Til innhold

Slik hjelper vi deg i arbeidslivet

Våre tjenester er skreddersydd for å hjelpe deg i ditt arbeidsforhold. Er du i en situasjon med permittering, nedbemanning, omstilling, lønnskutt, andre typer spørsmål om lønn o.l. så er vi der for å gi råd og bistand. Sjekk hvordan vi kan hjelpe deg.

Spørsmål og svar:

Hva gjelder ved permitteringer?

Stortinget har vedtatt endringer i permitteringsregelverket:

  • Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager
  • Staten dekker "full" lønn fra dag 3 t.o.m dag 20, begrenset oppad til 6G *
  • Dagpengegrunnlaget økes til 80 % av tidligere lønn opp til 3G (kr 299 574) og 62,4 % av grunnlaget over 3G og opp til 6G (kr 599 148)
  • Ventedager for dagpenger er fjernet
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75G (kr 74 893)
  • Man må være permittert i minst 40 % for å ha rett på dagpenger

* Ytelsen fra NAV utbetales for de første 18 ukedagene (dvs. dagene mandag–fredag) etter at arbeidsgiverperioden er avviklet, og ikke kun for de dagene man jobber slik som arbeidsgiverperioden. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte. Dette betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb, for eksempel to dager i uken, får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber full tid. Også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter og permitterte over 67 år vil få lønnskompensasjon i 18 dager. Se pressemelding: Lønnskompensasjon til permitterte.

Se utfyllende info om midlertidige endringer i permitteringsregelverket her >>

Se nye regler om permitteringer som gjelder fra 01.11.20 her >>

Jeg er student og har blitt permittert fra deltidsjobb. Hva har jeg krav på?

Som student med deltidsjobb har du rett til lønn av arbeidsgiver i 2 dager, etter at permitteringen trådte i kraft. Staten dekker deretter "full" lønn fra dag 3 til og med dag 20.

Les mer om hvordan vi bistår studenter, om studentenes krisepakke m.m.

Hva innebærer en avtale om frivillig lønnskutt?

En avtale om frivillig lønnskutt er en avtale om nedgang i de ansattes lønn og krever samtykke fra deg som arbeidstaker. De tillitsvalgte i virksomheten din kan ikke forplikte deg til å godta et lønnskutt. 

Et lønnskutt bør alltid være midlertidig og bør ikke aksepteres med mindre virksomhetens økonomi er truet. Et lønnskutt skal alltid drøftes med de tillitsvalgte i virksomheten. Selv om de ikke kan samtykke på dine vegne til kutt i din lønn, kan det være praktisk at de tillitsvalgte forhandler fram en avtale om lønnskutt med arbeidsgiver som de eventuelt kan anbefale den enkelte å godta. Det bør settes opp en protokoll fra drøftingene om forutsetningene for lønnskuttet. Av protokollen bør det blant annet gå fram at:

  • lønnskuttet skal være midlertidig og for hvilken periode lønnskuttet foretas
  • det ikke skal foretas permitteringer eller oppsigelser i perioden lønnskuttet varer
  • et eventuelt overskudd i virksomheten i perioden lønnskuttet varer skal tilbakebetales til de ansatte

Dersom du ikke samtykker til lønnskutt kan du risikere at arbeidsgiver sier opp din nåværende arbeidskontrakt og tilbyr deg en arbeidskontrakt med ny lavere lønn (såkalt endringsoppsigelse). Men dette krever saklig grunn og det skal mye til. Du har uansett krav på full lønn i oppsigelsestiden, som også gjelder ved endringsoppsigelser. 

Ta kontakt med Naturviternes sekretariat om du har spørsmål angående lønnskutt.

Kan jeg kreve hjemmekontor?

  • Myndighetene oppfordrer på det sterkeste at alle som kan skal ha hjemmekontor. Arbeidsgivere bør etterleve oppfordringen.
     
  • Rent juridisk kan man som utgangspunkt ikke ensidig kreve hjemmekontor uten avtale med arbeidsgiver. Man kan heller ikke velge å jobbe hjemmefra med mindre det er avtalt med arbeidsgiver.
     
  • Vi oppfordrer likevel arbeidsgivere til, så langt det lar seg gjøre, å innfri ønsket om hjemmekontor, slik at alle kan være med på den nasjonale dugnaden. Nektelse bør ha en saklig begrunnelse.
     
  • Det er kun verneombudet som har en særskilt rett til å overstyre arbeidsgiver ved å beslutte midlertidig stenging av arbeidsstedet dersom det er umiddelbar fare for ansattes liv eller helse som ikke kan avverges på annen måte. En slik beslutning må både arbeidsgiver og de ansatte etterleve inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar hjemmekontor?

