|
Lisbet Jære er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og skriver for blant annet Naturviterne. Hun har skrevet mye om miljø og klima, spesielt om forskning, Lisbet er leder for (NJ Frilans) Norsk Journalistlags lag for frilansere. |
Før koronaen stengte Norge hadde Anders Tandberg, som jobber som overingeniør på miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark, forbud mot hjemmekontor. I tre måneder fikk han testet ut erfaringen med å jobbe hjemmefra, men når vi nå snakker over Teams har han akkurat kommet tilbake fulltid på kontoret i Vadsø.
— Effektiviteten har gått opp, det har vært fint for å få unna arbeidsoppgaver og saksbehandling som krever konsentrasjon. Faren er at en tar lite pauser, og sitter for konsentrert i jobben. De to første ukene satt jeg på en kjøkkenstol og var stiv i nakke og skuldre. Og så savnet jeg veldig prat og kontakt med kolleger, sier Tandberg.
Han har nettopp svart på Naturviternes nye undersøkelse om arbeidsmiljø under korona-situasjonen.
Før vi går videre; en viktig saksopplysning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om hva arbeidsmiljø faktisk er:
Det er hvordan en organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Kakelotteri og hyggelige kolleger er med andre ord ingen garantister for godt arbeidsmiljø.
Hjemmekontor: Bra for noe, dårlig for andre ting
Mens kun 1 av 10 av Naturviternes medlemmer jobbet på kontoret sitt i april, gjør 4 av 10 av det i dag. 1 av 3 er både på hjemmekontor og på arbeidsplassen.
"Lite sosial omgang når alle møter foregår på Teams. Savner sosial omgang og fysiske møter. Digitale møter er effektive, men vi mister noe av det som gir inspirasjon, anerkjennelse og lyst til å jobbe", er en kommentar fra et medlem på spørsmål om erfaring med hjemmekontor under koronasituasjonen "Sparer tre timers arbeidsreise hver dag", er tilbakemeldingen fra en annen, mens et tredje skriver: "Tilgjengeligheten av sjefen har hatt mest innvirkning. Sjefen var opptatt med omorganisering grunnet koronatiltak".
60 prosent sier de trives på hjemmekontor, samtidig som 61 prosent savner et faglig fellesskap.
Svaret på spørsmålet om en trives med hjemmekontor er ikke et entydig "ja" eller "nei". Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, fungerer bra for noen oppgaver, dårlig for andre.
70 prosent har begynt å bruke nye digitale verktøy, hvorav 1 av 3 svarer de ikke har fått tilstrekkelig opplæring. På det åpne spørsmålet om hvilken enkeltfaktor som har betydd mest for ditt arbeidsmiljø, er det ordet Teams som går oftest igjen, viser undersøkelsen.
For kort vei fra stuebord til sofa
Akkurat bruken av Teams har ikke vært noe nytt og revolusjonerende for Tandberg.
— Vi har kollegaer og brukere spredt over et areal større enn Irland, og utstrakt miljøvernsamarbeid med naboene våre i Russland, Finland og Sverige, så bruk av digitale hjelpemidler har i lang tid vært helt nødvendig her i nord.
Heldigvis fikk han etterhvert oppgradert hjemmekontoret med henting av kontorstol og store skjermer fra kontoret, og bedriftshelsetjenesten hadde strekke- og tøyeøvelser via Skype. Likevel, et fullverdig kontor ble det aldri i den 60 kvadratmeter store leiligheten.
— Samboeren og jeg rigget oss til på hver vår side av stuebordet med digre skjermer. Med hjemmekontor er det definitivt en utfordring med dårlig skille mellom privatliv og jobb, det er ikke gitt at alle bor i et stort hus med eget rom avsatt til kontor, sier Tandberg, som mener det ble altfor kort vei fra stuebordet til sofaen når arbeidsdagen offisielt var slutt. Og at skillet mellom jobb og privatliv ikke var tydelig, spesielt ikke når en har så mye jobb som han har hatt i denne perioden.
Selv om de har hatt veldig god oppfølging fra ledelsen og morgenkaffe på Teams, så snakker han flere ganger om at han har savnet det sosiale og møtet med kolleger. Eller som et medlem sa det i undersøkelsen: "Negativt at den uformelle praten i gangene/over en kaffekopp ikke har vært tilstede".
