Tenker du på plan- og bygningsloven før du legger deg?
Underlig spørsmål - men det bør du kanskje gjøre. Loven berører deg og meg, og vårt liv mer enn vi ofte tror.
Plan- og bygningsloven (PBL) er vår viktigste lov for samfunnsplanlegging. Den berører oss fra vugge til grav. Den bestemmer hvor barnehagen, skolen, sykehuset, kulturhuset og gravlunden skal bygges og plasseres. Den avgjør hvor fire-felts motorvegen eller dobbeltsporet jernbane kommer eller ikke kommer. Den bestemmer om badeplassen eller friområdet til lokalmiljøet blir beholdt, eller bygget ned til industriområde e.l. Eller om vi får trygg skoleveg med den etterlengtede gang- og sykkelvegen som lovet av politikerne lenge.
Plan- og bygningsloven er en sektorovergripende lov som legger opp til et system for helhetlig planlegging der arealforvaltning er en viktig del. Plan- og bygningsloven er en prosess-, og medvirkningslov. Loven er den viktigste medvirkningsloven vi har for innbyggerne i Norge. Vel og merke når loven blir brukt i arealplanprosesser slik det er ment. Loven er og trolig den lov i Norge som har størst konsekvenser for fordeling av økonomiske verdier og formue blant og til enkeltpersoner. Ofte til få personer og virksomheter. Grunneiere og utbyggere.
20 forskere fra Norges fremste fagmiljøer har de siste fire årene evaluert planleggingsdelen av plan- og bygningsloven. Resultatene av evalueringen ble presentert på et seminar i Litteraturhuset, Oslo, onsdag 29. august.
Den forskningsbaserte evalueringen har vært ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet, forsknings- og innovasjonsselskapet NORUT og Transportøkonomisk institutt (TØI). Oppdragsgiver Kommunal- og moderniserings-departementet har bevilget 12,5 millioner kroner til prosjektet.
Forskerne mener blant annet at loven bør endres fordi den i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn. De mener loven ikke godt nok klarer å fange opp de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold. Loven har og behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
Plan- og bygningsloven er en viktig lov for gjennomføring av det grønne skifte, sikring av klimahensyn, klimatilpasning og f. eks jordvern. Loven er en nøytral prosesslov som skal sikre reell medvirkning fra alle relevante parter i lokale arealplansaker. Vi ser likevel at en del grupper ikke kommer godt nok til orde undervegs når viktige beslutninger om folks hverdag skal besluttes av kommunestyret eller planutvalget i kommunen. Det er og typisk at en del grupper kommer for sent inn i prosessen med sine synspunkt. I praksis gjør det at både miljømessig og sosial bærekraft ikke blir godt nok ivaretatt i viktige saker.
Evalueringsrapporten viser og til at mange kommuner mangler plankompetanse og kapasitet.
En kartlegging fra NIVI Analyse i 2014 viste at:
- 61 prosent av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging.
- 32 prosent av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging.
- 28 prosent av kommunene har et fagmiljø (minimum to personer) for å ivareta kommunens arealplanlegging
Bor du i en kommune med god plankompetanse og kapasitet kan du kanskje sove ekstra godt. Om du ikke tenker på plan- og bygningsloven når du legger deg, ha uansett en god plansøvn med trygghet for at du og dine blir hørt i tide neste gang noe skal skje med bygg, natur og areal i ditt nabolag.
Tenk gjerne litt på de planansatte i din kommune, og snakk med dem når du trenger dem. De gjør en viktig jobb for deg og meg, i en spennende, viktig og krevende jobb.