Til innhold
Bli medlem i Naturviterne

Samfunnspolitisk plattform

– Vedtatt av Naturviternes landsmøte 11. mars 2021 –

Samfunnspolitisk plattform ligger til grunn for alt påvirkningsarbeid fra Naturviterne. 

Hovedmål

  • Synliggjøre naturviterkompetansen
  • Naturvitenskap og naturviterkompetanse er grunnlaget for en bærekraftig utvikling og må brukes i beslutninger og praktisk gjennomføring

Bærekraft er biologisk, økonomisk og sosial utvikling som ikke ødelegger framtidig handlingsrom. Samfunnsutviklingen må skje innenfor naturens tålegrense. Etiske vurderinger skal vektlegges. FNs bærekraftsmål ligger til grunn for Naturviternes samfunnspolitikk.

Arbeidslivet er en viktig arena for gjennomføring av bærekraftige løsninger. Naturviterne vil bringe inn vår kompetanse og politikk på alle nivåene for samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Høy kompetanse og lokalkunnskap er nødvendig for god gjennomføring innen alle områder.

Samfunnsendringer

  • Oppslutning om nødvendige og krevende samfunnsendringer er avhengig av fortsatt høy tillit i det norske samfunn. Tillit mellom politikere og innbyggerne, og tillit til kunnskap må forsvares og vedlikeholdes. Kunnskapsgrunnlaget for bærekraftige beslutninger må nyttes og respekteres. Svekket tillit til kunnskap er en alvorlig utfordring for samfunnet.
  • Natur- og klimaendringer og et grønt taktskifte krever ansvarlig omstilling. Det må følges opp med kunnskapsbaserte politiske valg. Samfunnsendringer må være legitime og balanseres mellom økonomi, sosial aksept og biologi. Byrdene for samfunnsendringer må fordeles rettferdig og etter evne.
  • Massemedier under redaksjonelt ansvar er viktig for en balansert kunnskapsformidling. Dette har stor betydning for tillit og en åpen og sunn samfunnsdebatt.

Bioøkonomi

  • Norge må over til mer bioøkonomi og sirkulære løsninger, med bedre, bærekraftige og smartere produkter, mindre avfall og forurensing før den omdannes til energi, komposteres eller tilbakeføres til økosystemet på annen måte. Høstet ressurs må utnyttes maksimalt, høyt i verdikjeden, og biomassen må gjøre lengst mulig tjeneste i samfunnet før den forbrennes eller omdannes til energi. Fornybare råvarer, totalutnyttelse og livsløpsanalyse er tre hovedelementer i et mer bærekraftig bioøkonomisk samfunn. Lineær økonomi må erstattes med sirkulærøkonomi. Bruk og kast må erstattes av gjenbruk og ombruk.
  • Biomasseproduksjon fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk i Norge gir grunnlag for innovasjon og utvikling av nye produkter. Norge har naturgitte fortrinn gjennom store havområder, skog- og jordbruksressurser. Landet er fortsatt bebodd der ressursene ligger og vi har mye kunnskap om ressursforvaltning, bioteknologi, materialer og energi. Norge må sikre nasjonal kontroll og eierskap til jordbruk-, skogbruk- og havressurser slik at bioøkonomien gir verdiskaping i hele landet.
  • Kunnskap og erfaring fra ulike primærnæringer må samordnes bedre. Tettere samarbeid mellom primærprodusenter, industri og forskningsmiljøer i verdikjedene må bidra til innovasjon og utvikling av nye produkter og verdikjeder.
  • Verdien av natur må tillegges avgjørende vekt i samfunnsplanleggingen. Bedre verktøy for bærekraftig verdivurdering av naturgoder må utvikles.

