Utdanning, karriere og yrker innen biologi og biovitenskap
Biologer jobber med mange ulike og spennende områder som genetikk, marinbiologi, økologi, mikrobiologi, naturmangfold eller akvakultur. Mange biologer jobber innen naturforvaltning eller som miljørådgiver, i tilknytning til skog- og landbruk, forskning eller konsulentvirksomhet.
Hva er biologi?
Biologi er vitenskap om liv og læren om den levende naturen og dens organismer. Historisk har biologi blitt delt i ulike vitenskapsgrener, slik som zoologi, botanikk, genetikk og økologi.
Biologien kan deles inn i organismegrupper, som for eksempel botanikk (planter), zoologi (dyr) eller mikrobiologi (mikroorganismer). Disse kan igjen deles inn i flere fag. Innenfor zoologien har vi for eksempel fiskebiologi, entomologi (insekter) eller ornitologi (fugler).
Som paleontolog studerer man de utdødde organismene, men de aller fleste biologer studerer organismer som lever i dag.
I tillegg kan faget biologi deles opp i hva som studeres ved organismene. En atferdsbiolog studerer for eksempel den nedarvede atferden til dyr, en morfolog studerer kroppsbyggingen og økologer studerer sammenhengen mellom organismene.
Hva gjør en biolog?
Avhengig av hvilken spesialisering du har kan du som biolog jobbe for eksempel med feltarbeid for naturkartlegging og artsundersøkelser. Du kan jobbe med forskning og laboratoriearbeid innenfor genetikk og mikrobiologi eller innen havbruk, akvakultur eller med naturforvaltning.
Mange biologer jobber innenfor:
- Natur- og miljøforvaltning
- Havbruk
- Skoleverk
- Offentlig forvaltning
- Industri
- Natur- og miljøorganisasjoner
- Konsulentvirksomhet
Biologifaget gir grunnkunnskap om levende organismer i plante- og dyrelivet, evolusjonslære og økologi.
De vanligste fordypningsområdene innen biologi er:
- Botanikk: læren plantevitenskap.
- Mikrobiologi: læren om mikroorganismer.
- Zoologi: læren om dyr.
- Genetikk: læren om arv og gener.
- Økologi: læren om organismers forhold til miljøet.
Utdann deg til biolog
En bachelorgrad (180 studiepoeng) består av grunnleggende emner som gir en bredde i studiet å bygge videre på. Typisk emner er innføring i biologi, genetikk, kjemi og økologi.
Etter å ha fullført en bachelorgrad i biologi, velger de fleste studenter en mastergrad (fordypning) innen biologi og biovitenskap.
Hvilke fordypningsområder finnes innen biologi og biovitenskap?
Biologi og biovitenskap er et stort fagområde hvor det finnes flere fordypningsområder avhengig av hva ulike universitet og høyskoler tilbyr.
Noen eksempler på mulig fordypninger er:
- Marinbiologi: Fagfelt som spenner fra de minste virus og bakterier til de store fiskestammene langs kysten og i havet. Marinbiologi og limnologi handler om økosystemene og livsmangfoldet som er knyttet til vann, både i sjøen og på landjorda.
- Naturforvaltning: Vitenskapen om organismer forhold til miljøet og biologisk mangfold og biodiversitet. Sammensatt spesialisering som inkluder vern, saksbehandling, ulike verneformer, bærekraftig arealdisponering, m.m.
- Genetikk og biomedisin: Store fagfelt som åpner for yrkesvalg innen for eksempel forvaltning, analyse- og laboratoriearbeid eller helse- og legemiddelindustrien. Biomedisin omhandler medisinsk behandling av kroppen (somatikk).
- Bioinfomatikk: En fagretning som bruker informasjonstekniske hjelpemidler i biologiske studier. Beregningsbiologi er område i rask utvikling i skjæringspunktet mellom informatikk, biologi og behandlingen av «stordata» (big data).
Hvor jobber en biolog og hva jobber en biolog med?
