Naturviterne-medlemmet

Navn: Angela Schwarm
Yrke: Professor ved Norges miljø- og naturvitenskaplige universitet (NMBU)
Utdanning: Doktorgrad i naturvitenskap, Freie Universität Berlin, Tyskland
Bosted: Ski

Her måles metan med GreenFeed system. Kua puster inn i apparatet

Angela Schwarm flyttet til Norge sammen med familien for fem år siden. Da ventet en jobb som førsteamanuensis med drøvtyggerernæring som spesialisering ved NMBU på henne. Nå har hun nettopp fått opprykk til professor - noe som er litt av en bragd i den akademiske verden.

— Jeg synes at jeg har den perfekte jobben. Jeg får betalt for å være sammen med studenter og gode kollegaer, for å forske og undervise. Det er utrolig tilfredsstillende å ha en jobb der en forsøker å finne svar på ting, sier Schwarm, som er født i Berlin hvor hun også har studert.

Ble ikke dyrepleier i Berlin

Dyr er ikke det folk flest assosieres Berlin med, men Schwarm kan fortelle at det er flere dyr i Tysklands hovedstad enn en skulle tro. Det er mange parker og grøntområder så store at en kan få følelsen av å ikke være i en by. Men for å finne ville dyr, så må en til zoologisk hage.

— En favoritt da jeg var liten var zoologisk hage, det var her jeg ble introdusert til alle de spennende dyrene.

Da Schwarm gikk på ungdomsskolen, hadde hun praksis på et dyrehjem. Hun elsket dyr, hadde marsvin og drømte om å bli dyrepleier. Dyr skulle for all del ikke spises, så hun ble vegetarianer da hun var 10 år.

— Jeg hadde sett for meg at det å jobbe som dyrepleier dreide seg om kos, klapp og fôring av søte dyr. Men så var det heller mye avføring og rengjøring, og det stemte ikke helt med forventningene mine, sier hun og ler.

Men hun tok ikke helt skrekken av det og hadde fortsatt lyst til å jobbe med dyr. Veterinær kanskje?

— Det som stoppet meg fra å bli veterinær var at det gikk opp for meg hvor mye en må snakke med de som eier dyrene, at en til slutt kanskje jobbet mer med mennesker enn med dyr. Det var da jeg skjønte at det ble biologi med fordypning i zoologi.

Redusere kuas metanutslipp

Angela Schwarm med sentrifugert blodprøve fra ku med hvite blodceller i midten

Det er drøvtyggerne og flermagede dyr som etter hvert har blitt en spesialisering for henne, som ku, sau og geit. Det hun jobber aller mest med er melkekyr, nærmere bestemt Norsk rødt fe (NRF).

— Jeg forsker på hvorfor kua har ulik metanproduksjon og hvordan vi kan redusere metanutslipp fra kuene ved hjelp av ernæring. Målet er at kuene skal bli mer effektive, det vil si gi mer melk og mindre metan per enhet fôr. Det store spørsmålet er; hvordan kan vi ernære kua i nåtiden og kanskje avle fram utgave av NRF for framtida som er både effektiv og miljøvennlig?

I Danmark har lavere metanutslipp blitt et kriterium i avling av kuraser, det kunne vurderes i Norge også.

Hun elsker å drive med forskning, men som alt annet så har det også en bakside.

Det med å få kua til å produsere mer kjøtt og melk og mindre metan, er nemlig ikke gjort i en håndvending.

— Det er for eksempel vist at raps reduserer metan, men så er jo spørsmålet om hvor økonomisk det er for bonden å blande mer raps i foret og hvor bærekraftig det er for samfunnet å bruke raps til dyrefor. Vi forskere har i oppgave å komme fram til et kunnskapsgrunnlag, men så er det jo et politisk spørsmål om det gis støtte til bonden slik at kunnskapen tas i bruk eller ikke. Det finnes enn så lenge dessverre ingen løsning som gir å mindre metanutslipp som er økonomisk lønnsom.

Må bli bedre til å forstå hverandre

Det er heller ikke fort gjort å få utenforstående til å skjønne hva en driver med som forsker. Det være seg mannen eller kvinnen på gata, en politiker, eller også en forsker som er spesialist på et annet felt.

