene:  

Send arbeidskontrakten til oss for gjennomlesing, slik at vi kan sjekke om det er ting medlemmene burde ta opp med arbeidsgiver før de signerer. Lenke til spor der det står om at vi kan kontaktes  

Medlemmer kan benytte kontaktskjema og få hjelp: