Hvorfor blir noen tillitsvalgte, og hva gir det dem?

Spriket er stort; fra de som har et så brennende engasjement at de leser hovedavtalen på senga, til de som nærmest ble tvunget inn i rollen. Tre tillitsvalgte i Naturviterne forteller om sine erfaringer.

Illustrasjonsfoto: Oskar Aalde og Anne Camilla Bergkvist er begge engasjerte tillitsvalgte i Naturviterne.

Lisbet er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo som skriver for blant annet Naturviterne. Lisbet Jære er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og skriver for blant annet Naturviterne. Hun har skrevet mye om miljø og klima, spesielt om forskning, Lisbet er leder for (NJ Frilans) Norsk Journalistlags lag for frilansere.

 

Givende å utvikle arbeidsplassen – og også seg selv

Oskar Aalde, tillitsvalgt i Naturviterne

Å bidra til at Innovasjon Norge ansetter folk med riktig naturvitenskapelig kompetanse, er noe av det Oskar Aalde brenner for som tillitsvalgt. Dessuten trives han med å ha kontakt med «artsfrender», altså andre naturvitere.

Oskar Aalde har jobbet som rådgiver for skog og bioøkonomi i Innovasjon Norge i snart tre år. For ett år siden ble 27-åringen, som har master i fornybar energi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tillitsvalgt.

— Jeg er jo temmelig fersk og føler meg litt som en læregutt i tillitsvalgtsarbeidet, sier Aalde.

Han har vært med på sine første lønnsforhandlinger, noe han syntes var spennende.

— Jeg oppdaget hvor viktig det er å samarbeide godt med både arbeidsgiver og andre fagforeninger. Det var interessant å se hvordan interesser veies opp mot hverandre, at det handler om å gi og ta, sier Aalde.

Moro at det er sosialt

— Hvorfor sa du ja til å bli tillitsvalgt?

— Det er en god mulighet til å kunne være delaktig i flere aspekter ved jobben. En ting er å kunne ha en innvirkning på det som skjer på ens arbeidsplass som tillitsvalgt, noe annet er å bli en del av et nettverk. Jeg ser det på det som en god mulighet til å kunne utvikle både arbeidsplassen og meg selv.

Selv sitter han på hovedkontoret i Oslo, men han synes det er fint å ha kontakt med kollegaer som jobber på andre kontorer rundt om i Norge, som i Vestfold og Telemark, og i Sogn og Fjordane.

— Noe av det morsomme med dette er jo det sosiale. Heldigvis fikk vi til noen fysiske møter før nedstengningen i oktober i fjor. Det samholdet jeg hadde med andre studenter på Ås finner jeg litt igjen i fagforeningen. Det er litt som å møte artsfrender på sin egen arbeidsplass, de snakker samme språk og har like interesser.

Jobber med grønne tariffavtaler og naturviterkompetanse

Aalde beskriver seg selv som produkt av sin tid, det vil si at klima og miljø alltid har vært høyt oppe på agendaen. Å finne klimavennlige løsninger og legge til rette for omstilling, engasjerer han. 

— Jeg forsøker å leve litt i tråd med den jeg er. Jeg er glad i mangfoldet av natur og samfunn, og da er det fint å kunne føle at en gjennom jobben kan være med å bidra til at dette også kan oppleves av framtidas generasjoner.

Han får god bruk for sitt grønne engasjement som tillitsvalgt. Akkurat nå jobber de med å se på hvordan de kan få på plass grønne tariffavtaler.

Å være et bindeledd mellom ansatte og ledelse, og kunne si fra om ting som gjelder vilkår og arbeidssituasjon på vegne av de ansatte, mener han selvfølgelig er en veldig viktig funksjon som tillitsvalgt. En annen viktig funksjon er å bidra til at relevant kompetanse og kunnskap blir verdsatt i organisasjonen.

— Det er mange økonomer og ingeniører i Innovasjon Norge, og det er bra. Men organisasjonen trenger også naturvitere som har kunnskap om land- og havbruk, naturressurser, og karbonkretsløp; kompetanse om hvordan vi kan bruke naturen konstruktivt innenfor dens tålegrense.

Var bekymret for krangling – men brenner for godt samarbeid

Anne Camilla Bergkvist, tillitsvalgt i Naturviterne

Da Anne Camilla Bergkvist ble spurt om å være regionaltillitsvalgt i Mattilsynet i 2007, var hun litt lei av jobben. Derfor sa hun til seg selv: Slutt og klag, ta denne utfordringen!

Bildet Anne Camilla Bergkvist hadde av en tillitsvalgt, var litt den av en person som satt ved et forhandlingsbord og hardnakket krevde en viss sum penger. Og så ble det krangling. Men det er lenge siden denne forestillingen forsvant, før hun selv ble tillitsvalgt for Mattilsynet i 2007 der hun har jobbet siden 2000.

