Ofte stilte spørsmål

Lokale lønnsforhandlinger er lønnsforhandlinger som foregår på den enkelte arbeidsplass, som regel mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Naturviterne er en varm forkjemper for lokale lønnsforhandlinger, og mener dette er en mer riktig måte å fordele lønn på enn gjennom sentrale forhandlinger. I lokale forhandlinger er utdanning, kompetanse, oppnådde resultater, ansvar og innsats ofte kriterier som legges til grunn for forhandlingene. I tillegg vil virksomhetens økonomi eller konkurransesituasjon også være relevant.   

Som arbeidstaker har du ingen lovfestet rett til lønnsopprykk, og dette er sjelden også regulert av den individuelle arbeidsavtalen. Det er likevel en underliggende forventning både hos arbeidstaker og arbeidsgiver om at man skal ha en lønnsutvikling. Gjennom tariffavtaler har man etablert bestemmelser knyttet til hvordan lønnsforhandlinger skal foregå, og også i bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtaler er det som oftest regulerte ordninger rundt dette.

Ja! Nesten uten unntak er det mulig å forhandle på den tilbudte lønnen, og dette er noe vi anbefaler alle å prøve på. Er du kommet i den posisjon at du er tilbudt en jobb, er det fordi arbeidsgiver vil ha akkurat din kompetanse. Dette setter deg i en god forhandlingssituasjon. Arbeidsgiver har som regel ett visst spillerom i hva de kan tilby deg i lønn, og ofte har de mulighet til å strekke seg litt mer enn sitt første tilbud. Du har heller ingen ting å tape på å prøve å forhandle opp lønnen. Det verste som kan skje er at arbeidsgiver sier nei, og du må ta stilling til om det opprinnelige lønnstilbudet er godt nok. Mange vegrer seg for å forhandle på lønn når en er tilbudt en ny jobb, men erfaringsmessig er dette en av de beste mulighetene man har til å få til et lønnsløft.

Det enkle svaret er ja. Nye eller endrede arbeidsoppgaver er ofte en legitim grunn til å kreve høyere lønn, og de fleste tariffavtaler har også forhandlingsbestemmelser spesifikt knyttet til dette. Hvor gode muligheter du har for et lønnsløft avhenger både av omfanget og nivået av de nye arbeidsoppgavene, og om summen av endringene er å anse som vesentlige. Hvor grensen for om en endring er vesentlig eller ikke, er vanskelig å fastslå, men en tillitsvalgt eller noen i fra Naturviternes sekretariat kan bistå i vurderinger knyttet til dette. Om konklusjonen er at endringene av arbeidsoppgavene ikke er av en slik karakter at de umiddelbart gir høyere lønn, så kan de være gode tilleggsargumenter i de ordinære lønnsforhandlingene.

Hvilke rettigheter du har avhenger av hvor du har søkt jobb. Arbeidsmiljøloven kap 13 har strenge krav knyttet til diskriminering, som gjelder i alle sektorer og for alle stillinger. Disse bestemmelsene er dog ikke knyttet til kvalifikasjonsvurderinger, og i privat sektor står man fritt til å ansette en kandidat som ikke objektivt sett er den best kvalifiserte. For stillinger i offentlig sektor gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som sier at den best kvalifiserte kandidat skal tilsettes.

Sivilombudsmannen har i flere uttalelser uttrykt kvalifikasjonsprinsippet slik: Siktemålet i en tilsettingssak er i alminnelighet å finne frem til den søkeren som etter en helhetsvurdering må anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. For øvrig vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlig skikkethet.

Om du mener deg forbigått ved en tilsetting er det å anbefale å først be om en begrunnelse fra arbeidsgiver om hvorfor du ikke er innstilt/tilbudt stillingen. Med bakgrunn i den begrunnelsen kan man gjøre en vurdering på om det er ønskelig og formålstjenlig å forfølge saken med en klage til Sivilombudsmannen. Sekretariatet kan bistå i en slik vurdering og kan i enkelte saker også bidra i å fremme en klagesak. 

Som hovedregel mener Naturviterne at du har krav på å få kompensert reisetiden når deltar på kurs/konferanser/arrangement som er arbeidsrelatert og godkjent av arbeidsgiver, men det anbefales å klargjøre dette med arbeidsgiver i forkant av reise, da dette erfaringsmessig er noe det er ulike syn på. I arbeidsmiljøloven er det ikke en egen bestemmelse rundt reisetid. Det skilles kun mellom arbeidstid (den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver) og arbeidsfri (den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver). Hvorvidt reisetid er å definere som arbeidstid eller arbeidsfri kan i enkelte tilfeller være uklart og dermed en kime til diskusjon. I enkelte tariffavtaler er det derfor tatt inn egne bestemmelser som særskilt regulerer reisetid og kompensasjon knyttet til det. 

Alle arbeidstakere har i utgangspunktet en lovfestet rett til fleksibel arbeidstid, så lenge dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som er en vesentlig ulempe for virksomheten må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men må være av betydelig art for at arbeidstaker kan nektes fleksibel arbeidstid. 

Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid. Overtid er tillat dersom det er et særlig og tidsbegrenset behov for det. Så lenge du ikke er ansatt i en ledende eller særlig uavhengig stilling har du krav på et overtidstillegg for dette arbeidet. Hvor stort overtidstillegg du har krav på avhenger av omfanget og tidspunkt for overtidsarbeidet og er regulert i arbeidsmiljøloven og i tariffavtaler.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at en normal fulltids arbeidsuke er 40 timer, mens det i virksomheter som er omfattet av tariffavtale som regel er 37,5 timer i en normal arbeidsuke. Likevel er det svært mange måter å organisere arbeidstiden på og vi anbefaler å kikke på Arbeidstilsynets nettsider om arbeidstid, eller ta kontakt med sekretariatet om du har spørsmål knyttet til arbeidstid