Fagforeningen for naturvitere fyller 60 år

I år er Naturviterne – som i 1961 ble stiftet som Norsk Landbruksakademikerlag – 60 år. Samtidig er fagforeningen mer aktuell enn noen gang!

Først et lite hopp bakover i tid, hvordan så verden ut for 60 år siden? 1961 var året fjernsynet for alvor etablerte seg som nyhetsformidler, ifølge NRK. Det var også året Norge fikk sin første kvinnelige prest, John F. Kennedy blir innsatt som president i USA og FNs generalsekretær Dag Hammarskjøld blir drept. Ikke minst satte den kalde krigen med byggingen av Berlinmuren i august sitt preg på 1961. Ellers var det året før Kings Bay-saken på Svalbard der 21 arbeidere mistet livet, og førte til mistillit til Arbeiderpartiet som hadde sittet med regjeringsmakta helt siden 1945.

I 1961 ble også forløperen til Naturviterne, Norsk Landbruksakademikerlag, dannet.  Dersom du levde da og hadde høyere landbruks- eller universitetsutdannelse, kunne du søkt om å bli generalsekretær i den nystartede foreningen. Riktignok bare om du var mann, ifølge utlysningen i bladet Landbruksakademikeren.

— Det er bra at samfunnet og Naturviterne har endret seg i riktig retning når det gjelder likestilling. Samtidig skal vi ikke ta noe for gitt, det er en sak det er viktig å ha kontinuerlig fokus på. I dag er 48,5 % av Naturviternes medlemmer kvinner, og det blir flere og flere kvinnelige ledere, sier dagens generalsekretær Merete Skaug.

Naturviterne - Fagforeningen for naturvitere fyller 60 år

Klare til å markere Naturviternes 60 år. Generalsekretær Merete Skaug og forbundsleder Morten Wedege.

Holder til i bygården hvor Undset bodde

Turen går innom Naturviterne, som holder til i en bygård i sentrum av Oslo ved St. Olavs plass, for å lete litt i arkivene til jubilanten.

Organisasjonssekretær Hege Markussen forteller at Sigrid Undset har bodd bygården, og at det dessuten svirrer rykter om at hun går igjen. Vi går opp trappene til et varmt nedstøvet loft, på et knirkete tregulv gjennom trange ganger. Forfatter Undset er ikke å se, men det er derimot kasser med arkivert materiale, og gamle tidsskrifter samlet mellom grønne permer.

Det var her vi fant prøvenummeret til det nystartede medlemsbladet «Landbruksakademikeren» fra 1961, hvor de eksplisitt søkte etter en mannlig generalsekretær.

Tilbake til røttene

Naturviterne - Fagforeningen for naturvitere fyller 60 år

NaFo-nytt fra dengang organisasjonen feiret 25 år - dog var markeringen av den dato Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert i 1969. I dag regnes datoen der stiftelsen av Norsk Landbruksakademikerlag skjedde 26. mai 1961.

Skal en virkelig gå tilbake til røttene, må en gå enda lenger tilbake enn til 1961. Norsk Landbruksakademikerlag var en sammenslåing av faglag tilknyttet ulike studieretninger på Landbrukshøyskolen på Ås, som Hagebrukskandidatlaget og Sivilagronomlaget. Først ute av faglagene var Skogbrukskandidatene som etablerte Norsk Forstmannforening i 1898.

Etter krigen utviklet trepartssamarbeidet seg. Etter at det kom fram at naturviterne tapte i lønnsutviklingen skjønte faglagene at det måtte sterkere lut til og at de måtte forhandle for medlemmenes vilkår. Dette var en viktig grunn til at Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i 1961. «Navnespørsmålet – hva skal barnet hete – utspant som ventet en lengere debatt… Det vil sjølsagt ta noe tid innen navnet glir inn som en naturlig betegnelse, men en må ha lov å tro at den løsning som kom fram var den beste», står det i prøveutgaven i Landbruksakademikeren, bladet til den nyoppstartede foreningen.