— Det tar jo litt tid å komme inn i rollen og skjønne hva det å være tillitsvalgt dreier seg om. Jeg ble lettet da jeg kom meg på forhandlingskurs i Naturviterne. Inntrykket av at forhandlinger var krangling ble heldigvis endret, det handler mer om dialog, om å gi og ta, sier Bergkvist som har tatt skogfag ved Nord Universitet og NMBU, og jobber som seniorinspektør med planter.

Nå er hun etatstillitsvalgt for Mattilsynets 80 medlemmer, og sitter også i styret for Naturviterne Stat.

Bra å få nye utfordringer og sosiale godbiter

I Mattilsynet har de et veletablert samarbeid med Akademikerne. Hun går gjennom innspill og har møter på forhånd som Akademikerne tar med seg inn til ledelsen i det de kaller etatssamarbeidsgruppa.

— Da jeg ble spurt om å bli tillitsvalgt i 2007 var jeg egentlig litt lei av jobben. Jeg sa til meg selv; du er sur for at du ikke får noen nye utfordringer, nå har det dukket opp en utfordring her som du ikke kan si nei til.

— Hva har det gitt deg å være tillitsvalgt?

— Den rollen en har som bindeledd mellom ansatte og ledelse til å være de ansattes stemme, og følelsen av at en er med på å bidra til at arbeidsplassen blir et bra sted å være, er givende.

De utfordringene hun ønsket seg i 2007, har hun fått ved å ta på seg vervet. Bant annet har hun fått lære veldig mye om arbeidslivet og hvordan det fungerer. Hun setter pris på den gode muligheten en får til å kompetanseheving og delta på kurs og konferanser som tillitsvalgt. Det er også sosialt.

— Det er et godt og hyggelig samhold mellom vi som sitter i Akademikerne-samarbeidet. Jeg har møtt mange mennesker jeg ellers aldri ville møtt og besøkt steder jeg ellers ikke ville fått besøkt om det ikke hadde vært for at jeg var tillitsvalgt.

Samarbeid er svært viktig

Det hun var redd det ikke skulle være så mye av som fersk tillitsvalgt, nemlig samarbeid, er noe hun brenner for i dag, fordi hun ser det er alfa og omega.

— Et tillitsvalgtapparat som fungerer godt i alle ledd er viktig for virksomheten og arbeidslivet generelt. Jeg har erfart at en bør ha et felles standpunkt når en fronter noe for ledelsen. Om de oppdager at en sitter der med fem ulike meninger, da gjør de som de vil. Både samarbeid med de ansatte og andre fagforeninger er viktig her.

Målet er også å få til best mulig samarbeid med ledelsen. Hvor godt dette samarbeidet kan bli, avhenger av hvilken type ledelse det er, og hvilket syn de har på det tillitsvalgtes rolle. Bergkvist synes samarbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte har blitt bedre med årene, og opplever det som godt i dag.

Betryggende med juridisk hjelp ved konflikt

Som tillitsvalgt er det ikke til å komme unna at det kan oppstå situasjoner der en kommer i klinsj med ledelsen. I slike vanskelige tilfeller synes hun det har vært veldig betryggende å få hjelp og råd fra jurister i Naturviterne.

— Hvordan ser du for deg at arbeidslivet hadde vært om det ikke hadde vært for de tillitsvalgte?

— Mange av de rettighetene vi i dag tar for gitt; som svangerskaps-, sykelønns- og ferieordninger, er opparbeidet gjennom tidene nettopp fordi fagforeningene har spilt en så viktig rolle i Norge.

Hun er litt bekymret for at organiseringen skal gå ned blant de yngre, selv om de fleste unge er organisert i Mattilsynet. Hun tror å jobbe aktivt mot studentene er viktig.

— En forsikrer mye her i livet. Gjennom å være organisert forsikrer en på et vis jobben sin, og jobben er jo det en lever av, avslutter Bergkvist.

Skal redde verden hver eneste dag

Nils Harley Boisen - foto- Miriam Andrea Jøms

Foto: Miriam Andrea Jøms

Nils Harley Boisen tror det at han ikke er konfliktsky, gjorde at han nærmest ble tvunget inn i tillitsvalgts rollen i WWF i 2013. Han fikk bryne seg på både nedbemanning og utdatert lønnspolitikk.

Det er lenge siden Nils Harley Boisen dro fra de dype skoger nord for Seattle, der han er oppvokst, til Norge for å studere friluftsliv. Siden er han blitt i Norge, og i 2010 var han ferdig med en master i økologi og naturforvaltning ved NMBU. WWF var en naturlig arbeidsplass for Boisen, som alltid har hatt en genuin interesse for natur og miljøvern.

