Naturrisikoutvalget leverte sin rapport, NOU 2024: 2 I samspill med naturen Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge 12. februar. 

– Utvalget har levert et meget godt faglig grunnlag som gir en god situasjonsbeskrivelse nasjonalt og internasjonalt, uttaler forbundsleder Morten Wedege. 

Utvalget skriver at de har tatt utgangspunkt i aktører i Norge, men i sine vurderinger sett hen til utviklingen i natur og i rammevilkår i Norge og globalt. En vurdering Wedege er enig i.  

– Verden står foran en naturkrise, det påvirker forsyningslinjer og rammevilkår for industri og næring. Samtidig er norsk natur også under sterk press, og alt dette må håndteres samtidig, forklarer Wedege. 

Som utvalget påpeker er arealbruksendringer i form av nedbygging, fragmentering, intensiv bruk og gjengroing de viktigste påvirkningene som forårsaker at naturtyper og arter står i fare for å forsvinne i Norge.

– Det er tydelig at utvalget har satt seg godt inn både arealpolitikk, regelverk og de utfordringer forvaltningen står ovenfor, påpeker Wedege. 

Naturviterne støtter i hovedsak anbefalingene fra utvalget. 

Behov for å styrke forvaltningen

Naturviterne mener at det er nødvendig å styrke fagmiljøene innenfor forvaltningen som har ansvar for å følge opp, gi råd og støtte opp under arbeid med naturrisiko. Dette må skje både på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Det er urimelig å forvente at lokalpolitikere som opplever et stort press fra flere hold, skal kunne håndtere naturhensyn på et overordnet nivå og vurdere de samlede konsekvensene av alle enkeltbeslutninger. Derfor må en gi statsforvaltere og direktorater langt tydeligere føringer i arealpolitikken, bruken av dispensasjoner må skjerpes inn og innsigelsesinstituttet må styrkes.

I langt større grad bør Stortinget bistå lokalpolitikerne gjennom tydeligere føringer og krav i arealpolitikken, og ikke skyve ansvaret for nasjonale mål nedover i systemet.

En må også styrke fagmiljøene som gir beslutningsstøtte til lokalpolitikere på de områdene som berører natur og arealbruk.

Lese hele høringssvaret fra Naturviterne til NOU 2024: 2 I samspill med naturen 

Forslag fra naturrisikoutvalget som bør følges opp:

• Naturviterne støtter utvalgets anbefalinger knyttet til naturkartlegging, utarbeidelse av naturregnskap, tilgjengeliggjøring, systematisering og digitalisering av natur- og miljøinformasjon.

• Naturviterne støtter utvalgets anbefalinger om styrking av kommunenes miljø- og naturkompetanse, inkludert anbefalingen om mer interkommunalt samarbeid. Naturviterne vil bemerke at også Klimautvalget 2050 anbefalte at «natur- og klimakompetansen styrkes i alle kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren».
   
• Naturviterne støtter anbefalingen om økt satsing på forskning og utdanning for å styrke kunnskap og kompetanse om avhengighet av og påvirkning på natur i samfunnet og hvilke konsekvenser tap av natur får. En slik satsing bør omfatte både naturfaget i grunnskolen og den videregående skolen, samt en styrking av naturfaglig forskning.
   
• Naturviterne støtter anbefalingen om at myndighetene utnytter institusjonaliserte arenaer for dialog i norsk arbeidsliv (trepartssamarbeidet) i arbeidet med bedre forståelse av naturrisiko og gjennomføring av nødvendige forbedringer, inkludert gjennom Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet.

• Naturviterne støtter anbefalinger om å revidere plan- og bygningsloven med relevant lovverk og forskrifter, for å:

1. klargjøre de rettslige rammene for dispensasjoner
2. sikre krav til objektivitet, kvalitet og transparens og håndtering av spørsmål om uavhengighet ved gjennomføring av konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven

I motsetning til utvalget mener Naturviterne det ikke er nødvendig med et eget utvalg for dette arbeidet, og at disse endringene bør kunne gjennomføres raskere.

• Naturviterne støtter anbefalingen om at konsekvensutredninger gjennomføres med relevant og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet både hos bestiller, utreder og beslutningsmyndighet.

• Naturviterne støtter utvalgets anbefaling om at nasjonale forventninger og statlige planretningslinjer gir tydeligere føringer om at hensyn til naturverdier skal vektlegges i kommunal, regional og statlig arealplanlegging, inkludert for sjøarealer i kystsonen.

• Naturviterne støtter utvalgets anbefaling om at myndigheter gir veiledning for hvordan hensyn til naturrisiko skal balanseres mot andre samfunnshensyn og integreres bedre i de ulike delene av et helhetlig beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak, inkludert etter utredningsinstruksen og regelverket for samfunnsøkonomisk analyse.

• Naturviterne støtter utvalgets anbefaling om at relevante myndigheter aktivt ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet, blant annet ved vurdering av innsigelser i kommunale beslutningsprosesser.
  
  Naturviterne vil bemerke at statlige og regionale etaters mulighet til å ivareta overordnede hensyn gjennom å fremme faglige og samordnede innsigelser må styrkes betydelig.
   
• Naturviterne støtter utvalgets anbefaling for å håndtere naturrisiko på kommunalt og regionalt nivå, med tilknyttede forslag som at:
  • alle kommuner utarbeider en plan for naturmangfold
  • fylkeskommunene vurderer hvordan hensyn til naturrisiko kan ivare tas i sin regionale planlegging, for å ivareta kommuneoverskridende effekter på natur
  • at natur- og arealregnskap som dokumenterer naturrisiko knyttet til kommuneplanens arealdel, samles og sammenstilles på fylkeskommunalt nivå, slik at kommunenes arealregnskap kan ses i en regional sammenheng.
     
• Naturviterne støtter utvalgets anbefaling om at statlige virksomheter tar i bruk og bidrar til å videreutvikle analyseverktøy for naturrisiko.

Lese hele høringssvaret fra Naturviterne til NOU 2024: 2 I samspill med naturen