Klima- og naturmangfold

  • Klima- og naturendringene, vår tids største utfordring for livet på kloden og menneskeheten, utfordrer vårt samfunn økologisk, økonomisk og sosialt. Klima- og naturendringer og klimatilpasning løses best i felleskap.
  • Klimautfordringene krever fagkunnskap og helhetlige løsninger for reduserte klimagassutslipp, økt CO2-binding, klimatilpasning og bruk av muligheter ved klimaendringer.
  • Norge har gjennom Paris-avtalen og i vår nasjonale klimalov forpliktet oss til kutt i klimagassutslipp. Utslippskutt og omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn betinger økt bruk av naturviterkompetanse.
  • Samfunnsplanlegging og økonomiske virkemidler må legge til rette for at det er enkelt å leve klima-, natur- og miljøvennlig.
  • Natur-, klima- og plankompetanse på alle nivåer må prioriteres.
  • Forebyggende tiltak mot flom og skred gir høy samfunnsnytte. Vi trenger et nasjonalt løft for mer forebyggende flom- og skredsikringsarbeid. Naturbaserte løsninger er varige og kostnadseffektive bidrag.
  • Vi må endre handlinger og holdninger for å nå målene om et lavutslippssamfunn. Klimaendringene fordrer et tett og gjensidig forpliktende partssamarbeid mellom myndighetene og fagbevegelsen. Natur- og klimahensyn må få en sentral plass i trepartssamarbeidet.
  • Biologisk mangfold må tas vare på. Naturgrunnlaget må sikres gjennom økt kartlegging, overvåking og kompetanseoppbygging for å få et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag ved inngrep og næringsutvikling. Verdiene i kulturlandskapet må ivaretas ved aktiv og bærekraftig arealbruk. FNs naturpanels anbefalinger og konvensjon om biologisk mangfold (Aichi-målene) er førende prinsipp.
  • Plast på avveie er en trussel mot biologisk mangfold på land og til havs. Bruk av plast må reduseres og erstattes med fornybare materialer.

Verdiskaping

  • Mennesket har alltid nyttiggjort seg av naturen. Verdiskaping og næringsutvikling fra naturgrunnlaget er fremtidsrettet. Naturbaserte næringer må utvikles innenfor bærekraftige rammer. Tilgang på og bruk av naturviterkompetanse må sikres for å utvikle næringene. Eiendomsretten er en bærebjelke for dagens økonomiske system og må sikres. Våre naturressurser må være underlagt norsk eierskap og styring. Naturbaserte næringer må ha stabile og forutsigbare juridiske og økonomiske rammevilkår. Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til nye klima- og naturvennlige bedrifter.
  • Norge må vedta en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Matproduksjon

  • Hav- og landbruk må sikres økonomiske rammer som bidrar til høy selvforsyningsgrad. Vern av matjord og fellesskapets eie av marine fellesressurser må grunnlovsfestes.
  • Nasjonalt jordvernmål må skjerpes. Det må innføres søknadsplikt til kommunene for opsjonsavtaler som gjelder jordbruksareal.
  • Matjord og beiteressurser må utnyttes til matproduksjon i hele landet. Norges kompetansefortrinn innen avl og helse på planter og dyr må vedlikeholdes og nyttes til klimavennlig husdyrproduksjon.
  • Naturviterne skal arbeide for redusert matsvinn.
  • Kommunal og regional landbruksforvaltning må sikres tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.
  • Landbruks-, fiskeri- og havbruksnæringen må være bærekraftig.

Skog

  • Et aktivt og lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig skogindustri har betydning for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet. Et kunnskapsbasert skogbruk representerer god sirkulærøkonomi, gir verdiskaping og ivaretar skogens flerfunksjonelle rolle for biologisk mangfold, rekreasjon, friluftsliv og folkehelse.
  • Tre er et fornybart og klimavennlig råstoff. Tre som byggemateriale er et bærekraftig alternativ til stål og betong. Bruken av tre til byggemateriale må erstatte mer klimaskadelige materialer.
  • Kommunal og regional skogforvaltning må sikres tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.
  • Naturviterne støtter frivillig kunnskapsbasert skogvern.

Bærekraftig naturbasert reiseliv

  • Naturbasert reiseliv gir lokal verdiskaping og må basere seg på helhetlig miljøtilnærming, bevaring av natur, kultur og miljø, og der miljøvennlig transport er en del av et bærekraftig reiseliv. Godt samspill mellom reiseliv og lokalsamfunn er sentralt.
  • Kommuner må få anledning til å vedta turistskatt/miljøavgift der det er lokal enighet om det. Midlene bør øremerkes investering og drift av tilrettelegging og infrastruktur som hindrer slitasje og verdireduksjon av naturverdiene. Turistskatt må ikke gå på bekostning av allemannsretten.