Som medlem av Naturviterne ble han i 2013 tillitsvalgt for Akademikerne på arbeidsplassen, det skjedde slik:

— Jeg kom fem minutter for sent til et fagforeningsmøte og ble møtt med applaus, uten at jeg hadde stilt til valg. Så ja, jeg ble litt tvunget inn i tillitsvalgts rollen. Organiseringen var ikke veldig rutinert, så det var litt av hvert å ta tak i.

Nedbemanning og utdatert lønnspolitikk ble ilddåp

I 2015 oppstår en uventet nedbemanningsprosess, noe han beskriver som litt av en ilddåp. Heldigvis hadde de et godt samarbeid med den andre fagforeningen på arbeidsplassen, NTL. Et par år senere var det organisasjonens lønnspolitikk som sto for tur.

— De ansatte mente at enkelte punkter i lønnspolitikken hadde forbedringspotensial, så vi satte i gang med en oppdatering. Det var mye å lære og en lang og krevende prosess, for både fagforeningene og ledelsen. Vi jobbet med det over ett år, og den ble fullført i løpet av 2019. Jeg fikk veldig mye god hjelp fra Naturviterne sentralt.

Til slutt var alle parter fornøyde, også ledelsen.

— Daværende leder Bård Vegard Solhjell ga mye kred til fagforeningene for at prosessen munnet ut i et godt resultat.

— Hva lærte du av alt dette?

— Den viktigste lærdommen var kanskje hvor viktig det er å sørge for gode relasjoner mellom partene underveis og ha en god tone, selv om en ikke alltid er enig. Ingen får alle ønsker oppfylt, og man kan heller ikke tilfredsstille alle som man representerer.

Høye krav i idealist-bransjen

Det er et høyt trykk og stort arbeidspress for alle som jobber i det Boisen beskriver som «idealist-bransjen». Han fikk bare med seg ett kurs, og skulle ønske han kunne satt av mer tid til å være tillitsvalgt.

— Det er ikke så enkelt å sette av tid til å jobbe som tillitsvalgt i en bransje hvor en står opp til apokalypse hver dag. Enten man jobber med naturvern, dyrevern, bistand, menneskerettigheter, eller politikk så framstår «redde verden-oppgavene» for de fleste som for akutte til å tillate seg å jobbe med andre vesentlige ting, som for eksempel å bedre forhold på egen arbeidsplass. Jeg kjente ofte på at det var som om jeg sto i spagaten mellom jobben og tillitsvalgsrollen.

Boisen forsøkte likevel å være tydelig på at han måtte kunne ta seg tid til å være tillitsvalgt.

— Nordmenn flest er ikke så gode på å si tydelig ifra, de er ganske konfliktsky. Men jeg vokste ikke opp her, og jeg tror en grunn til at jeg skled inn rollen er at mine kolleger satte pris på den egenskapen jeg har med å ta opp det alle tenker, men ikke sier. Inkludert; «jeg har rett til å bruke all nødvendig tid på rollen som tillitsvalgt».

Skulle ønske han fikk på plass organisering i WWF over hele verden

Boisen ga seg som tillitsvalgt for ett år siden etter at det nye lønnssystemet kom i havn. Dersom han skulle fortsatt å jobbe som tillitsvalgt i dag, ville det vært for å forsøke å få WWF til å være en pådriver for fagorganisering over hele verden.

— I overraskende mange land er fagorganisering og medbestemmelse på arbeidsplasser svært vanskelig, selv hos progressive arbeidsgivere. Enkelte internasjonale kollegaer trodde nesten ikke på meg når jeg sa vi var organiserte i WWF Norge. WWF er en ledende global miljø-organisasjon med kontorer i 100 land, som både fremmer og får til viktige løsninger på verdens vegne. Få er bedre plassert til å bli en pådriver for nytteverdien av organisering og medbestemmelse på arbeidsplasser.

Viktigst at alle har det bra

— Hva likte du spesielt godt ved tillitsvalgtrollen?

— Det var at jeg fikk et så godt forhold til kolleger som kom direkte til meg med problemer. En blir en samtaleparter for mange kolleger, og lærer å kjenne mennesker godt. Gode relasjoner og forståelse på arbeidsplassen er en grunnforutsetning for at de skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, sier Boisen og fortsetter:

— Å bidra til dette ble som tillitsvalgt min viktigste rolle. Enten for eksempel ved å gi en stemme til de som synes det er ubehagelig å si fra, eller hjelpe ledelsen med å pakke inn beskjeder på måter som fremmet forståelse.

Laster kommentarfelt ..