Dagfinn Svadberg Hatløy

Blogger om saker som opptar ham som forbundsleder i Naturviterne

For å få inntekter mens hun tok opp noen fag, begynte Silje å jobbe deltid i skogen:

«Jeg ble helt forelsket i skogen», uttaler hun til avisen Gjesdalbuen. Silje slo fra seg både politi og veterinær, tok agronomstudier og overtok familiegården i ung alder.

Det er mange gode grunner til å være forelska i skogen, og vanskelig å ikke ha et forhold til den. Som turgåer, trimmer, jeger, fugleentusiast, lekende barn, grunneier eller skogen som arbeidsplass. Og mye mer.

Skog har i lang tid vært viktig for å bygge landet og har sterk tradisjon og historie i Norge. Skogen har vært avgjørende for bosetting, arbeid, inntekt og innovasjon.

Skog og bioøkonomien

Skog er og blir en viktig del av bioøkonomien i Norge. Fra hogst i skogen til foredling av tømmerstokken i moderne tremekanisk industri. Og i dag nyttes stokken til (for mange) ukjente bruksområder. «Alt som kan lages av olje, kan lages av tre». Borregaards bioraffineri er et eksempel. Med tømmer som råstoff fremstilles biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter. En trestokk er mer enn plankebord og peisved. I bioøkonomiens verden kan den brukes til alt fra kosmetikk, næringsmiddel, dyrefor til medisiner.

I 1990 importerte norsk skogindustri 3-4 mill m3 skogvirke for foredling og verdiskaping. I 2017 er det snudd. Nå eksporterer vi 3-4 mill m3 ut av landet fordi skogindustri er bygd ned i Norge.

Det norske Oljefondet investerer i finske og svenske skogselskap. Norge har en nasjonaløkonomi som de fleste land drømmer om. Vi har kapital som bør investeres mer i nasjonal treindustri, i Norge.

Vi har betydelige uutnyttede skogressurser i Norge (bare 30-40% av tilveksten nyttes), et høyt utdannet arbeidsmarked og tilgang på relativ billig kraft. Her er gode muligheter til økt verdiskaping, fra høyhus og mer bruk av tre i bygg og anlegg, biodrivstoff, næringsmiddel m.m.

Ny klimalov og skogen

Stortinget vedtok nylig ny klimalov. Stortinget gikk lenger enn regjeringen sitt forslag. Regjeringen må årlig redegjøre for Stortinget om utviklingen av opptak av klimagasser. Det sikrer en årlig vurdering av innsatsen for å stimulere til økt langsiktig opptak av CO2 i skog.

Skog og biologisk mangfold

Økt verdiskaping av skog må være bærekraftig. Skogen har en viktig multifunksjonell rolle for folk, dyr og natur. Noen skogareal er så viktige at de ikke bør hogges, og vesentlig skogområder i Norge «verner «seg selv pga topografi og tilgjengelighet. Bruk av kunnskap om naturen og klok forvaltning må fortsatt balansere miljøhensyn og bærekraftig skognæring.

Slik blir flere forelska i skogen, og forelskelsen varer.