Klimatilpasning gjøres best i fellesskap

I fjor regnet sommeren bort, mens det i år har vært den varmeste og tørreste sommeren i manns minne. Fagfolk varsler at norske kommuner og alle andre sektorer i samfunnet må være forberedt på klimaendringer i årene som kommer.

Bildet øverst: Etter en periode med ekstremt varmt vær og mye snø på fjellet gikk dette sørperaset 10. mai 2018. Det hadde dannet seg en innsjø på fjellet som skapte en styrtflaum i bekken Springtverråa ved gården Landlaupet i Storlidalen. Foto: Harald Jære.

Fellesferien er slutt, og Ane Hoel, enhetsleder for plan og forvaltning i Oppdal kommune, har akkurat kommet tilbake fra sommerferien. Mens hun har vært på ferie har kommunen fått mange henvendelser fra fortvilte bønder som er bekymret over reduserte avlinger. Fjellbygda med i underkant av 7000 innbyggere pleier ikke å være bortskjemt med soldager om sommeren, og bare det å komme seg sør for Dovrefjell kan skape sydenstemning for en oppdaling. Men i år har også badevannet her nådd 20 grader. Ulempen med alt godværet er at det er mange brunsvidde beiter å se, et uvanlig syn i bygda helt sør i Trøndelag.

Tørken sommeren 2018 gav tørre beitemarker

Tørken skapte problemer på beitet mange steder i sommer.

Mer ekstremvær påvirker mange av kommunesektorens arbeidsområder. Hvordan skal kommunene handle og planlegge for en mer usikker framtid – altså drive med det som på fagspråket kalles klimatilpasning?

Les også:

Last ned ny rapport: Oppskrift på hvordan lage klimatilpasningsnettverk

Videoreportasje: Slik var vårflommen 2018

Se video fra vårt debattmøte om klimatilpasning under Arendalsuka:

 

 

Kommunene mangler kompetanse om klimatilpasning

Ane Hoel og Thorleif Jacobsen i Oppdal kommune

Klimatilpasning på dagsorden: Ane Hoel og Thorleif Jacobsen i Oppdal kommune

— Vi føler sterkt på at vi mangler kompetanse når det gjelder klimatilpasning. Det favner veldig bredt. Midt oppi alt det andre vi har å gjøre blir det vanskelig å få tid til å jobbe med dette, sier Hoel. 

Klimatilpasning er ikke det temaet Hoel synes det er enklest å snakke om. Kommunen har hatt klima- og energiplan siden 2008, men det er først de siste par årene de har begynt å bruke klimatilpasning som begrep. 

KS definerer klimatilpasning som planlegging og gjennomføring av tiltak for å håndtere både naturfare (flom, råte, stormflo og havnivåstigning) samt andre utfordringer som klimaendringer gir. Dette kan være endringer i biologisk mangfold, redusert drikkevannskvalitet m.m. Klimatilpasning omfatter både kortsiktige tiltak og mer langsiktig arbeid.

Oppdal kommune er langt i fra alene om å synes at de mangler kompetanse om klimatilpasning, det er heller regelen enn unntaket. Få kommuner har startet et systematisk arbeid med klimatilpasning, som kartlegging av områder som er sårbare for flom og ras. Bare 15 % av kommunene i Trøndelag har laget mål og strategier for klimatilpasning, i følge en rapport fra Nettverk klimatilpasning Trøndelag (se fakta).

Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050

Høyere konsentrasjon av CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren er den viktigste prosessen som forklarer klimaendringene. Mengden karbondioksid i atmosfæren har økt med om lag 40 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon fram til i dag, i følge FNs klimapanel.

Hvilke klimaendringer må vi tilpasse oss til? Klimaendringer fører til at Norge blir varmere, og vi får mer ekstremvær med både mer nedbør på kort tid og tørke. Andre effekter er kortere snøsesong, minkende isbreer, stigende havnivå og økt rasfare. Tregrensa kryper oppover og vekstsesongen endres, det kan komme nye skadedyr og nye sykdommer. Flåtten har kommet til Oppdal, og til og med den sleipe brunsnegla, er observert. Oppdal har også fått merke mer ustabile vintre med mindre snø, noe som påvirker alpinnæringen.

