Matproduksjonens rolle, matsystemer og beredskap
Se video av del en på Naturviterforum:
Audun Korsæth divisjonsdirektør matproduksjon og samfunn fra NIBIO innledet med å påpeke utfordringene knyttet til klimaendringer og understreket hvor sentral matproduksjon er for samfunnet vårt. Han pekte på det faktum at det er mange dilemmaer og målkonflikter som omgir matproduksjon og klima. En viktig referanse i diskusjonen var arbeidet til klimautvalget og deres rapport, som har fokusert på klimamål og nødvendige tiltak.
Korsæth la også vekt på betydningen av 2023 som et år preget av ekstremvær og tørke i Norge. Han forklarte hvordan dette påvirket grunnvannsnivået og matproduksjonen, og pekte på klimaendringene som mulig årsak til de utfordrende værforholdene. Han illustrerte dette med temperaturdata som viste en betydelig økning etter den industrielle revolusjonen og påpekte at dagens klimaendringer er uvanlige og menneskeskapte.
Korsæth tok deretter opp Norges klimamål, som inkluderer reduksjon av utslippene med 50-55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050 sammenlignet med nivåene fra 1990. Han betonte viktigheten av klimautvalget og deres arbeid med å utarbeide rapporten som setter rammene for disse målene.
I tillegg til klimaendringer, drøftet Korsæth kritiske aspekter ved matsystemet og dets påvirkning på klimaet. Han fremhevet behovet for å redusere utslippene fra matproduksjonen bl.a. gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer og en viss nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt. Han understreket også betydningen av støtteordninger som fremmer miljøvennlig matproduksjon.
Matsikkerhet ble også viet oppmerksomhet i diskusjonen, og Korsæth reflekterte over hvordan klimaendringer kan påvirke den. Han diskuterte dilemmaene knyttet til drøvtyggere og metanutslipp og nevnte viktige tilpasningsmuligheter som forskning, infrastrukturutvikling, genetisk utvikling og evnen til å lære av tidligere kriser.
Samlet sett understreket Audun Korsæth viktigheten av å håndtere klimaendringer og matsikkerhet med en helhetlig tilnærming som balanserer klimakutt og tilpasning, samtidig som man opprettholder matproduksjonen i Norge. Han la vekt på behovet for forskning og kunnskap for å håndtere denne komplekse problemstillingen.
Arealbruk og matproduksjon i Norge
Wenche Dramstad, forskningsjef og leder for avdeling landskapsovervåking, kart og statistikkdivisjonen, NIBIO snakket i sitt foredrag om hvordan vi behandler arealene vi dyrker maten vår på. Hun begynte med å minne om Maslovs behovspyramide og presenterte en modell som oppsummerte hva som kreves for å produsere mat.
Dramstad diskuterte utfordringene knyttet til klima og værforhold i Norge, med korte vekstsesonger og uforutsigbart vær. Hun påpekte spesielt tørken i 2018, som hadde en betydelig innvirkning på kornproduksjonen i landet.
Videre ga hun en oversikt over ulike typer matproduksjon i Norge, inkludert poteter, storfe og korn. Hun understreket viktigheten av å forstå hvordan kornproduksjonen hadde variert over tid, spesielt med tanke på utfordringene i 2018.
Dramstad nevnte også utfordringer knyttet til tilgangen på såkorn og behovet for beredskapslagring av matkorn. Hun la vekt på regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden i landet og betydningen av å opprettholde matforsyningssikkerheten.
Når det gjaldt arbeidskraft i landbruket, påpekte Dramstad en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk i Norge over tid. Hun understreket viktigheten av kompetanseutvikling og teknologisk innovasjon i landbruket.
Dramstad avsluttet med å diskutere utfordringen med nedbygging av jordbruksarealer rundt tettsteder som følge av økt urbanisering. Hun viste til jordlovens paragraf 9, som begrenser omdisponeringen av dyrkbar jord, og argumenterte for behovet for mer effektiv og bærekraftig bruk av eksisterende landbruksarealer.
Til slutt minnet Dramstad om viktigheten av å balansere matproduksjon med bevaring av natur- og kulturarv i norsk jordbruk og oppfordret til nøye vurdering av hvordan landet bruker sitt begrensede jordbruksareal for å møte fremtidens utfordringer.
Kjøkkenhager og selvforsyning i matproduksjonen
Se video av del to på Naturviterforum:
Anders Nordrum, gartner og pedagog, delte også sine tanker om betydningen av kjøkkenhager og småbruk i matproduksjonen, både i Norge og i Sovjetunionen. Han startet med å utforske kjøkkenhager og småbruk som en mulig vei til selvforsyning og matproduksjon. Han delte erfaringer om hvordan små og store kjøkkenhager kan bidra til å redusere avhengigheten av eksterne ressurser i krisesituasjoner.
Nordrum oppfordret til handling og fellesskap ved å engasjere folk i dyrking av egne grønnsaker, uavhengig av størrelsen på deres tilgjengelige land. Han argumenterte for at selv små innsats kan gjøre en forskjell i en krisesituasjon og bidra til å skape en følelse av mestring og samhold.
Mat og politikk
Naturviterforum avsluttet med en samtale om mat og politikk mellom Morten Wedege fra Naturviterne, Anne Ekornholmen fra Nationen og Audun Korsæth fra NIBIO. Samtalen berørte ulike aspekter knyttet til matsikkerhet, landbruk, klimaendringer og beredskap i Norge. Diskusjonen fremhevet viktige spørsmål som internasjonal politikkens påvirkning på matforsyningen, behovet for balanse mellom klimakutt og matproduksjon, samt utfordringer med å opprettholde kompetanse i landbruket og opprettholde kunnskap om matproduksjon.
Samlet sett ga Naturviterforum en bred innsikt i komplekse problemstillinger knyttet til klimaendringer, matproduksjon og matsikkerhet i Norge, samt betydningen av forskning, kunnskap og fellesskap i møte med disse utfordringene.