  • Situasjonen tatt i betraktning, hvor det er konkrete behov for å forebygge smittespredning ved å stenge et arbeidssted midlertidig har arbeidsgiver styringsrett til å be ansatte om å arbeide hjemmefra eller på annet sted dersom det er mulig å utføre arbeidet utenfor stedet/lokalet som stenges.
     
  • Slike midlertidige tiltak må diskuteres med de tillitsvalgte. Det vil i utgangspunktet ikke være saklig grunn til å motsette seg en midlertidig ordning med hjemmekontor hvis reglene praktiseres likt for ansette som har mulighet til å jobbe hjemmefra.

Om sykepenger o.l.

  • 20. mars ble det vedtatt en midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.
     
  • I pressemelding av 20.03.2020 skriver regjeringen at det utarbeides nye regler nå. Disse reglene vil også gjelde for frilansere og selvstendig næringsdrivende, slik at NAV utbetaler sykepenger allerede fra fjerde dag for disse gruppene også, mot tidligere fra dag 17. Reglene vil gjelde fra og med mandag 16. mars skrives det i pressemeldingen. Regjeringen jobber med en refusjonsordning som vil komme på plass så fort som mulig. Forskriften er foreløpig ikke endret. Les pressemeldingen: Regjeringens pressemelding av 20. mars 2020.
     

  • Stortinget har foreslått regelendringer som medfører at arbeidsgiverperioden i koronatilfellene skal reduseres fra 16 til 3 dager.

  • Retten til sykepenger og reglene for sykemelding er som før. Man må være arbeidsufør som følge av sykdom for å ha rett til sykepenger. Arbeidstakere som er blitt smittet av koronaviruset har således rett til sykepenger på vanlig måte. Det samme gjelder situasjoner der en lege har vurdert at du må holdes isolert fordi du kan være smittet av koronaviruset.

    Du kan da bruke egenmelding eller sykmelding.

    NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse i tilfeller der du har eller antas å ha koronaviruset. Den som sykmelder må ut fra en faglig forsvarlig vurdering vurdere hvordan undersøkelsen skal foregå. Dette inkluderer også situasjoner der du blir satt i karantene fordi noen i din husstand er syk av viruset. Du må da likevel ha en sykmelding fra legen skriver NAV: Info fra NAV om sykemeldinger ifm korona.
     
  • NAV har 13. mars 2020 lagt til grunn at krav på sykepenger som hovedregel kan dokumenteres ved egenmelding.
     
  • Regjeringen skriver følgende i pressemelding av 20.03.2020:

    • NAV har i dag et krav om legeerklæring for å akseptere sykmelding. Når folketrygden/NAV nå går inn og betaler for korona-relatert sykefravær fra dag fire, vil det med det vanlige regelverket bety at egenmeldinger ikke kan brukes. Derfor får NAV i dag (20. mars) hjemmel til å fravike kravet om legeerklæring.

      Et viktig budskap til arbeidsgivere er derfor at kortere arbeidsgiverperiode ikke innskrenker dagens adgang til bruk av egenmelding.

      I praksis betyr dette at arbeidsgivere kan godta egenmelding for hele den nåværende arbeidsgiverperiode på 16 dager i trygg forvissning om at NAV senere ikke vil nekte å refundere sykepengene fordi arbeidstakeren brukte egenmelding framfor legeerklæring.

Sykepenger ved smittefare o.l.

  • Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger. 
  • Arbeidstakere og arbeidsgivere oppfordres til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen. 
  • Pasienter som er i risikogruppen for å bli smittet, har heller ikke automatisk rett til sykepenger. Dette gjelder for eksempel pasienter som isolerer seg i hjemmet på grunn av smittefare uten at de selv er syke, smittet eller pålagt karantene. Disse pasientene har ikke rett til sykepenger. De oppfordres til å ta kontakt med arbeidsgiveren sin for å finne løsninger. 

Les mer om dette på nav.no: Info om legeerklæring m.m.

Hvilke rettigheter har jeg ved stengte skoler og barnehager?

  • Reglene om bruk av omsorgsdager er endret med virkning fra og med mandag 16.03.2020, jf. Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020.
     
  • Foreldre med barn som er 12 år eller yngre (ved kronisk sykt barn eller barn med funksjonshemning frem til barnet fyller 18 år) vil ha rett til omsorgspenger for å være hjemme med barn når skoler og barnehager stenger. Dette gjelder i tillegg til de situasjonene som er beskrevet i folketrygdloven § 9-5.
     
