Plast – i gode og onde dager

Vi giftet oss med plasten, men skilsmissen er jammen ikke lett.

Dette er et blogginnlegg, skrevet av et medlem. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det startet med at jeg leste en artikkel om skilsmisse i NRK hvor det sto følgende: «Så kom hverdagen, med store og små problemer. Hvorfor kommer noen nærmere hverandre i møte med livets utfordringer, mens andre glir fra hverandre?». Av en eller annen grunn vandret mine tanker til vårt forhold til plasten. Så her står jeg, i 2022, og ser tilbake på den gode tiden vi hadde og hva vi som enkeltindivider kan gjøre for å redusere den marine forsøplingen.

I 1869 hadde vi vårt første møte med plast, men det var ikke før i 1907 at vi inngikk «giftemålet». Det var da kjemikeren Leo Baekeland fant opp stoffet bakelitt, noe som gjorde det billigere og lettere å masseprodusere forbruksvarer. Det vi kaller plast er nemlig et syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer (basisplast) og forskjellige tilsetningsstoffer. Blandingsforhold av typer basisplast og tilsetningsstoff er det som avgjør plastens slitestyrke og evne til å formes (f.eks. plastpose, drikkeflaske og fiskeredskaper). Samtidig er plast mye lettere enn mye annet materiale, noe som førte til at plast erstattet blant annet tre, metall og lær i ufattelige mange produkter.

Den gode plastalderen

Så sto vi der med plasten da og tenkte; Valget er enkelt, nå er «vi» sammen i tykt og tynt, bare du og jeg! For en vidunderlig tid det må ha vært med skaperglede, innovasjon og tilgjengelighet (sett bort ifra krig og all elendighet). Teknologi, infrastruktur, medisin, proteser og fremkomstmidler er lett å ta for gitt at vi skal ha, men vi hadde ikke vært hvor vi er i dag hvis det ikke hadde vært for plastens inntog. Og for emballering av mat kommer plast virkelig til sin rette. Mange grønnsaker har mye lengre holdbarhet hvis de dekkes med plast, noe som bidrar til et essensielt bærekraftsmål – redusere matsvinn.

En genial oppfinnelse, med menneskelig bismak

Plast er i seg selv er en genial oppfinnelse, men den menneskelige bruk og kast (i naturen) mentaliteten er ødeleggende. Så selv om det blir skilsmisse må vi innse at vi har en del av skylden for dette. Etter skilsmissen må vi fortsatt forholde oss til hverandre, så her gjelder det å treffe riktige tiltak og bruke plasten på en bedre måte. Samme som etter en skilsmisse så vil man ikke møte på hverandre mer enn nødvendig! Andre alternativer begynner å komme på markedet, men plasten har rukket å legge sine spor. På strender rundt hele verden kommer flyttegodset vårt opp fra havet på strender som en påminnelse på hvor dårlig vi har oppført oss i dette forholdet. Å rydde opp vil kreve enormt med tid og krefter fra store og små.

I Norge finnes det flere nettsider som informerer i dybden om plast og marin forsøpling. Marfo informerer blant annet om omfanget, og tilrettelegger for opprydning, av marin forsøpling, og vil være et godt utgangspunkt hvis du ønsker å bidra med strandrydding. Hold Norge Rent inviterer til nasjonal ryddedugnad 9. - 18. september på land, strand og under vann. På deres hjemmeside har de samlet kunnskap, tips og andre ressurser til deg som ønsker å jobbe mot forsøpling. Sammen har de et samarbeid kalt «Rydde» hvor man ser hvor det skal ryddes og melde seg på en aksjon!

Selv ønsker jeg å bidra i kampen mot marin forsøpling ved å skrive lettfattelige kronikker. Med et snev av humor håper jeg å treffe et bredere publikum. Fagfolk er godt informert, men skal vi komme noen vei (politisk) må også folket engasjeres! Som individer er det lett å tenke at det en selv bidrar med ikke utgjør en forskjell. Jeg velger heller å tenke at hvis alle gjorde det samme som meg, hvordan ville verden sett ut da?

Så da spør jeg deg, som med plasten står, vil du bidra til å redusere forsøplingen?

Laster kommentarfelt ..

Samarbeidspartnere