Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2024
Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2024 ber om prioritering av grønn verdiskapning i bioøkonomien, oppfølging av naturavtalen i kommunene og en styrking av naturfag i skolen.
Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2024 omhandler tre områder:
- Del én handler om grønn verdiskaping og Bionova.
- Annen del er et helhetlig innspill om behovet for økt kompetanse og kapasitet innenfor natur og klima i stat og kommune, spesielt sett i lys av naturavtalen.
- Del tre peker på behovet for å styrke naturfaget i grunnskole og på videregående.
Prioriter grønn verdiskaping i bioøkonomien:
Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase. Bedre ressursutnyttelse og mest mulig energieffektiv prosessering fra råvare til produkt vil være et konkurransefortrinn i fremtiden, både for blå og grønn bioøkonomi.
Naturviterne ber om at det:
- Etableres en opptrappingsplan for Bionova med sikte på én milliard innen fem år.
- Tilskuddet til Bionova økes fra dagens 250 mill. til 400 mill.
Kunnskapsskatt:
- Naturviterne ber om at den økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner fjernes fra og med 2024.
Naturavtalen må følges opp i kommunene:
Kommunene har over tid fått et stadig større ansvar for miljø- og arealforvaltning, uten tilsvarende økning i kapasitet og kompetanse.
Naturviterne ber om at:
- Det settes av 300 millioner til styrket klima- og naturkompetanse i kommunene for statsbudsjettet 2024.
- Miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter bør forsterkes med minst to nye stillinger.
Les Naturviternes helhetlige innspill om behovet for styrking av kompetanse og kapasitet på klima og natur i kommunene og i statlig forvaltning.
Klimaendringene krever økt satsning på forebygging av naturskader:
Forebygging er en viktig del av svaret på utfordringene klimaendringene medfører. Det koster mer å reparere skader i ettertid, enn å forebygge i forkant.
Naturviterne ber om:
- 30 millioner til nye stillingshjemler for fagkompetanse innen flom, overvann og miljø, samt arealplan hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- At det settes av 5 millioner til å kartlegge, utrede og foreslå tiltak for å øke bruken av naturbaserte løsninger i arbeidet med klimatilpasning.
- Dagens nivå for flom- og skredforebygging økes til 450 mill.
Særlig behov for å styrke naturfaget i skolen:
TIMSS-undersøkelsen (2019) som måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn, viser at det er behov for mer naturfagundervisning i grunnskole og på videregående.
Naturviterne ber om:
- 350 mill. for å øke naturfagkompetansen i ungdomskolen:
- 250 mill. til én ekstra naturfagstime pr uke
- 50 mill. til laboratorie- og feltutstyr
- 50 mill. til etterutdanning i naturfag for lærere
En økt satsing i grunnskolen må følges opp i videregående skole, gjennom flere naturfagstimer, laboratorieutstyr, midler til ekskursjoner og etterutdanning i naturfagundervisning.
Naturviterne ber om:
- 100 mill. til praktisk rettet naturfagundervisning i videregående skole.
Hør: Hvorfor lykkes vi ikke med naturfag i skolen
Heltidsstudenter
Studenter må ha mulighetene til å studere på heltid.
Naturviterne ber om at:
- Studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
- Studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden slik at studiestøtten justeres årlig i tråd med grunnbeløpet.
Innspill til statsbudsjettet 2024
Les hele innspillet til statsbudsjettet 2024 med detaljer.
Innspillsbrev til hver enkelt statsråd:
