Forbud mot nedbygging av myr: — Stortinget bør følge opp et solid lovforslag fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har kommet med en anbefaling til Klima- og miljødirektoratet om å forby all nedbygging av myr. Utredningen følger opp et anmodningsvedtak fra Stortinget.

Konkret foreslås det at fremtidig utbygging på «arealer med myrvegetasjon og torvdannelse» stoppes ved en ny hjemmel i naturmangfoldloven. En lovendring av denne typen vil et kreve flertall i Stortinget for å bli vedtatt.

Tidligere har Miljødirektoratet foreslått å innføre et forbud mot uttak av torv. Et forbud mot nydyrking av myr ble innført i 2023.

Forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege, er positiv til forslaget om en oppdatering av naturmangfoldsloven: – Gitt våre internasjonale forpliktelser etter naturavtalen og egne klimamål, ser jeg ikke hvordan Stortinget kan si nei til dette forslaget uten møte seg selv i døra, mener han.

 – Det å punktere og bygge ned myrområder gir store klimagassutslipp. Det er rett og slett ikke noe vi kan fortsette med lenger, skal vi klare å få klimagassutslippene i balanse med opptaket i naturen, forklarer han.

Wedege er likevel opptatt av at en slik prioritering av enkeltyper natur i lovverket må skje med et helhetlig blikk på natur- og klimautfordringene:

 – En lovendring som prioriterer en naturtype spesielt, må følges opp med en helhetlig gjennomgang av eksisterende planer i kommunene. Vi må unngå at bevaring av myrer skyver utbyggingsprosjekter til andre viktige naturområder. Den reelle utfordringen her er hvordan samfunnet bedre skal klare å økonomisere med arealer, som tross alt er en begrenset ressurs, forklarer Wedege.

Det eksisterer i dag arealplaner i kommunene som åpner for storstilt nedbygging av skog, myr og jordbruksarealer.

NINA rapport 2310: Planlagt utbyggingsareal i Norge (2023). Skog: 1364 kvm. Myr: 164 kvm. myr. Jordbruksareal: 140 kvm.

 – Skog og matjord er viktige produksjonsarealer, og skogen er også viktig for karbonopptak, minner Wedege om.

Klimautvalget som nylig leverte sin rapport (NOU 2023:25) har blant annet trukket frem arealpolitikken som spesielt viktig for å lykkes i omstilling til et lavutslippssamfunn.

 – Et overordnet mål fremover må være å sikre kommunale arealplaner som bedre evner å ivareta nasjonale mål for jordvern, klima og naturmangfold. Det trengs en kombinasjon av sterkere fagmiljøer og tydeligere lovverk, mener Wedege.

Det er fra tidligere kjent at i spesielt små og mellomstore kommuner er det et behov for å styrke fagmiljøene innen naturforvaltning og arealplanlegging.

Regjeringen skal i løpet av neste år legge frem en nasjonal handlingsplan for natur. Fremover mener Wedege det derfor også vil være naturlig å etterspørre en tydeligere plan for utnyttelse av «grå arealer», altså arealer som allerede er utbygd eller forringet:

 – Arealendringer er den største driveren bak tapet av natur. Vi må derfor ta store naturområder ut av eksisterende arealplaner, men vi trenger da også en bedre plan for hvilke områder som heller kan brukes, mener Wedege.

Naturviterne er positive til Miljødirektoratets forslag om å legge myndigheten for et slik nasjonalt forbud til statsforvalteren. Naturviterne har nylig vedtatt en resolusjon om behovet for å styrke den statlig forvaltning for bedre å ivareta nasjonale interesser.