Areal- og naturverdier kan gå tapt
Ensidig vektlegging av lokalt selvstyre i konfliktsaker om arealbruk, og for lite vektlegging av nasjonale interesser i kommunal arealplanlegging, gir risiko for at viktige natur- og arealressurser for folk flest og kommende generasjoner går tapt, og bygges ned. Riksrevisjonen har undersøkt behandling av innsigelser i plansaker.
Færre innsigelser fra Fylkesmennene og andre, blir tatt til følge av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) enn før. Dette til tross for at det blir sendt inn færre innsigelser til departementet enn før, og at de er bedre begrunnet. Bare 22 % av innsendte innsigelser ble tatt til følge av KMD 2014-2017 (43 % 2010-2013).
Det viser Riksrevisjones rapport om hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i kommunal arealplanlegging. Innsigelsesinstituttet skal bidra til å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen. Eksempler på dette er jordvern, strandsone, naturmangfold, reindrift, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafikksikkerhet og skredfare.
Det lokale selvstyre blir mer vektlagt.
Riksrevisjonen mener KMD burde interessere seg mer om konsekvensene av at kommunene avgjør mer i arealplanleggingen. Riksrevisjonen peker på at nasjonale interesser kan bli mindre ivaretatt. Dette gjelder og i det høye antallet dispensasjoner fra vedtatte arealplaner, som blir gitt av kommunene.
I rapporten skriver Riksrevisjonen at de mener Fylkesmannen sin praksis for samordning av statlige innsigelser sikrer for lite åpenhet og medvirkning. Viktige avgjørelser som gjelder mange viktige interesser for innbyggerne, skjer i lukka prosesser.
- Svekker tillit til faglighet og lokaldemokrati
Naturviterne mener det er bekymringsfullt at systemet i dag ikke godt nok ivaretar demokratisk åpenhet og medvirkning slik plan- og bygningsloven skal gjøre. Dette gjelder viktige avgjørelser for enkeltpersoner, lokalsamfunn og næring om jordvern, strandsone, naturmangfold, reindrift, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafikksikkerhet og skredfare.
— Manglende åpenhet om dette kan svekke tilliten til både faglighet, lokaldemokrati og om alle interesser blir hørt i sakene, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne. Det gir og usikkerhet om kunnskap og faglighet i tilstrekkelig grad blir respektert ved behandling av lokale plansaker, mener han.
Naturviterne mener KMD må prioritere ressurser til at vi får et rapporteringssystem som sikkert kan gi informasjon om hvordan de nasjonale interessene blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging. Stortinget som vedtar lov og nasjonal arealpolitikk har krav på slik kunnskap.
— I dag ser det ut som KMD og regjeringen ikke kan gi fullgod informasjon til Stortinget om den nasjonale politikken som blir vedtatt, blir gjennomført eller ikke. Det er alvorlig, mener Hatløy.
