Merete Skaug

Merete er generalsekretær i Naturviterne. Blogger spesielt om tema knyttet til arbeidsliv og karriere

Mange sitter i dag på hjemmekontor, og arbeidsdagen, og ukene, er annerledes enn de har vært tidligere. Mange, og det viser også en undersøkelse blant Naturviternes medlemmer, har tilpasset seg dette på en god måte, og gjennomfører mange av oppgavene godt hjemmefra. Samtidig er det mange som savner kolleger, og som finner at det etterhvert som tiden går blir mer krevende å motivere seg for arbeidet og være like produktiv som man ellers ville vært.

Selvledelse er alltid en viktig faktor, og i disse tider viktigere enn under normale tider. Mange faste strukturer er borte, og kanskje er også leder mer fraværende. Dette innebærer at vi må ta mer ansvar for å definere dagen og arbeidet vårt selv. En definisjon av selvledelse er at «Selvledelse er hva du sier til deg selv. Og hva du gjør med det du sier til deg selv, hvordan du omsetter dialogen til resolutt handling».(Tom Karp). Det består altså både av tenkning og handling.

Selvledelse tar utgangspunkt i at vi selv hele tiden tar valg, bevisst eller ubevisst. Vi tar dermed også valg om hvordan vi skal bruke tiden vår. Første skritt for å få god selvledelse er dermed å bli bevisst på sine egne tankemønstre, hva som flyr gjennom hodene våre og hva vi konsentrerer oss om. Det er ikke alltid så lett, men et godt utgangspunkt er at vi registrerer hva vi bekymrer oss for, hvilke vaner vi har, hvilke holdninger vi har og hvordan vi tenker på ting. Det er krevende å ha kontroll på tankene side, men øvelse gjør mester.

Utfra dette bør vi finne ut hva vi kan gjøre noe med, og konsentrere oss om å bruke tiden på dem.

Det er et ordtak som heter at det er forskjell på hvordan man har det og hvordan man tar det, og det er også en faktor i selvledelse. Vi må bruke tiden vår på å tenke løsningsorientert, ikke fokusere på hva som kan gå eller gikk galt, men på hvordan vi kan oppnå noe og tenke fremover.

Når vi har bestemt oss for hva vi skal bruke tiden vår på og hva vi skal gjøre, gjelder det å få tankene over til handling.  En faktor å gå etter da er at man skal ta det viktigste først. Men, det viktigste trenger ikke å være det som haster mest. Eisenhowers prioriteringsmatrise er mye brukt ( IML) og er et godt verktøy for å definere de ulike oppgavene våre.

__CPMMFILEID_HTML__::65785::::

Matrisen tar utgangspunkt i dette sitatet: «Hvis noe haster, er det neppe viktig. Hvis det er viktig, har vi tid». Og det er grunnleggende, hvordan vi bruker tiden er som regel en prioritering fra oss, så er noe viktig må vi ta oss tid til det.

Det å reflektere over hva som er de viktige tingene for arbeidsplassen og for deg er altså vesentlig. En strategiplan for høsten for eksempel, kan defineres som viktig og haster ikke, men det vil bety mye om den ikke lages. Eller endel mailer, de kan defineres som ikke viktig og haster (fordi noen vil ha svar), men de er ikke viktige i forhold til dine resultater.  Mao, vi bør ihvertfall prioritere tid til det det som er viktig og ikke haster, og generelt tenke gjennom hvilken kategori arbeidsoppgavene vår er i.

Det å reflektere over hvor jeg skal plassere de ulike oppgavene mine vil jeg definere som en oppgave som er viktig, men som ikke haster. Eller kanskje haster det? Det gir jo muligheter for mer effektive og bedre dager, Så kanskje det haster for deg også? Også for deg kan det gi en bedre utnyttelse av tiden.