Naturviterne-medlemmet:

Navn: Even Stensrud
Yrke: Miljørådgiver i Statens Vegvesen
Utdanning: Master i biologi, Universitet i Oslo (2013)
Bosted: Raufoss, Vestre Toten

— Det er mye sekker og kopper med andre fagforeningers logo å se hos Statens vegvesen. Jeg ønsker meg en Naturviterne-kopp, det hadde gjort seg det med noe grønt, sier Even Stensrud, med et smil. (Red. anm.: Kopper er på vei i posten.) 

Det de fleste forbinder med Statens vegvesen er først og fremst asfalt, gravemaskiner, veier og kø; dersom en skulle havne borti veiarbeid. Men også der blir naturviterkompetansen mer og mer verdsatt.

Stensrud har vært ansatt som miljørådgiver i prosjekt Vest-Oppland i tre og et halvt år.  Det vil si, hos vegvesenet heter det ytre miljørådgiver. De er to om å ha ansvar for at veiprosjekter langs riksvei 4 og deler av E6, utføres på en så miljøvennlig måte som mulig.

Store inngrep – men mulig å gjøre en forskjell

Stensrud ble uteksaminert fra master i biologi ved UiO for 10 år siden.  

— Jeg jobber med miljø i en bedrift som ikke assosieres med det, og med prosjekter som kan være sørgelige å se på. Selv om noen av veiprosjektene våre innebærer store inngrep i naturen er det viktig å huske på at det er mulig å gjøre en forskjell. Og det er i disse mulighetene motivasjonen for å jobbe i en etat som ses på som grå ligger.

Han forteller at i hans rolle gjelder det å følge med tidlig i fasen for å ha innvirkning på trasévalg slik at veien ikke legges i sårbare naturområder. Tidlig i prosjektet kan det også settes krav til entreprenører, til alt fra hvordan de skal bygge i nærhet av bekker og vassdrag, til materialvalg og hvordan de skal forholde seg til fremmedliste- og rødlistearter.

Når prosjektet er i gang gjelder det å sørge for at det skjer så skånsomt som mulig, og når det er over handler det om å sette i gang tiltak for å restaurere naturen.

Var servitør i 10 år – så ble det fugl

Stensrud er fra Oslo. De 10 første årene av sitt yrkesliv jobbet han som servitør på restauranter i Trondheim og Oslo, og fordypet seg i mat og vin. Men han hadde også en annen interesse, og det var fugler.

— Det med å innse jeg faktisk kunne jobbe med fugl, som lenge hadde vært en hobby, kom litt sent. Men jeg begynte på en master i biologi ved Universitetet i Oslo, og var ferdig i begynnelsen av 30-årene. Mens jeg studerte, og også etter at jeg var ferdig, jobbet jeg med fugl på Naturhistorisk museum.

Stensrud forsøker å gjøre så mye ut av jobben sin og sette et så grønt preg på den som mulig, gjennom sine forslag til ideer og prosjekter. I juni bli han intervjuet i NRK i forbindelse med at vegvesenet for første gang laget en fuglepark parallelt med en ny firefelts motorvei på Hadeland.

— Det blir ikke helt riktig å kalle det en fuglepark, men såpass til forenkling får akademikeren i meg tåle. Det er viktig å nå ut til folk, og da er ikke nødvendigvis fagterminologi det beste.

Han forteller at området blir etablert på en ervervet eiendom som i lengre tid har utfordringer med overvann. Dette for å hjelpe den utrydningstrua vipa som er avhengig av både våte og tørre områder for å hekke.

— Vi gjør store inngrep i naturen, da må vi restaurere, føre tilbake og erstatte der vi kan. Det er motiverende og spennende å kunne gjøre valg og sette i gang prosjekter som påvirker i riktig retning, sier Stensrud.

Et annet eksempel er å kunne sørge for at drifta stoppes, slik det nylig ble gjort når 40 reir fra sandsvaler ble oppdaget der det skulle bygges vei. Etter at fuglene hadde forlatt redet kunne de igjen ta opp prosjektet.

Miljøkravene blir stadig strengere

Stensrud er bekymret for overforbruket, det at vi forbruker mer enn jorda tåler. Og at vi ødelegger veldig mange naturområder som planter og dyr er avhengige av. Håper er at han ser at i vegvesenet i alle fall, så går utviklingen i riktig retning.

— Utviklingen skjer ganske fort, det blir flere og strengere krav til miljø og klima for hver kontrakt. Ikke minst er kravene til håndtering av masser og inngrep i naturområder blitt strengere. Ellers er det økte krav for alt fra rapportering på klima, til dokumentasjon av valg av materialer.

Han ser at mens miljøperspektivet før kunne komme både på siden og sent i prosjekter, så er det nå oftest med tidlig i planleggingen og i reguleringsplanen. Og at naturvitere som han involveres i prosesser som de ikke var med på før.

— Det stemmer at en naturviter som meg er i mindretall i vegvesenet. Men jeg møter lite motvilje for jobben og ideene mine. For bare 8-10 år siden tror jeg en heller kunne bli møtt med himling med øynene og en holdning som; en skal jo tross alt bygge vei her.

Skal forsøke å restaurere myr

Jobben han har en ganske omfattende. Og litt for travel. Han driver med alt fra støv og støy til trusselen med innføring av fremmede arter, deponering og klimahensyn.

Han skulle ønske vegvesenet ble flinkere til å vise hva de faktisk jobber med.

— Når jeg er i møte med kommuner og bedrifter, så blir de overrasket over hvor stort fokus vi har på miljø. Men det burde ikke komme som en overraskelse som den store eieren vi er og vi burde bli flinkere til å fortelle om alt vi gjør.

Det som gjør det så spennende er at han ofte får gjennomslag for ideene, som forsøket på å restaurere ei myr som ble drenert på 1960-tallet. Måten det skal gjøres på er ikke prøvd ut enda, så han er spent.