— Alle kjenner noen som har hatt kreft, og kan være enig i at forskning på det er viktig. De fleste mennesker drikker melk og spiser kjøtt, kanskje de ikke er så bevisste på at det er mye forskning som ligger bak her også. Husdyrfag og biologi kan nok virke litt mer abstrakt for folk flere og kanskje mindre presserende.

Vi må bli bedre til å kommunisere og forstå hverandre synes Schwarm, og bruker en puslespill-metafor.

— I helga la jeg et puslespill på 1000 brikker, jeg jobbet litt på høyresiden på spillet, litt i utkantene litt på midten, og etter hvert så kom bildet klarere og klarere fram. Jeg tror at om vi alle setter våre puslespill sammen, så kan vi skape et større bilde som gir mer helhetlig kunnskap enn det bildet vi kan få til hver for oss i hver vår disiplin. Men da må alle bli flinkere til å forstå språket de andre disiplinene snakker, og tørre å gå ut av komfortsonen hvor en er spesialist og kan sin fagterminologi.

Hun har en travel jobbhverdag, men på fritiden kan hun godt like det langsomme livet, slik som nettopp puslespillegging. Derfor foretrekker hun å gå, og ikke sykle, for å kunne oppleve de små ting i naturen i detalj rundt seg. Da hun dagen før vi tar praten var på tur i skogen med barnet sitt, så var søkelyset på bakken. Fordi der var det mye spennende - som avføring av elg og gangspor av mus - å se.

— Ta vare på landbruket – fas ut olje

Gress blir ensilert/konservert i rundballer til vinterforing

Schwarm er opptatt av Norges matsikkerhet, og at vi må ta vare på det landbruket vi har.

— Her er det viktig å balansere hensynet til klima med matsikkerhet. Jeg tror ikke det er veien å gå for Norge å kutte ned på kjøttproduksjon. Med kun 3 prosent av landet som egner seg for dyrking, blir det viktig å bruke den utmarka vi har til beitedyr som sau og ku.

Oljen mener hun derimot vi bør fase ned snarest mulig. Hun har vanskelig for å forstå logikken bak oljefondet.

— Norge har gjort seg enormt rike på olje. Men jeg skjønner ikke vitsen med å spare penger til framtiden ved å fortsette å ta ut olje og gass, fordi det blir ingen framtid om vi forsetter med det, og en blir ikke mett fra å spise pengesedler. Penger er lite verdt når en ser de alvorlige problemene som klimaendringene som oppstår på grunn av olje- og gassvirksomhet medfører. Norge bør bruke muligheten til å omstille seg.

Drømmer om å forske på hvalmager

Schwarm virker for å være av den jordnære typen, i alle fall ved første øyekast når vi møtes digitalt på to skjermer. Men hun forteller at hun syns det er veldig spennende med grunnforskning, ikke bare anvendt forskning, det vil si mer utradisjonelle prosjekter. Fascinasjonen for ville dyr vil ikke helt slippe, som for eksempel hval.

— Bardehvalen har flere mager, slik som kua. Jeg skulle gjerne forstå hva som skjer i hvalemagene, kanskje det kan hjelpe oss til å bli klokere på kua.

Som sagt så elsker hun livet som professor, men det er også litt stress innimellom. Som når søknadsfristen til eksterne forskningsmidler nærmer seg, da trengs å få mange puslespillbrikker på plass til et bestemt klokkeslett.

— Forskere trenger et langt pust, som vi sier på tysk, det betyr mye tålmodighet. Å kunne tåle tilbakeslag som avslag  av publikasjoner eller prosjektsøknader, for så å prøve på nytt igjen.

Tett på Angela Schwarm

Hva gjør deg glad?

— Når puslespillbrikkene kommer på plass og jeg ser et bilde.

Hva gjør deg sint?

— Husker ikke å ha vært sint, men kan bli skuffet dersom ting tar lengre tid enn nødvendig.

Drømmeferie?

— En mix av natur og kultur

Hva liker du å lese?

— På jobben forskningsartikler, på privaten biografier.

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Koser meg med deilig kaffe og kake i en nydelig café.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— Jeg ønsket å bo i Sveits og bli professor i Norge, begge deler ble virkelighet.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Nei, den er hemmelig

Og din beste egenskap?

— Her er jeg jo helt inhabil!