Bekymret for arbeidsmiljø i åpent kontorlandskap
Det som bekymrer Tandberg mest akkurat nå angående arbeidsmiljøet i framtida, er ombyggingen fra egne kontorer til åpent kontorlandskap.
— Det er jo rake motsetning til hjemmekontor. All forskning viser at effektiviteten går ned og sykefraværet opp, men likevel pålegges statsforvaltningen å bygge om til kontorlandskap for å oppnå den berømte arealnormen på 23 m2 per ansatt. Ingen er glad for dette, verken de tillitsvalgte eller de ansatte. Når enhver faglig fundert motforestilling blir parert med floskler og synsing, blir man litt matt, sier Tandberg. Han reagerer med skepsis på argumenter som brukes for åpent kontorlandskap, som at en blir mer kreativ at det, og mener det er grenser for hvor "kreativ" saksbehandlingen hos Fylkesmannen bør bli.
I Vadsø er det stor fraflytting og god tilgang til kontorlokaler.
— At man vil å få ned leiekostnadene i byer med stort arealpress, er for så vidt et legitimt ønske. Men, hva blir de menneskelige kostnadene? Det synes å være underordnet. Heldigvis har vi et usedvanlig godt arbeidsmiljø her på Miljøavdelingen, så vi skal nok "stå han av" som vi sier.
Sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor har de som sitter i åpne kontorlandskap dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet, viser en studie fra STAMI som kom nå i slutten av juni.
Mer utydelig grense mellom jobb og privatliv
55 prosent er enige i påstanden om at "Framtidens arbeidsliv, med mer digitale verktøy, vil gi mer utydelige grenser mellom jobb og privatliv". 16 prosent er uenige.
Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, mener en ser klare tendenser til at dette skjer i dag. Tandbergs erfaringer under koronaen med et mer uklart skille mellom privatliv og jobb, tror han er en del av manges jobbhverdag, også utenfor koronasituasjonen.
— Vi har tatt i bruk så mye teknologi at vi er der allerede i dag. Jeg kjenner det selv, det er veldig lett å være logget på.
For å unngå at det oppstår stressfylte situasjoner mener han ledere bør ta opp temaet med ansatte på den enkelte arbeidsplass.
— For noen kan dette bety en fleksibilitet som først og fremst gir en fordel, mens andre trenger mer støtte og bistand til å håndtere det. For oss som fagforening er det viktig at det er rom for at arbeidstakere setter grenser, at det ikke er forventninger om at en alltid skal være tilgjengelig, sier Hatløy.
Angående bruken av hjemmekontor framover, tror Hatløy det er viktig å ikke trekke for raske og bastante konklusjoner basert på erfaringene fra koronasituasjonen.
Han ser også et slags paradoks her. For klima og miljø er hjemmekontor positivt, det blir mindre belastning på transport. Det kan også være bra fordi en sparer tid på reisevei. Mens både for det sosiale og faglige fellesskapet, er det negativt.
Kommunesammenslåing og korona – ikke ideelt
I Asker har Lise Davanger Häusler, naturforvalter i Drammen kommune, jobbet hjemmefra helt fram til for et par uker tilbake. For Häusler ble koronasituasjonen også vært preget av kommunesammenslåing som trådte i kraft i januar, da Drammen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik.
— I en omorganiseringssituasjon der en ikke har rutiner på plass fra før av, har ikke hjemmekontor vært ideelt. Når en skal jobbe med folk en ikke kjenner helt og starte nye prosesser er det best med fysiske møter for å bli kjent og skjønne hva alle vil, sier Häusler.
Hun forteller at strukturen med Teams og nytt intranett heldigvis så vidt var på plass før koronautbruddet. De digitale hjelpemidlene har stort sett fungert bra, men hun skulle gjerne sett at opplæringen i Teams, som kom i forrige uke, skjedde tidligere. Foreløpig er de hun jobber med fordelt på tre ulike steder, og de vet ikke helt hva som vil skje videre med omorganiseringen.
— Hvordan ser du for deg at arbeidssituasjonen kan komme til å bli framover?
— Jeg tror flere og flere ønsker hjemmekontor, men håper at det ikke blir for utbredt. Det blir lett til at en sitter der på sin egen tue, mister småprat og kontakt med kolleger. Det sosiale fellesskapet er ikke bare viktig for at det skal være hyggelige, men også for nettverk og kontakter. En prat i lunsjen kan gjøre at en blir oppmerksom på noe, og det oppstår en ny idé. En skal ikke undervurdere den uformelle kommunikasjonen.