Naturviterne har mange medlemmer med utdannelse innen biologi og kjenner godt til hvilke ulike yrkes- og karrieremuligheter som finnes for biologer. Nedenfor er en liste med ulike arbeidsplasser som kan være aktuell for deg som er biolog:
- Miljødirektoratet: Naturviternes medlemmer i Miljødirektoratet har ansvar for å forvalte norsk natur og hindre forurensing. Miljødirektoratet oppgaver er å overvåke miljøtilstanden, utvikle naturregnskap, sikre naturmangfold, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå og bidra i internasjonalt miljøarbeid.
- Statens naturoppsyn: Naturviterne har medlemmer innen Statens naturoppsyn (SNO) som fører tilsyn med verneområder, kulturminner, jakt, fiske og motorferdsel i utmark. Kartlegging og bestandsovervåking av rovvilt, rovviltskade på husdyr og tamrein.
- Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Artsdatabanken: Mattilsynet har ansvar for tilsyn med planter, fisk, dyr og næringsmidler. Artsdatabanken innheter og sammenstiller informasjon og data om norsk naturmangfold. Fiskeridirektoratet gir råd til departementet om hvordan fiskeri- og akvakulturnæringen i Norge bør forvaltes.
- Klima, miljø og landbruk hos Statsforvalterne: Naturviterne har medlemmer hos de ulike avdelingene hos Statsforvalterne, slik som miljøvernavdelinger, landbruksavdelinger eller innen for eksempel natur- og friluftsforvaltning og samfunnssikkerhet.
- BaneNor og Statens Vegvesen: Naturviterne har medlemmer i store statlige organisasjoner som BaneNor og Statens Vegvesen med ansvar for blant annet å arealplanlegging, miljø- og klimaarbeid innen samferdsel.
- Naturkartlegging og utredninger: Naturviterne har medlemmer i ulike selskaper som krever biologisk utdannelse og kompetanse. Konsulentselskaper som Ecofact Sweco, Norconsult, Multiconsult og Rambøll lager blant annet konsekvensutredninger hvor det er krav til biologisk kompetanse for å kartlegge naturverdier – både i forbindelse med mulige byggeprosjekter og på oppdrag fra forvaltningen.
- Natur- og friluftsorganisasjoner: Natur- og friluftsorganisasjoner som WWF, Sabima, Norsk ornitologisk forening, Naturvernforbundet og Norges jeger- og fiskerforbund krever ansatte med høy biologisk kompetanse.
Hvilke forskningsrelatert oppgaver kan biologer jobbe med?
Ved universiteter og andre forskningsinstitusjoner kan du jobbe med forskningsrelaterte oppgaver, og du kan få muligheten til å ta en høyere akademiske grad mens du får lønn.
Studiestedene har egne krav for opptak til forskerutdanning for stipendiatstillinger. Det er mulig sammen med arbeidsgivere innen privat og offentlig sektor å søke om enten nærings-ph.d. eller offentlig sektor-ph.d.
Flere av fagfeltene innen masterprogrammene i biovitenskap åpner for muligheten til å ta en doktorgrad. Slik som for eksempel: cellebiologi, marinbiologi, molekylærbiologi, biokjemi, økologi, biomangfold, genetikk, toksikologi og miljøvitenskap
Rådgivning for deg som er biolog
Vi i Naturviterne kan gi deg som studerer eller jobber med biologi og biovitenskap karriererådgivning, lønnstatistikk og en fagforening som er tilpasset deg og dine interesser.
Karriererådgivning for deg som er biolog
Som medlem i Naturviterne kan du få hjelpe med jobbsøking. Vi hjelper deg som er nyutdannet og på vei inn i arbeidslivet eller deg som ser etter nye muligheter og ny jobb. Bestille time for karriereveiledning i dag (krever medlemskap).
Hva tjener en biolog?
Som medlem i Naturviterne får du tilgang på Naturviternes årlige lønnsstatistikk. Vi hjelper deg også med råd ved ansettelse og anbefalinger knyttet til lønn ved ansettelse.
Medlemskapet for biologer
Naturviterne er din forsikring i arbeidslivet. Vi jobber for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, faglige interesser og økonomiske fordeler. Tar du utdanning, er ferdigutdannet, eller på utkikk etter ny jobb som biolog? Bli medlem i dag!