I 1961 var Norge fortsatt i en fase da de bygde opp landet etter krigen, landbruk- og skogfag var de viktigste. Vern sto foreløpig ikke høyt på dagsorden, men i 1962 ble Rondane nasjonalpark, som landets første nasjonalpark, opprettet. Alta-aksjonen på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, var en av de første store sakene der vern og bruk kom i konflikt.

Så hva skal barnet egentlig hete?

Naturviterne - Fagforeningen for naturvitere fyller 60 år

Finn Roar Bruun: Forbundsleder i Naturviterne 2003-2015

Men hva skal barnet hete, som de skrev i Landbruksakademikeren i 1961. Det har vært noen navneskifter opp gjennom tiden før Naturviterne landet med å hete akkurat det i 2007. Det skal tidligere forbundsleder, Finn Roar Bruun, få si litt om. Han er den forbundslederen som har sittet lengst, fra 2003 til 2015.  Det første navneskiftet var i 1987 da Norsk Landbruksakademikerlag ble hetende Norsk Naturforvalterforbund (NAFO).

— Den sterke faglige identiteten er der også i dag. Men fordi arbeidsgiver etter hvert ble gitt ansvaret med å sørge for faglig oppdatering hos sine arbeidstakere, forsvant noe av dette behovet. En viktig grunn til at jeg engasjerte meg på begynnelsen av 90-tallet var at vi måtte styrke forhandlingsposisjonen. Hele organisasjonen måtte bli bedre på forhandlingsteknikk, sier Bruun, som i dag er virksomhetsleder for areal og miljø i Bamble kommune.

Da Bruun trådte til som forbundsleder i 2003 skiftet NAFO navn til Naturviterforbundet. For han var det faktisk en kjepphest å forandre navnet.

— Vi måtte alltid forklare hvem vi var, NAFO lignet til forveksling både på norske akupunktørers forbund og norske autister, så sekretariatet fikk mange interessante telefoner. Etter fire år som Naturviterforbundet endte vi enkelt og greit opp med å hete Naturviterne i 2007.

Med hjertet for bærekraft

Diskusjoner blir det alltid rundt navneskifte, og siden det handler om identitet – mange følelser. Hva har vi egentlig hjerte for, ble det mye snakket om ved siste skifte. Til slutt endte det opp med bærekraft.

— Bærekraftbegrepet er blitt misbrukt, det har dessverre vært mye prat og lite handling så folk går litt lei. Men begrepet i seg selv er egentlig godt gjennomtenkt, og består av tre elementer. Det handler om biologisk bærekraft, at naturen er stedet vi bor, og må forvaltes på en måte som gjør at den ikke bare er der neste år, men også om 100 år. Dernest er det dette med økonomisk bærekraft, folk må tjene penger, ikke bare i dag men om 100 år. Til slutt er det sosial bærekraft som handler om alt fra jobb til helse, sier Bruun.

Trenger bedre merkevarebygging

Bruun forteller om et møte under en middag da han kom til bords med lederen for Legeforeningen. Han hadde aldri hørt om Naturviterne, og spurte: Hva er din forenings største utfordring?

— Jeg svarte; om du knekker armen så går du til en lege, men om du skal gjøre noe i hagen vil du aldri gå til en naturviter.

Nå har vi begitt oss inn i ulendt terreng. Folk tror de kan natur, uten at de egentlig kan det, og her mener han et at Naturviternes største utfordringer ligger. Kunnskapen må bli mer synlig, og den type kunnskap må knyttes til foreningen. Tannleger assosieres til Tannlegeforeningen, ingeniører til Tekna. Målet bør være at naturviterkompetanse får like sterk kobling til Naturviterne. Håpet til Bruun er at det å være medlem av Naturviterne blir et kvalitetsstempel.

— Så du tenker at kunnskapen ikke blir nok verdsatt?

— En del av forretningsideen til en fagforening er vel misnøye så vi kan vel aldri bli helt fornøyd.

Grønn bølge etter Brundtland

Naturviterne - Fagforeningen for naturvitere fyller 60 år

Ole Andreas Lilloe-Olsen: Forbundsleder i Naturviterne 1992-1996

90-tallet var et spennende tiår for daværende NAFO. 1992 var året for Rio-konferansen – verdens første store FN-konferanse for miljø og utvikling. Den fulgte opp Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid» fra 1987, som ga en oversikt over globale miljøproblemer. Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert, og med det tanken om at miljøvern må være et overordnet mål og ikke en sektorinteresse.

