Kandidat til Naturviterprisen 2022
Navn: |
Barbara Zimmermann |
Bosted: |
Evenstad |
Utdanning: |
Doktorgrad i anvendt økologi ved Høgskolen i Innlandet |
Yrke: |
Professor og forsker ved Høgskolen i Innlandet |
Engasjert i: |
Forskningsformidling og forskning på bærekraftig forvaltning av rovdyr og vilt |
Motto: |
Bygge broer mellom vitenskap og allmennhet, mellom ulike verdisyn, mellom ung og gammel |
Brenner for å få kunnskapen ut i samfunnet
Naturvitere kan spesialisere seg på alt fra små lavarter, til hele økosystemer. For den fjerde kandidaten som er nominert til naturviterprisen, Barbara Zimmermann, er det store arter som rovdyr og hjortedyr som settes under lupen.
— Det er mange konflikter rundt de store artene. Derfor er nok behovet for informasjon også større enn om jeg for eksempel hadde jobbet med smågnagere eller innen mikrobiologi, sier Zimmermann, som akkurat har vært på skjermen i programmet Ulv på Folkeopplysningen på NRK.
Sveitsiske Zimmermann har vært med å bygge opp et solid forskningsmiljø på Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. Hun jobber med å frambringe kunnskap om hvordan forvalte store arter på en bærekraftig måte, og til å redusere konflikter relatert til dem. Selv er hun svært opptatt av at kunnskapen skal spres.
Folk har lav tillit til rovdyrforskning
— Det var veldig hyggelig å bli nominert. Kanskje har det å gjøre med at jeg reiser mye rundt og holder foredrag. Vi er privilegerte vi som får betalt av skattepenger til å forske. Da tenker jeg vi har plikt til å dele kunnskapen med samfunnet, sier Zimmermann.
En motivasjonsfaktor er også at hun tror det kan bedre tilliten. Forskning på medisin har høyest tillit mens klimaforskning skårer lavt, og aller minst tillit har folk til rovdyrforskning. Det viser en doktorgradsavhandling som ble publisert i fjor ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Hun tror det har å gjøre med at mange ikke klarer å skille mellom forvaltning, forskning og politikk, og ikke skjønner at forskere jobber med å frambringe faktabasert kunnskap uavhengig av politisk agenda.
Formidling er viktig innen alle tema. Akkurat når det gjelder rovdyrforskning tror hun det kan bidra til at konfliktnivået går ned. Hun har blant annet deltatt på ulvekaffe, dette er åpne folkemøter hvor forskerne forteller om det de holder på med, og hvor folk kan komme for å stille spørsmål. Det har vært god interesse.
— Etter innslaget i Folkeopplysningen fikk jeg faktisk positivt tilbakemelding fra begge leire, altså både fra de som er for og imot ulv. Det var veldig inspirerende.
Ville gifte seg med dyrehagedirektørens sønn
Zimmermann har vært fascinert av natur og store dyr så lenge hun kan huske, ikke minst av rovdyr. Hvordan lever de, hvordan oppfører de seg? Dette var spørsmål hun stilte seg før hun selv kunne lese.
— Mitt favorittsted var zoologisk hage. Da jeg var seks - sju år forsøkte jeg å finne ut om direktøren hadde en sønn i passende alder som jeg kunne gifte meg med, fordi da kunne jeg jo bli dronninga av dyrehagen, sier hun med latter.
Det skulle vise seg at det var ikke så lett å finne den rette. Hun skjønte også etter hvert at det å være direktør ikke var det samme som å være konge, det gikk jo ikke i arv. Plan B ble å studere biologi. Også her møtte hun på noen hinder.
— Jeg ønsket å skrive en masteroppgave om hjort i den sveitsiske nasjonalparken. Jeg ble møtt av et svært mannsdominert miljø, og fikk beskjed om at dersom jeg ville jobbe med hjort kunne jeg skrive om plantene de spiste. De mannlige medstudentene derimot kunne skrive om selve hjortedyret. Når jeg ser tilbake på det i dag tenker jeg det er helt ufattelig at det kunne skje.
Hun ble temmelig provosert og bestemte seg for å ikke gi opp, men å vise verden at også jenter kunne jobbe med store dyr. Ande steder var de ikke like konservative som i Sveits, og hun jobbet blant annet i Canada en periode. Til Norge kom hun i 1993 med et stipend fra Forskningsrådet.
Bønder og grunneiere må involveres
En av kampsakene til Zimmermann er at det akademiske systemet bør premiere formidling. Forskere blir målt på antall vitenskapelige publikasjoner og får poeng for det, og blir ikke belønnet for å formilde kunnskapen til folket. Det er et foreldet system og her mener hun det må endring til.
En annen kampsak er at brukergruppene og de som forskningen berører må involveres i mye større grad enn de blir i dag. Det gjelder ikke bare forskning på rovdyr hvor det er store interessekonflikter, men det meste av forskning.
For tiden jobber hun blant annet med et prosjekt som ser på hvordan en kan ha husdyr i utmark i områder med bjørn og ulv. Det krever godt samarbeid med brukerorganisasjoner og bønder.
Hun leder også forskningsgruppen LARGE som har som mål å produsere kunnskap som gir støtte til en bærekraftig forvaltning av store arter, og reduserer konflikter relatert til vilt og rovdyr.
Er mest bekymret for klimaendringer
— Hvilke samfunnstrekk er du mest bekymret over?
— Den store bekymringen gjelder klimaendringer, hvordan de vil påvirke livet til generasjoner som kommer etter oss, for økosystemene, for dyr og planter. Det bekymrer meg også at i den situasjonen verden er i akkurat nå med energikrise og krig, så ser det ut som målene i Parisavtalen kommer i skyggen.
Egentlig så synes hun at det å forske på rovdyr bare blir en bagatell når en sammenligner det med viktigheten av å forske på de utfordringene klimaendringene representerer.
Samtidig så tar flere av de prosjektene hun leder også opp problemstillinger i forhold til klimaendringer og naturmangfold. I et av dem skal de se på hvilken påvirkning klimaendringer har på forvaltning av skog og vilt, og utvikle en App som gir råd til hvordan skogen skal forvaltes etter ulike scenarier.
— Hva gir deg håp?
— Det er de unge og deres engasjement som har kommet fram i de senere årene. Kanskje er de smartere enn vi har vært og klarer å styre verden i riktig retning.