Samtidig synes hun at det er positivt at det åpnes opp noe mer for hjemmekontor enn det har vært tidligere.
Omorganisering gir risiko for angst og depresjon
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har nylig gjort tre studier som ser på hvordan endringer påvirker arbeidsmiljø og psykisk helse. Ansatte som har vært gjennom nedbemanning, permitteringer og omorganisering har større sjanse for å psykiske plager som angst og depresjon. Jo flere endringer som skjer på kort tid, jo større er de ansattes risiko for å få psykiske plager.
STAMI-forsker Jan Olav Christensen håper funnene kan bidra til at det blir mer bevissthet rundt kostnadene av omorganisering. Rundt halvparten av omorganiseringsprosessene når ikke målet sitt.
Studien fant at god ledelse kan demme opp for de negative konsekvensene endringer kan medføre. God ledelse bidrar til å forebygge uforutsigbarhet og usikkerhet på jobben, som igjen kan redusere psykiske påkjenninger. Ansatte som hadde en leder som var inkluderende, rettferdig og støttende, hadde lavere risiko for senere psykiske plager.
— Vi fant at forutsigbarhet hadde mye å si for arbeidsmiljø og psykisk helse, og derfor er det viktig med ledelse som skaper det. Det handler også om å være tydelige på det en ikke vet, sier Christensen.
At det lønner seg også å være tydelig på det en ikke vet, kan den økende populariteten til Erna Solberg under krisehåndteringen være et eksempel på. Hun var ærlig på at selv om de trodde de innførte de riktige smitteverntiltakene, var det stor usikkerhet rundt effekten og konsekvensene av dem.
For tidlig å konkludere om hjemmekontor er bra eller dårlig
Det er mye snakk om hvor godt det har fungert med hjemmekontor, og debatten er i gang. Christensen mener en bør være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner, og overføre erfaringene fra koronasituasjonen til normal arbeidshverdag.
— Vi bruker ordet hjemmekontor, men det som i praksis menes er at en jobber hjemmefra. De færreste har et eget kontor, selv har jeg sittet mest i sofaen og jobbet. Nå har vi hatt tre måneder med hjemmekontor under en nasjonal ledelse, vi har gjort det i felleskap. Konsekvensen kan være noe helt annet om en gjør det for resten av arbeidskarrieren, sier Christensen, som påpeker at vi ikke vet noe om langtidsvirkningene.
En vet at for eksempel at det positive med hjemmekontor er fleksibilitet, mens noe av det negative kan være isolasjon og ensomhet. Det er også mange effekter som det er vanskelig å måle, som at den uformelle samtalen mellom kolleger forsvinner.
For 25 prosent av naturvitere har arbeidsmiljøet endret seg til det verre under koronasituasjonen. På spørsmål som "Jeg har utføre mine daglige arbeidsoppgaver på en god måte" og "Jeg får tilstrekkelig med informasjon om hva som skjer i virksomheten/avdelingen", er det nesten ingen endringer sammenlignet med undersøkelsene fra april til juni.
Latter og smil tegn på godt arbeidsmiljø
Om det er latter og smil som møter en på jobb, da er det et godt arbeidsmiljø, sier Dagunn Moum, økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Trøndelag SA. Hun mener at smilet og latteren er et uttrykk for mer enn bare at kollegene er hyggelige, det er et tegn på at arbeidsforholdene på jobben generelt er gode med en godt fungerende ledelse.
Hun er opptatt av hvordan en stor grad av fellesskapsfølelse kan påvirke arbeidsmiljøet, at selv om en jobber hver for seg med sine ting så er det viktig å få følelsen av at en jobber på lag mot et felles mål.
— Hvordan har det fungerte å jobbe hjemmefra under koronaen?
— Jeg fant ut at mange av oppgavene mine, særlig oppdrag for bønder med å jobbe med budsjettering og driftsplaner, har vært uproblematisk hjemmefra. De var raske til å oppgradere det tekniske utstyret slik at vi kunne ha Teams-møter. Kommunikasjonen ble faktisk bedre og mer effektiv på mange måter. Vi ble tvunget inn i en digital arbeidsmåte som har tilført oss noe vi kan bruke videre.
