Naturviterprisen 2022 og kandidatpresentasjoner
Dagmar Hagen - kandidat til Naturviterprisen 2022
Dagmar Hagen - kandidat til Naturviterprisen 2022 // foto: privat

Dagmar Hagen: Kandidat til Naturviterprisen

Det er ikke nok å bevare natur, vi må også restaurere den som er ødelagt. Restaureringsbiolog Dagmar Hagen liker å koble vitenskap og praksis, og engasjere alt fra gravemaskinførere til gartnere og forskere i prosjektene sine.

Kandidat Naturviterprisen 2022

Navn:

Dagmar Hagen

Bosted:

Trondheim

Utdanning:

Doktorgrad i biologi fra NTNU og mastergrad i offentlig styring fra NTNU

Yrke:

Seniorforsker ved NINA

Engasjert i:

Restaurering av natur og ny tenkning rundt bruk av arealer

Motto

"51 prosent sweetheart,  49 prosent bitch – don’t push it" 
(dette har hun brodert på et geriljabroderi som står på pulten)
 

 

Dagmar Hagen - kandidat til Naturviterprisen 2022

Dagmar Hagen sammen med maskinøkologene Kevin Trøan og Ronny Skogli // Foto: Svein Solli/Forsvarsbygg

Naturrestaurering gir håp

— Vi må tenke helt nytt om måten vi bruker arealer på, og ikke bygge ut mer enn vi allerede har gjort. Naturrestaurering handler om at det ikke er nok å ta vare på den naturen som er igjen.
Det er kjepphesten til Dagmar Hagen, en av Norges fremste restaureringsbiologer og forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hagen setter stor pris på å ha blitt nominert som kandidat til naturviterprisen. Samtidig er det like mye tematikken hun jobber med som henne selv hun synes fortjener oppmerksomhet: Restaurering av natur. Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet. Norge har mål om å restaurere 15 prosent av naturen som er ødelagt innen 2025.

FNs tiår for naturrestaurering

Dagmar Hagen var tidlig ute. Da hun skrev mastergrad om restaurering på 90-tallet var det ennå ikke kjent som et fagfelt i Norge. I de siste årene tematikken fått et oppsving, 2021-2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur.

— Det å jobbe i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, både med vitenskap og med mennesker, det er noe av det som gjør at jeg liker denne jobben så godt. Dette fagfeltet er i rivende utvikling og det er fantastisk å ha fått være med hele vegen.

Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte.

Vanligvis er det ikke slik at natur enten er helt intakt eller helt ødelagt, tilstanden ligger gjerne et sted på skalaen mellom de to ytterpunktene. Restaureringen kan gjelde fra smått til stort, fra å forbedre habitatet til en insektart som står i fare for å dø ut, til å gjenåpne en bekk i en by til å restaurere et helt landskap, forklarer Hagen.

— Det er mye som er litt deprimerende når det gjelder klima og miljø i dag. Men naturrestaurering gir håp, vi har gode eksempler på at det fungerer. Nå har vi fått en plan for restaurering av våtmark og nå får vi en strategi for vassdrag, sier Hagen. Et engasjert smil dukker ofte opp under samtalen over Teams. Det hevdes at hun er irriterende positivt, og har en tendens til å forsøke å se muligheter selv når det ser som svartest ut.

Fra slagmark til naturpark

For Hagen har restaureringen av Hjerkinn skytefelt opptatt en stor del av livet hennes.

Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet i 1999, og starte med restaurering, og Dagmar har fulgt prosjektet hele veien til prosjektet ble ferdig i 2020. Først som doktorgradsstudent ved NTNU og etter hvert som forsker i NINA.

— Det var en modig politisk beslutning de kom med i 1999 om at skytefeltet skulle restaureres tilbake til naturpark. Slike beslutninger trenger vi flere av i dag. Hjerkinnprosjektet er blitt et fyrtårn og en inspirasjon til hvordan slike prosjekter kan gjøres, sier Hagen.

Forskerne har brukt de enorme mulighetene som lå i Hjerkinn-prosjektet til å utvikle ny kunnskap og nye metoder for naturrestaurering. Prosjektet har fått oppmerksomhet internasjonalt. Ikke minst for hvordan det har vært organisert, og at de har lykkes med et godt samarbeid mellom alt fra forsvarssektoren og forskningsmiljøer, til gravemaskinførerne som har jobbet på prosjektet på bakkeplan.

— Vi har tatt med oss gode erfaringer fra Hjerkinn-prosjektet. Det viser at alt er mulig – med penger og politisk vilje. Naturen trenger hjelp til å tilrettelegge og god tid, men det er utrolig fint å se hvordan den selv overtar prosessen med å komme seg på beina igjen, sier Hagen, som også jobber med på prosjektet som tilbakefører  det gamle gruvesamfunnet Svea på Svalbard til arktisk villmark.

Må tenke nytt om hyttebygging

Hagen begynte intervjuet med å snakke om at det må tenkes helt nytt rundt hvordan arealer brukes. Det betyr at naturnøytralitet må tas på alvor; det vil si å gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer. Det har både klima- og naturpanelet sagt klart ifra om.

— Et moderne samfunn har behov for arealer, men vi må tenkte kreativt og nytt. For eksempel i forhold til hytteutbygging. Vi kan ikke ødelegge og bygge ut mer i uberørt natur. Hva med heller å restaurere for eks gamle industriområder til hyttefelt, sier Hagen engasjert.

Ved å tenke slik, slår en to fluer en smekk. Et nedlagt og forlatt industriområde blir revitalisert, det skapes noe nytt, og uberørt natur skjermes.

— Når hyttene også ligger nærmere sentrumsområder i utkantene er det større sjanse for at hytteeierne blir mer integrert i lokalsamfunnet, noe som også kommer lokalt næringsliv til gode.

Hagen blir motivert av å jobbe med formidling, å spre kunnskap og nye ideer, som igjen kan føre til ny handling. Den gode formidlingsevnen og til å samarbeide på tvers av fagdisipliner og utdanningsnivåer, framheves i nominasjonen.

Bare noen dager etter at vi tar praten skal hun til Romania og Slovenia for å fortelle om hvordan en kan koble vitenskap og praksis når det gjelder naturrestaurering. Etter det igjen er hun invitert av en gruppe entreprenører i en hyttekommune til å snakke om økologi.

«Det rette» er ikke den ene tingen

Hagen vokste opp på Tingvoll. Hun syntes mye var spennende, også samfunnsfag, og det var ikke skrevet i stein at hun skulle bli biolog. Det er hun likevel glad for i dag.  

— Jeg tror unge stresser for mye med å finne det eneste rette. Jeg er opptatt av at de ikke skal være så ambisiøse, men gjøre noe som er spennende og interessant – og så blir det det som blir «det rette». Jeg har forsøkt å formidle dette til barna mine og andre unge.

For ikke så lenge siden fikk hun mettet samfunnsinteressen ved å ta en mastergrad i offentlig styring ved NTNU.

— Vi er i kamp om arealene, da er det nyttig å også ha den teoretiske kunnskapen om samfunnsforhold, administrasjon og forvaltning på plass.

Selvfølgelig skrev hun masteroppgave om restaurering, den handlet om at Norge bør få en nasjonal strategi for naturrestaurering.

— Vi trenger planer for hvordan ulike naturtyper kan restaureres. EU er veldig på banen, og jeg har håp om at vi kommer til å restaurere mer og mer natur framover.

Laster kommentarfelt ..