Vi kan ikke ligge på latsida de nærmeste 33 årene – klimagassutslippene i Norge skal ned fra dagens 10 tonn per år per nordmann, til mellom ett og to tonn i 2050. Dette må til for å nå togradersmålet Norge har forpliktet seg til i Paris-avtalen. Togradersmålet ble lansert av forskere og politikere på FNs klimakonferanse i Paris i 2015 for å unngå «farlige klimaforandringer» fram mot 2050. Mye tyder på at togradersmålet allerede er et tapt mål.

Målene er lovfestet i den nye klimaloven fra 1. januar i år hvor det står at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og klimagassutslippene skal reduseres med 80-95 % i forhold til 1990-nivå.

Tenke globalt – handle lokalt

Fremtidige klimaendringer vil derfor kreve både beredskaps- og tilpasningstiltak, eller som Gro Harlem Brundtland sa på Rio-konferansen i 1992 der begrepet bærekraftig utvikling ble født: Tenke globalt – handle lokalt. Kommunene har ansvar for samfunnsutvikling, planlegging og tjenesteproduksjon innenfor sitt område, og beslutninger som tas i dag har konsekvenser mange tiår fram i tid. Kommunen spiller derfor en nøkkelrolle. 

Men, som Ane Hoel fra Oppdal kommune sa; de har ikke nok kompetanse. Det er vanskelig for en liten kommune å skulle planlegge for noe som er så uforutsigbart. 

— En barriere for klimatilpasning er at ansatte i mange kommuner ikke har kapasitet utover løpende oppgaver. Da blir det vanskelig å tilegne seg ny kunnskap. Hvorvidt kommunen prioriterer å jobbe med dette, avhenger også av politisk vilje og kunnskap hos kommunepolitikerne, sier Åshild Lappegard Hauge, forsker ved SINTEF. Hun har forsket på kommuner og klimatilpasningsnettverk gjennom det SINTEF-ledede forskningssenteret Klima 2050. 

Åshild Lappegard Hauge Forsker ved SINTEF Åshild Lappegard Hauge, forsker ved SINTEF

 

Alle trøndelagskommuner med i nettverk

Da Oppdal kommune fikk invitasjon til å bli med i Nettverk klimatilpasning Trøndelag, kjente Hoel at hun ble lettet.

Nettverkets første tiltak har vært å besøke alle kommunene i Trøndelag, i perioden november 2017 til juni 2018, i grupper på tre til seks kommuner. Oppdal ble invitert til dagsmøte sammen med nabokommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen kommune. 

— Møtet var veldig positivt. Vi fikk tent en gnist, og startet et samarbeid mellom Plan og forvaltning og Teknisk etat, sier Hoel. 

Oppdal stilte med fire personer i møtet. Fra andre nettverk har SINETF-forsker Hauge sett at dersom det bare sitter én representant fra kommunen i nettverket, kan vedkommende føle seg alene med kunnskapen og det er vanskelig å engasjere de andre i kommunen. Det er også viktig at invitasjonen går til ordføreren og ledelsen fordi det trengs politisk forankring. 

— Jeg fikk inntrykk av at ingen av kommunene hadde kommet spesielt langt i arbeidet og at vi var litt i samme båt. Mye at dette krever en form for spesialkompetanse som vi ikke har i små kommuner, så det er bra at vi som har de samme utfordringene kan jobbe sammen om å finne løsninger, sier Thorleif Jacobsen, enhetsleder for Tekniske tjenester i Oppdal kommune. 

Handler om å endre holdninger og verdier

En spørreundersøkelse fra KS om norske kommuners arbeid med klimatilpasning fra høsten 2017 viser at de fleste kommuner er enige med Oppdal i at det primære behovet er kompetanseheving fordi klimatilpasning er så komplekst. Det favner bredt og samarbeidet må styrkes på alle plan, både innad i kommunen og med fylkene/regionen, staten og privat næringsliv. Svarene peker på behovet for å utvikle nettverk som arbeidsform i klimatilpasningsarbeidet.

— Å lære om klimatilpasning handler også om å endre holdninger, ambisjoner og verdier. En del sosiale mekanismer gjør at dette skjer bedre når en er sammen med andre i et nettverk, sier Hauge, som er miljøpsykolog.

