Det var full sal da Naturviternes inviterte til foredrag og politisk debatt med tema «All natur ligger i en kommune: hvordan styrke areal- og naturforvaltningen?».
Se opptaket av arrangementet:
Norske kommuner er gitt et stort ansvar for klima- og miljøforvaltning, og det lokale selvstyre skal håndtere interessekonflikter mellom lokale utbyggere og nasjonale mål som bevaring av naturmangfold, jordvern og klimatilpasning.
Simen Pedersen, samfunnsøkonom og partner i Menon Economics, holdt et innledende foredrag om situasjonen for dagens natur- og arealforvaltning i norske kommuner. Pedersen trakk blant annet frem at mange små kommuner har flere lovkrav enn de har innbyggere. Samtidig opplever mange små distriktskommuner at det er krevende å rekruttere og beholde spesialisert kompetanse.
Pedersen pekte også at på at de negative konsekvensene for natur- og miljø sjelden belyses godt nok, når det lages konsekvensutredninger ved utbyggingsbeslutninger. Videre er det et problem at de samlende virkningen på natur- og klima ikke vurderes. Det utredes ofte heller ikke alternative forslag som lokalpolitikere kan ta stilling til. I sum betyr dette at kommunepolitikere ofte mangler et godt nok beslutningsgrunnlag.
I paneldebatten deltok Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet og Einar Wilhelmsen fra Miljøpartiet de Grønne.
Sandvik og Tybring-Gjedde pekte begge på at mangelen på kompetanse fremover er en utfordring som må møtes. Sandvik trakk spesielt frem at energiomstilling og arealbruk ved utbyggingen av ny fornybar energi stiller samfunnet ovenfor en krevende situasjon.
Wilhelmsen var tydelig på at mer statlig styring kan bli nødvendig. Statsforvalteren kan ha en positiv oppdragende effekt i arealpolitikken, slik Wilhelmsen ser det, og mente at statsforvalteren nok kan holde igjen mer enn i dag.
Både Sandvik og Tybring-Gjedde var derimot mer avholden til økt statlig styring, og Tybring-Gjedde minnet om at lokalt selvstyre også har vært et ønske for å sikre lokal forankring.
Sandvik pekte på at arealbeslutninger er krevende materiale å sette seg inn, men at det nå finnes eksempler på prosjekter som utvikles for å gi bedre beslutningstøtte til lokalpolitikere. For eksempel ved bruk av visualisering og digitalisering. Han mente også at fylkeskommunen kan ta en tydeligere tilretteleggerrolle i arealpolitikken.
Tybring-Gjedde viste til oppfølging av den globale naturavtalen, og at en nå må se på hva som gjøres nasjonalt, regionalt og lokalt. Hun trakk også frem at Høyre nå ønsker å utrede et forbud mot nedbygging av myr med dispensasjonsmuligheter, samt vurdere en avgift som ser på nedbygging av særlig karbonrikt areal.
Fra Oslo fortalte Wilhelmsen om naturrestaureringsprosjekter og tiltak som regnbed, som konkrete eksempler på hva bystyret bruker mye penger på. Han trakk også frem mindre vei og mer tilrettelegging for kollektivtrafikk som nødvendige prioriteringer i arealplanlegging, for å hindre nedbygging av natur.