— Vi var veldig opptatt av Brundtlandkommisjonen i vårt næringspolitiske program. Selv var jeg president i Nordisk Landbruksakademikerråd hvor vi kalte oss grønne akademikere. Den internasjonale organisasjonen for agronomer hadde årsmøte i Brasil i forkant av Rio-toppmøtet, sier Ole Andreas Lilloe-Olsen. Lilloe-Olsen, som i dag er gruppeleder for Venstre i Viken fylkesting, var forbundsleder mellom 1992 og 1996. På 80-tallet hadde han sittet i flere sentrale verv.

Et skifte på 90-tallet – ble mer profesjonell

Nasjonalt ble det internasjonale engasjementet fulgt opp med øremerkede midler til miljøvernsjefer i kommunene, noe Naturviterne var sterkt engasjert i. Det resulterte i at nesten samtlige kommuner hadde en miljøvernsjef i 1996. Men da øremerkingen forsvant valgte ni av ti å kvitte seg med miljøvernsjefen, ifølge en artikkel i Aftenposten fra 2005.

Under Lilloe-Olsens periode flagget fagforeningen ideen om grønn verdiskaping. Et tema han derimot forsøkte å få Naturviterne til å skygge unna, var EU-striden. Her var organisasjonen svært splittet med sterke stemmer på begge sider.

— Jeg vil si at det skjedde et skifte rundt 1990, da Naturviterne ble en mer profesjonell fagforeningen opptatt av kjønn, lønns- og arbeidsvilkår. Vi så at de som hadde naturvitenskapelig kompetanse sakket akterut i lønnsutviklingen.

Rettssak mot foreldregenerasjonen i 1996

Noe av det Lilloe-Olsen husker best fra sin periode er at de under en konferanse arrangerte en rettssak mot foreldregenerasjonen. Det første tiltalepunktet gikk på at myndigheten ikke hadde tatt tilstrekkelig ansvar for å tilpasse offentlig politikk, ordninger og økonomi til kravet om en bærekraftig utvikling. 

Med hjemmel i grunnlovens paragraf 110b, ble en gruppe på over 40 år satt på tiltalebenken, mens de under 30 reiste tiltale. Blant de frivillig tiltalte var Ynge Hågensen fra LO, mens blant annet Lars Haltbrekken fra Natur og Ungdom var med å stille tiltalen.

«På konferansen ønsker vi å stille spørsmål på en provoserende måte om vi har hatt – eller har – gode nok juridiske og økonomiske redskaper til å følge opp alle festtalebegrepene», sa Lilloe-Olsen til NAFO-nytt i 1996.

I et intervju med Lilloe-Olsen NAFO-nytt fra 1995 beskrives han som utålmodig, det er det ikke blitt mindre av med årene.

— Vi så allerede den gang at bruken av naturen var større enn den kunne tåle. Det kunne skjedd så mye mer om verden hadde tatt det på alvor den gangen, om bølgen etter Brundtland-kommisjonen hadde ført til handling. Jeg ser at mange av de diskusjonene vi har i dag dessverre er de samme som da.

Noen problemer er også løst

Samtidig ser han at alt ikke ha stått i stampe, det er funnet løsninger på flere av miljøproblemene som en slet med på 90-tallet; som radioaktiviteten etter Tsjernobyl-ulykken, sur nedbør og tap av ozonlaget.

Et lyspunkt anno 2021 mener han er at miljø rangeres som den tredje viktigste saken av velgerne på landsbasis, mens de aller yngste velgerne mellom 18 og 19 år rangerer den som den aller viktigste. Det gjør også Oslo-velgerne.

Bruun har også et lyspunkt å komme med, og det er at det internasjonale energibyrået (IEA) tidligere i år gikk ut og sa at om vi skal nå Paris-avtalens mål om kun 1,5 graders oppvarming, så krever det full stans av leting etter olje, og gass. IEA har tidligere vært kritisert for å promotere olje- og gassindustrien, og for å være lite opptatte av fornybar energi.