Energi

  • Norge må arbeide for å redusere sitt alminnelige energiforbruk, energieffektivisere og utvikle fornybar energiproduksjon. Vi må prioritere effektivisering i eksisterende vannkraftanlegg med lavest mulig økologisk fotavtrykk. Potensialet for bruk av eksisterende bygninger til solenergiproduksjon må utnyttes.
  • Vind er en fornybar energikilde med stort potensial, men vindkraftutbygging har stor påvirkning på natur og miljø. Norge har rik tilgang til vindressurser på land og til havs. Vindkraft må lokaliseres til områder med lavest mulig konfliktnivå, basert på et utfyllende og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og primært der linjenett er tilgjengelig. Planlegging av nye vindkraftverk må skje gjennom prosesser som er åpne fra begynnelse til slutt. Vindkraft til havs må utredes og utvikles, der hensyn til naturmangfold, fiskeri og farled skal tillegges avgjørende vekt.
  • Nasjonal og lokal råderett over vindkraftanlegg og vind som ressurs må sikres gjennom lovverk, slik at verdiskapingen kommer Norge og kommunene til gode.

Folkehelse

  • Naturviterkompetansen er sentral i forebyggende helsearbeid og for å forstå biologiske prosesser som har betydning for menneskets helse. Biologisk kunnskap er viktig ved utvikling av nye medisiner.
  • Klimaendringer med økte temperaturer, nordmenns nye reisevaner og økt plante- og fôrimport utfordrer smittevernet med sykdommer for mennesker og dyr som flyttes mellom landegrenser. Ressurser til forvaltningen, tilsyn og tverrfaglig samarbeid må prioriteres.
  • Rekreasjonsområder, grøntstruktur og bomiljø er viktig for livskvaliteten, og må ivaretas i arealplanleggingen. Rent vann og sunn mat sikres gjennom god naturressursforvaltning. Allemannsretten, som er sentral for å sikre folk tilgang til naturopplevelser, må bevares.

Naturvitenskapelig forskning og utdanning

  • Grunnleggende og anvendt kunnskap innen naturvitenskapelige fag er viktig for en bærekraftig utvikling og verdiskaping. Fagene må styrkes fordi kunnskapen legger grunnlaget for samfunns-, næringsutvikling og velferd.
  • Forskning innen naturvitenskapelige fag, både på fagenes premisser (grunnforskning) og på felter av betydning for næringsutvikling (anvendt forskning), må styrkes. Dette må skje i samarbeid med industri, forvaltning, næringsorganisasjoner og andre relevante aktører nasjonalt og internasjonalt.
  • Utdanningsinstitusjonene må i større grad legge vekt på naturvitenskapelig kunnskap og kompetanse i et samfunnsperspektiv. Naturviterne vektlegger økt forståelse for sammenhenger mellom teknologi, samfunn og miljø. Undervisningen skal stimulere til kritisk refleksjon, studentaktiv læring og tverrfaglig prosjektbasert læring. Høy etisk standard og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av ny teknologi og bioteknologi må vektlegges.
  • Forskning innen bioøkonomi og bygging av kompetansemiljøer må styrkes. Et arbeid for bioprospektering av Norges biologiske ressurser for å finne verdifulle genetiske og biokjemiske komponenter som kan utnyttes i bioøkonomien bør settes i gang.
  • Båndene mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv må styrkes gjennom systematisk samarbeid.

Arealplanlegging

  • Mange kryssende interesser krever arealbruksavveininger. Forvaltningen må ha god nok kapasitet og kompetanse for å sikre god areal- og ressursforvaltning i et langsiktig perspektiv. Arealutfordringer som bedre bruk av naturressurser, behov for økt matproduksjon, samferdsel, klima- og naturendringer og utfordringer innen samfunnssikkerhet og beredskap betinger god og kompetent planlegging.

Samfunnssikkerhet og beredskap

  • Naturviterkompetanse er viktig for å forberede oss på framtidige kriser, katastrofer og økt kamp om naturressurser. Samfunnssikkerhet er beredskap på mat, vann, strøm, helse, natur og miljø. Nasjonal matproduksjon og matsikkerhet er avgjørende for samfunnssikkerhet og et klimarobust samfunn. Nasjonal selvforsyningsgrad er en viktig del av vår totalberedskap. Norge må etablere nasjonalt såfrø- og kornlager.

Fant du det du lette etter?