  • Antall omsorgsdager dobles for kalenderåret 2020. Dette gjelder både for foreldre med ordinær kvote på 10 dager og for dem som har utvidet kvote.
     
  • Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger til 3 dager, deretter dekkes det resterende av NAV. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra NAV for det antall dager som overstiger tre. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.
     
  • Dette gjelder også selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ventetiden er redusert fra 10 dager til 3 dager. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.

    Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for ett kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med første fraværsdag.
     
  • Det er mulig å ta ut enkelttimer eller halve dager med omsorgspermisjon, men så lenge dette ikke er regulert i tariffavtale eller permisjonsreglement,  vil det være opp til arbeidsgiver å godkjenne dette. I staten er dette regulert i Hovedtariffavtalen § 20 (3): «Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene etter nr. 1 og 2.». Dersom du ønsker fleksibel uttak av omsorgsdagene anbefaler vi at du på forhånd avklarer dette med arbeidsgiver. Aksepterer ikke arbeidsgiver et fleksibelt uttak vil avvikling som enkelttimer eller halve dager telle som en hel omsorgsdag.
     
  • Omsorgsdager kan nå overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av korona-pandemien. Dette fremgår av den midlertidige forskriften § 4-2. Dette gjelder i tillegg til overføringsmuligheter som allerede er gjeldende. Adgangen til overføring av praktiske årsaker er generell, men det oppfordres til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.
     
  • Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager». Les mer om dette hos NAV: Stengte skoler og barnehager gir rett til omsorgspenger.

NAV veileder og avgjør retten til sykepenger, dagpenger og omsorgspenger: Koronavirus: Hva gjelder i min situasjon?

Regjeringen har besluttet å gjenåpne barnehager fra 20. april og senest 27. april, og 1.–4. trinn i skolen og SFO fra 27. april. Etter barnehage- og skoleåpning vil det ikke lengre være mulig å bruke egenmelding for å få omsorgspenger for barn som må holdes hjemme fra åpne barnehager og skoler på grunn av koronaepidemien. Foresatte vil fortsatt ha rett til omsorgspenger dersom man har et barn som bør holdes hjemme av smittevernhensyn men må nå fremlegge legeerklæring. Legeerklæringen skal leveres til arbeidsgiver. Frilansere og selvstendig næringsdrivende skal levere legeerklæring til NAV. Kunnskapsdepartementet har laget en veileder om hvilke barn som bør holdes hjemme av særlige smittevernhensyn. Er barnet derimot friskt og du likevel velger å ikke sende barnet i barnehage eller på skole, når barnehager og skoler åpner igjen, vil det ikke gi rett til omsorgspenger.

Se pressemeldingen om gjenåpning av barnehager og skoler: Krever legeerklæring for omsorgspenger.

Om ferieavvikling i koronatider

Ferie som ennå ikke er fastsatt eller avtalt for 2020:

  • Arbeidsgiver har styringsrett på når ferien skal avvikles. Dette gjelder i hovedsak overført ferie, avtalefestet ferie og annen ferie utover hovedferieperioden på 3 uker.
  • Arbeidstaker kan kreve å få ta ut tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni - 30. september, med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om noe annet, jf. ferieloven § 7.
  • Arbeidstaker kan også kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.
  • Arbeidsgiver har en varslingsplikt på to måneder ved fastsetting av ferie, «såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.», jf. ferieloven § 6. annet ledd. Det er ikke avklart om korona er en slik «særlig grunn».
  • Denne varslingsplikten er en ordensregel, noe som betyr at fastsetting av ferie med mindre enn to måneders varsel ikke vil føre til ugyldighet.

Allerede fastsatt ferie for 2020:

  • Fastsatt ferie kan endres av arbeidsgiver "hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger", jf. ferieloven § 6, 3. ledd.
  • Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder: Dette betyr at arbeidsgiver må først prøve å skaffe vikar.
  • Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen.
  • Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har vurdert behovet for midlertidige endringer i ferieloven som følge av koronakrisen. Departementet har så vidt vi kan se ikke funnet det nødvendig med endringer da loven er tilstrekkelig fleksibel for å imøtekomme eventuelle særlige behov. Departementets svar kan leses her: Ferieloven - vurdering av behov for tiltak.

  • Koronapandemien i seg selv utgjør ikke en særlig grunn for en kortere frist, men konsekvenser av pandemien kan utgjøre en særlig grunn, og dette må vurderes konkret.
  • Etter departementets vurdering  vil den driftsmessige usikkerhet virksomheter opplever som følge av Covid-19, for eksempel knyttet til etterspørsel, tilgang på råvarer, bemanning mv., kvalifisere som særlig grunn etter ferieloven § 6 nr. 2.  