— Dette er oppsiktsvekkende fra IEA, som lenge er blitt sett på som en representant for olje- og gassindustrien. Verden og Norge har begynt å våkne, innsett at vi ikke kan leve av oljen i all evighet.

Ny forbundsleder med «varsko her» fra Svalbard

Morten Wedege på østkysten av Spitsbergen - snøskuter er et nødvendig framkomstmiddel på veiløse Svalbard miniatyr

Siden mars i år er Morten Wedege forbundsleder i Naturviterne. Etter å ha jobbet som miljøvernsjef på Svalbard i mange år har han mange viktige erfaringer å ta med seg inn i Naturviternes satsing på et grønt taktskifte.

— Jeg studerte biologi på Svalbard på 90-tallet. Da jeg kom tilbake i 2018 for å jobbe som miljøvernsjef var naturen helt forandret. Fjorder som var islagt da jeg var student, er nå isfrie om vinteren. Det er skremmende, og et varsel om hva som kan komme til skje her om vi ikke gjør noe. Det er noe jeg håper at politikerne vil bli mer bevisst på.

Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen fordi det ligger så nært Nordpolen. Temperaturen har i gjennomsnitt steget med 5,6 grader siden 1961.

Naturviterne har kompetansen til å klare det grønne skiftet

Om ikke Norge og verden skal bli som et «nytt Svalbard» må hele måten vi skaper verdier på endres. Her sitter Naturviternes medlemmer på en kjernekompetanse.

— Vår kompetanse er oppdatert og nødvending for at Norge skal klare det grønne skiftet. Det viktige for oss nå er å synliggjøre den kompetansen. Løfte den fram, og vise overfor beslutningstakere og arbeidsgivere hvordan den kan brukes for å løse de utfordringene vi står overfor. Det gjenstår nok også fortsatt noe arbeid med å formidle alvoret og det akutte i utfordringene, sier Wedege. 

Han skjønner mange blir utålmodige, for naturvitere kan hele diskusjonen om bærekraftig utvikling virke gammel. Men mens diskusjonen på 90-tallet pågikk i vise akademiske kretser, og forståelsen for at noe måtte skje bare lå hos noen politikere og partier, er situasjonen en helt annen i dag.

— På 90-tallet var nok bærekraftig utvikling fortsatt litt ullent og flytende for mange; noe aktivister og økofilosofer holdt på med. I dag er klimaendringene synlige og merkbare, og en viktig grunn til at de fleste politiske partier og næringslivsaktører er opptatt av bærekraft, miljø og klima.

Fortsett litt igjen med å se sammenhengen

— Hva tenker du Naturviterne kan bli bedre på?

— Vi går i riktig retning, men det handler om å spisse budskapet enda mer og bli gode til å vise hva vi kan. Vi er en dynamisk organisasjon, det har vi jo sett her gjennom å ta en kikk på historien vår, hvor annerledes vi var når vi ble stiftet. Vi er blitt bredere og bredere, og den bredden er også styrken vår når vi nå skal finne helhetlige løsninger for framtida.

Det gjenstår å finne en god balanse mellom vekst og vern, som er en av Naturviternes kjepphester. Det er fortsatt tendenser til en enten-eller-tankegang i samfunnsdebatten, hvor det snakkes om vern på den ene siden og bruk på den andre.

— Det er fortsatt for lite naturvitenskapelig kompetanse i kommunene i beslutninger om bruk av areal. Kommunene er presset økonomisk, og det er ikke krav om å ha spesialister til konsekvensutredninger og arealforvaltning. Det blir fort en utbyggerstyrt utvikling, der hensynet til en tenkt kortsiktig gevinst tillegges større vekt enn en bærekraftig arealbruk.

Selv om det er tverrpolitisk enighet om målene for å begrense klimautslipp av tap av naturmangfold, spriker det i virkemidler.

— Der må politikerne skjerpe seg. Vi må finne tverrpolitiske løsninger på den største krisen verden faktisk har sett noen gang. Norge og verden har ikke råd til at virkemiddeldebatten ender opp i en partipolitisk skyttergravskrig, sier Wedege.

Laster kommentarfelt ..