Psykologi, altså studiet av menneskesinnet og menneskets atferd, kan forklare hvorfor nettverk er en så bra arbeidsform. Sosialpsykologien viser at hva andre mennesker gjør, spesielt de vi assosierer oss med, er en sterk drivkraft til å påvirke holdningene våre. Derfor lærer en best om et tema som klimatilpasning i samarbeid med andre, og ikke når en sitter alene på kontoret og leser en rapport. En annen måte å si det på er at vi lærer av å se på hva andre gjør.

Klimatilpasning inn i Klima- og energiplan

Nå jobber Oppdal med å revidere Klima- og energiplanen fra 2008, og klimatilpasning vil være en del av denne planen. 

— Vi har kjent på det lenge at Klima- og energiplanen bør revideres. Den som har ligger der har vært for omfattende og har ikke fungert som et godt arbeidsredskap. Nå skal den gjøres mer konkret og inneholde tiltak, sier Jacobsen. 

Koordinator for klimatilpasning i Trondheim kommune og initiativtaker til Nettverk klimatilpasning Trøndelag Ellen-Birgitte Strømø, koordinator for klimatilpasning i Trondheim kommune og en av initiativtakerne til Nettverk klimatilpasning Trøndelag, har hatt møte med nesten alle kommunene i Trøndelag under nettverkets besøksrunde. 

— Vi fikk bekreftet at få kommuner i Trøndelag har startet arbeidet med klimatilpasning. Klimatilpasning er et tverrfaglig, tverrsektorielt tema som ser ut til å falle litt mellom en rekke kommunale stoler. Fagområdet krever tverrfaglig tilnærming internt, og også godt samarbeide med en rekke aktører utenfor kommunen, sier Strømø, som peker på at disse utfordringene gjør at klimatilpasning er godt egnet til å jobbe med i nettverk.

— Når det gjaldt klima- og energiplaner, så virket det som om disse lå godt bortgjemt i skuffen hos flere. Noe av bakgrunnen til dette kan være at mange kommuner fikk eksterne konsulenter til å lage den, og at planen aldri ble forankret i kommunen, fortsette Strømø.  

Erfaringen hennes fra Trondheim er at forankring, både politisk og administrativt har mye å si for hvorvidt arbeidet med klimatilpasning skal lykkes. 

I etterkant av besøksrunden har kommunene svart på hvilke forventninger de har til nettverket, og hvordan de syntes den første besøksrunden fungerte. Tilbakemeldingene har vært svært positive, alle syntes det var nyttig. 

Besøksrunden til kommunene vil nå bli fulgt opp med felles arbeid med konkrete tema, for eksempel å lage en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) for klimahendelser. 

I tillegg vil kommunene etter hvert organisere seg i grupper der de jobber med tema som angår dem spesielt. Eksempler på slike tema er havnivåstigning, rasfare, forebygging av skader på kulturminner eller bevaring av biologisk mangfold. Og her kommer parterne i nettverket inn, de vil veilede kommunene i tema de har spesialkunnskap om.

— Vi må unngå etterpåklokskap

Dagfinn Hatløy forbundsleder i Naturviterne mener norske kommuner som har god kompetanse og nok kapasitet til god areal- og landskapsplanlegging, vil være best rustet til å håndtere klimaendringer Dagfinn Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, mener norske kommuner som har god kompetanse og nok kapasitet til god areal- og landskapsplanlegging, vil være best rustet til å håndtere klimaendringer.

— God arealplanlegging er essensielt og går hånd i hånd medklimatilpasning. Jeg pleier å si at god arealplanlegging er å være etterpåklok på forhånd. Kommunen har en avgjørende rolle og et ansvar, sier Dagfinn Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

Hatløy har jobbet med planarbeid både i kommuner og hos fylkesmannen.

— Alle klimaendringer skjer i en kommune – der du og jeg bor. God arealplanlegging er ofte suksessen du ikke ser: Boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen kom og var verst. De kommuner som har god kompetanse og nok kapasitet til god areal- og landskapsplanlegging, vil være best rustet til å håndtere klimaendringer.

Han vektlegger at det trengs nytenkning i arealplanlegging, som hvordan åpne bekker, lage grøntområder med grønne tak og regnbed. Kommunen må se på nye, miljøvennlige og energisparende måter å bygge på som er tilpasset framtidas klima.