Har stipendiater og postdoktorer rett til forlengelse av åremålskontrakten?

Rett til forlengelse av åremålsstilling følger av Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Utgangspunktet her er at alle typer fravær som er hjemlet i lov eller tariffavtale, og som varer minst to uker sammenhengende, gir rett til forlengelse. Dette gjelder i første rekke sykefravær, foreldre-, omsorgs- og velferdspermisjoner.

  • Den nåværende koronasituasjonen gir i utgangspunktet ikke rett til forlengelse av åremålskontrakten for stipendiater og postdoktorer. 
  • Dersom du av ulike grunner ikke får jobbet med doktorgraden din nå anbefaler vi deg likevel å registrere og dokumentere det, og søke forlengelse.
  • Fra mandag 27. april vil imidlertid fagskoler, høyskoler og universiteter åpnes delvis. Utdanningsinstitusjonene åpner opp for noen utvalgte grupper. De som prioriteres er studenter, stipendiater og postdoktorer som skal fullføre løpet denne våren, og som er avhengig av utstyr og infrastruktur på studiestedet. Åpningen gjelder kun for de som trenger tilgang til øvingslokaler, laboratorier og ferdighetsrom for å fullføre innenfor matematisk-naturvitenskapelige-, teknologiske-, og helsefag.
  • Forutsetningen for delvis åpning er at smittevernfaglige hensyn blir ivaretatt. 

UiO har i samarbeid med andre universiteter utarbeidet en policy for håndtering av mulige forlengelser for stipendiater som følge av korona; les mer her. 

Når det gjelder finansiering så foregår det en dialog om dette mellom Universitets- og Høgskolerådet ( UHR) og  Kunnskapsdepartementet; les mer her.

Kan jeg studere mens jeg mottar dagpenger?

Fra 20. april til 1. september åpner regjeringen for at man kan kombinere dagpenger med opplæring: Alle som tar studiepoeng og ikke får støtte fra Lånekassen kan motta dagpenger.

  • Ordningen gjelder alle typer kurs og opplæring, og skal dekke alle permitterte og arbeidsledige dagpengemottakere med unntak av dem som får støtte fra Lånekassen.
  • Dette gjør det mulig for folk som fra før kombinerer jobb og utdanning, å fortsette opplæringen selv om de har mistet jobben eller er blitt permittert. De vil likevel kunne få utbetalt dagpenger.
  • Det vil fortsatt være krav om at den som tar utdanning og mottar dagpenger, også er aktiv jobbsøker. Dersom man får tilbud om jobb, må man være tilgjengelig. Dersom opplæringen ikke er ferdig før man starter i ny jobb, blir det opp til den enkelte arbeidstaker å enten kutte utdanningen eller fullføre i kombinasjon med å være i jobb.
  • Har man startet på et lengre utdanningsløp og fortsatt ikke fått jobb når ordningen opphører 1. september, må man regne med å måtte søke om å kombinere dagpenger og utdanning slik dagens unntaksregler tilsier.

Se pressemelding: Enklare å kombinere dagpengar med opplæring.

Kan jeg som selvstendig næringsdrivende søke om dagpenger? 

Som selvstendig næringsdrivende opparbeider du deg ikke rett til dagpenger av det du tjener. Du kan derfor ikke søke om dagpenger.

  • Du kan imidlertid søke om inntektssikring gjennom den nye kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som følge av koronasituasjonen. 
  • Den midlertidige kompensasjonsordningen dekker opptil 80 % av inntekten, begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff og omfatter bortfall av inntekt fra datoen 16. mars eller senere.
  • Grunnlaget for kompensasjonen beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt de siste tre inntektsårene: 
    • Har du f.eks. et gjennomsnitt på 600 000 kroner eller høyere, vil du få 80 % av 600 000 kroner. Med 16 dager som du må dekke selv, vil dagene som skal kompenseres i mars først begynne å løpe i april. (Se mer informasjon om søknadsfunksjonen på nav.no.)
  • Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel ut fra gjennomsnitt av inntekt som er rapportert til Skatteetaten via a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.

Hva bør jeg tenke på når jeg etterhvert skal tilbake til kontorarbeidsplassen?

Helsemyndighetene har anbefalt alle som har mulighet til det å benytte hjemmekontor. I perioden frem til de ansatte kan ta i bruk kontorene igjen, kan det være lurt å planlegge hvordan tilbakeføringen kan foregå på en gradvis og trygg måte. Se Arbeidstilsynets råd for tilbakeføring til arbeid hos kontorvirksomheter.
 

Ofte stilte spørsmål