Vanskelig å si noe om arbeidsmiljø under korona
NLR Trøndelag har 17 kontorer, og Moum er vant til digitale møter. Samarbeidet mellom kollegaene har også fungert godt, de som hadde mer kapasitet tilbydde seg å ta arbeidsoppgaver for de som hadde barn hjemme.
Moum har vært tillitsvalgt i 2,5 år, og reflekterer rundt hvor vanskelig det er å vite hvordan kollegaene faktisk opplevde arbeidsmiljøet under koronaen.
— Det er i den uformelle samtalen med kolleger en treffer, som igjen kanskje har noe å si på vegne av kolleger en ikke treffer, at en får følingen om hvordan arbeidsmiljøet faktisk er.
Hun tror det er utrolig viktig nå at det skjer en god evaluering av bruken av hjemmekontor og andre endringer under koronaen, for å dra nytte av hvordan dette kan brukes framover.
— Det er mye positivt ved stor grad av fleksibilitet i både tid og sted for arbeidet, men jeg ser absolutt savnet og viktigheten av fysiske møtepunkter med kolleger, sier Moum, som vektlegger viktigheten av å kunne ta seg helt fri og kunne skille jobb og privatliv.
Arbeidsmiljø: Hvordan en arbeider
Vi startet artikkelen med å definere hva godt arbeidsmiljø er; det er hvordan en organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.
— Er det mange misforståelser rundt arbeidsmiljøbegrepet?
— Det har versert mange oppfatninger om hva det er, ikke minst hva en tror er viktig for å få til et godt arbeidsmiljø. Det har ført til at mange virksomheter har satt i gang arbeidsmiljøtiltak som ikke har hatt særlig effekt, sier Pål Molander, direktør ved STAMI.
Denne definisjonen var noe en landet på da partene i arbeidslivet arbeidet med den siste IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) i 2018.
For stor tro på massasjestoler
Molander mener det har vært for lite oppmerksomhet rundt hvordan arbeidsmiljøet påvirker virksomhetens økonomiske resultater. Det har også vært for stor tro på at frynsegoder som kakelotteri og firmahytte har positiv betydning for arbeidsmiljøet.
— Mange lever godt på å selge tiltak, firmaer kjøper massasjestoler og aromaterapi. Men så glemmer en å se etter de bakenforliggende årsakene som har med selve arbeidet å gjøre og som påvirker de psykososiale forholdene på arbeidsplassen. De vet en har stor innvirkning på muskel- og skjelettplager og mildere psykiske lidelser som kan føre til arbeidsrelatert sykefravær og frafall.
Riktig innsats for arbeidsmiljøet kan bidra til å spare det norske samfunnet for 75 milliarder kroner, ifølge en undersøkelse Oslo Economics har utført på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet.
Fem viktige faktorer for godt arbeidsmiljø
Molander peker på fem viktige faktorer som har innvirkning på arbeidsmiljøet. Den første er rolleklarhet. Det vil si at det er klart hva en har ansvar for, og hva som forventes av innsats. Grad av egenkontroll eller medbestemmelse er en annen faktor. Det er også balanse mellom innsats en legger inn og belønning. Det er ikke først og fremst belønning i form av kroner, men i form av anerkjennelse og muligheter til utvikling. Den fjerde faktoren er ledelse, for norske arbeidsforhold er spesielt det som kalles rettferdig ledelse viktig. Den femte faktoren er forutsigbarhet.
I tillegg er det en slags sekkepost til slutt som kalles kultur og klima, den går på viktigheten av gode relasjoner, og fraværet av mobbing og trakassering.
Partssamarbeidet godt for arbeidsmiljø
— Hvilken rolle spiller den norske fagforeningsmodellen for arbeidsmiljøet?
— Den nye IA-avtalen har jobbet med å få til et helhetlig blikk på arbeidsmiljø, og har lykkes med det på et overordnet plan. Nå gjelder det å få det inn lokalt, det er her arbeidet i samarbeid med de tillitsvalgte skal skje, sier Molander.
Han forteller at mange virksomheter forteller at det lokale partssamarbeidet har tatt seg opp under koronasituasjonen. Men nå er det viktig å jobbe kontinuerlig med dette og få det på plass i fredstid. Tillitsvalgte trenger opplæring i hvordan de skal jobbe med arbeidsmiljø med den nye IA-avtalen.