Ønsker et statsbudsjett på lag med naturen
Naturen har en utrolig evne til å hente seg inn igjen, bare vi gir den muligheten og plassen til det. – Et helhetlig forslag til hvordan spille på lag med naturen, uttaler forbundsleder Morten Wedege om Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2025.
Det er behov for en styrking av kompetanse og kapasitet på klima og natur i statlig og
kommunal forvaltning. Inntakt natur er essensielt for å bremse klimaendringene og ivareta naturmangfold.
- Ved å forsterke og bygge videre på dagens kunnskapsbaserte forvaltning kan vi møte våre internasjonale forpliktelser etter naturavtalen, uttaler Morten Wedege
Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2025 gir en tydelig retning for hvordan prioritere i møte med de store utfordringene natur- og klimakrisen stiller oss ovenfor.
- Ressurser og kompetanse til arealplanlegging og naturkartlegging må få et betydelig løft, mener Wedege, som selv er biolog og har bred erfaring fra naturforvaltning.
Et kompetanseløft for natur- og klimaarbeid i kommunene
Kommunene har over tid fått et stadig større ansvar for miljø- og arealforvaltning, uten tilsvarende økning i folk til å følge opp. Det er et generelt behov for å øke de kommunale ressurser til klimaarbeid, naturforvaltning og planarbeid i norske kommuner. Spesielt de små- og mellomstore kommunene har utfordringer med ivaretagelsen av naturmangfold
Naturviterne foreslår at det bevilges friske midler til nye stillinger over statsbudsjettet til kommunene for ansettelse av rådgiverstillinger innen klima, natur og miljø. Videre foreslår Naturviterne at det må være opp til den enkelte kommune å selv kartlegge nøyaktig hvilken kompetanse det er mest behov for.
• Midlene til «Naturplanlegging i kommunene» opprettholdes
• Friske midler til styrket klima- og naturkompetanse i kommunene: 300 millioner.
En nødvendig styrking av statsforvalterne
Statsforvalteren har flere viktige oppgaver innen naturmangfold; som sikring av økosystemer, håndtering av miljøgifter og landbruk og skog- og vannforvaltning.
Det er viktig at statsforvalteren har tilstrekkelig kapasitet til å både veilede og håndtere forespørsler og saksbehandling for kommunene. Det er også behov for å styrke statsforvalterne ved innstramminger i regler eller innføring av nye lover og regler. Statsforvalterne har også et særlig ansvar for å bidra til klima- og miljøhensyn i plansaker.
• Miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter bør forsterkes med minst to nye stillinger.
Naturkartlegging og en plan for «grå arealer»
Det er et stort behov for raskere å sikre bedre kartlegging av norsk natur. Det finnes i dag ikke en helhetlig nasjonal oversikt over norsk natur for den enkelte kommune.
For å minimere tapet av natur bør fremtidige utbygninger i størst mulig grad skje på allerede utbygde områder. Det bør derfor utarbeides en egen oversikt og plan for gjenbruk av «grå arealer».
Regjeringen har nylig åpnet for utvinning av mineraler på havbunnen. Både forvaltning og forskningsmiljøer har utrykk bekymring for at konsekvensene er ukjente og at kartleggingen av havområdene er mangelfull. Midlene til kartlegging av havbunnen må derfor styrkes betydelig
• Budsjettposten «miljødata» økes til 600 millioner.
• Budsjettposten «MAREANO» økes 150 millioner.
• Det må ettes av midler til en plan for gjenbruk av «grå arealer», 2. millioner.
En langsiktig plan for naturrestaurering og vern
En viktig enighet etter naturavtalen er å øke innsatsen for å restaurere mer ødelagt natur innen 2030. Norge har forpliktet seg til å ta vare på mer natur. Naturviterne mener dette må innebære et taktskifte innen naturvernet, og at det må satses mmer på å verne natur. Regjeringen bør avvike fra den årlige forhandlingen om budsjettposten til skogvern.
• Budsjettposten «Tiltak i verneområde og naturrestaurering» økes til 300 millioner.
• Budsjettposten til skogvern økes til 800 millioner.
• Settes av midler til utarbeidelse av en nasjonal plan for naturrestaurering, 5. millioner.
Forebygging av naturskader
Naturviterne mener det viktigste tiltaket for styrke fremgang i arbeidet med flom- og skredforebygning under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2025 er å øke kapasiteten og fagmiljøene hos NVE.
• 30 friske millioner til nye stillingshjemler for fagkompetanse innen flom, overvann og miljø, samt arealplan
• Tiltak under flom- og skredforebygging økes til 600 millioner.