At kommunen organiserer seg i nettverk, spesielt de små og mellomstore, ser han på som avgjørende for arbeidet med klimatilpasning. Det er også viktig at de kan å gjøre seg nytte av kunnskapen som ligger der, hos blant annet fylkesmannen og fylkeskommunen, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og NGU (Norges geologiske undersøkelser).

— Mange av medlemmene våre har god kompetanse om dette, jeg håper at kommunen vil tilsette nok folk. Kommunen har et stort ansvar, det gjør det desto mer viktig at de henter inn nødvendig kunnskap, ellers kan det bli kostbart. Kommunen har også en viktig oppgave i å informere og bruke kunnskapen slik at lokalpolitikerne tar riktige beslutninger, sier Hatløy.

Økende overvannsproblemer koster mest

Klimatilpasning i Oppdal kommune - planen for flomveier Tilbake til kommunehuset i Oppdal sentrum forteller Jacobsen at egentlig har kommunen jobbet med klimatilpasning i lengre tid, men de har ikke brukt begrepet. Et eksempel er at de har brukt NVE sine faresonekart for å friskmelde områder i byggesaker. Med seg har han en rapport med kart som viser et stort prosjekt for flomveier for å få kontroll på problemet med overvann i sentrum, det er for dårlig dimensjonering på rørene. De begynte å jobbe med dette for 10 år siden. 

Overvann er for øvrig det klimarelaterte problemet som koster mest, selv om for eksempel flom får større oppmerksomhet.

I dag regner det 20 % mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden. Antall meldte skader knyttet til overvann og tilbakeslag var i 2008 på 18 000, mens tallet for samme type skader i 2016 var 28 000. Erstatningsutbetalingen for disse skadene økte fra 700 millioner i 2008 til 1,3 milliarder i 2016, ifølge Finans Norge. 

— En del av planen for flomveier er å åpne bekker, blant annet i Røtveien, sier Jacobsen og viser et bilde der veien er oversvømt:

Problemer med overvann i Røtveivegen, og nå jobber Oppdal kommune med å lage en åpen bekk

Gjennom Nettverk klimatilpasning Trøndelag er han blitt inspirert av Trondheims gode erfaringer med åpning av blant andre Ilabekken som har blitt et fint rekreasjonsområde med turstier langs bekken.

Nye tiltak i turistbygda Oppdal

Oppdal er et populært sted for turister, de tiltrekkes av alpinanlegg og vakre fjellområder, både deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Trollheimen ligger innenfor kommunens grenser. Kommunen behandler årlig rundt 100 søknader om å få bygge hytte, og i dag finnes det 4 000 hytter og fritidsleiligheter. 

— Et nytt tiltak er at vi har begynt å kreve torvtak på hytter som bygges i sentrum for å håndtere problemet med overvann:

Oppdal kommune vil kreve torvtak på nye hytter i sentrum og omegn

Hoel og Jacobsen ser at bedre kunnskap om ras og skred er noe kommunen trenger i behandling av søknader om utbygging. De håper dette er noe nettverket kan hjelpe med.

Strømø forteller at kommunene etterspør konkretet tips til løsninger. Et eksempel er det såkalte Klæbu-prosjektet, hvor det skal bygges et større helse- og velferdssenter i Klæbu. Forskere i Klima2050 er koblet på for å lage en veileder for klimatilpasset bygg. Eksempelvis skal det foreslås valg av materialer som tåler framtidas klima, som mer ekstremnedbør. 

— En stor fordel er at veilederen skal lages på en måte som gjør at den også kan brukes i andre byggeprosjekter, som ved bygging av en skole, sier Strømø. 

Nettverk klimatilpasning Trøndelag er det første regionale nettverket i Norge som dekker alle kommuner i ett fylke. Nettverket har vekket stor interesse og det kommer forespørsler om informasjon fra mange hold, for eksempel fra fylkeskommuner og kommuner som vurderer lignende nettverk.

— Nå er Nettverk klimatilpasning Trøndelag ganske nytt enda, men vi deler gjerne de erfaringene og den kunnskapen vi har, sier Ellen-Birgitte Strømø.  

Laster kommentarfelt ..