Holdninger, handlinger og kunnskap kan gi mindre matsvinn
Matsjokket på NRK om sauekjøtt synliggjør matsvinnutfordringer vi har gitt oss selv i Norge. En tredjedel av maten vi produserer blir aldri spist fordi den kastes eller blir ødelagt.
Matsvinn står for åtte prosent av globale menneskeskapte klimagassutslipp.
Lam må ha en sauemor, frokostegget må ha en verpehøne og geitemelk må komme fra geita. Dette produserer god, kortreist, lokal norsk bærekraftig mat, men markedet, butikker og kresne forbrukere etterspørr ikke alt som blir produsert.
Både holdninger, handlinger og kunnskap kan bidra til mindre matsvinn. Vi må tenke og handle mer sirkulært i alle ledd, hos produsent, foredling, butikk og forbruker. Vi kan alle bidra.
God mat
Det heter fårikål, ikke lamikål. Mange gode retter kan lages av sauekjøtt. En norsk verpehøne legger egg i 365 dager, før den blir utrangert. De som har spist hønsefrikassè glemmer ikke den liflige duften av denne smakfulle retten. Veien til sunn og god mat er mye mer enn gjennom kyllingfileten. Den som ikke har smakt speka kjekjøtt har og gått glipp av noe. Kjøtt fra kje og geit kan nyttes, ikke bare geitemelken. Mer proteinrikt enn kylling og magrere enn lam, kjøtt fra kje er en uoppdaget delikatesse.
Naturviterne sektor privat var nylig på tillitsvalgtsamling på Røros. Der besøkte vi Galåvolden Gård, produsent av ferske gårdsegg og gårdsmat.
foto: Tone Aamodt
De foredler egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt og hønsekjøtt til spennende produkter. Høns etter endt eggproduksjon ble etter avtale levert for slakting og mat, fikk vi opplyst av vertskapet på Galåvolden. Dessverre gasses mye av norske høner i hjel hvert år, når de har gjort jobben med å legge egg i et års tid. Mat blir søppel.
Turistfiske kaster mat
Turistfiske langs kysten og ikke minst i Nord-Norge, gir viktig verdiskapning og arbeidsplasser. Kvotesystem og opptreden til den enkelte turistfisker utfordrer bærekraften i dette fiske. Turistfiskere kan ta med seg 20 kilo ut av landet. Det trigger at bare en liten og beste del av fisken, den skinn- og benfrie loinen, blir brukt. Opptil 70 prosent av fisken (Fiskeribladet 02.08.19) blir enten kastet på havet eller i søpla! Slikt kan ikke fortsette. Det gir et forkastelig fiske i dobbel forstand. Vi trenger et nytt regimet for både utleier og fisker. Forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske i Norge kan være et alternativ. Turistfiske vil fortsatt være attraktiv reiselivsnæring, og uten utførsel av fisk.
Dumping og utkasting av fisk til sjøs fra kommersielt fiske, f. eks bifangst, gir stort matsvinn, og er samtidig alvorlig miljøkriminalitet som vi må til livs. Hver femte oppdrettsfisk dør før slakting i Norge. Her er nok for fagfolk, forvaltning og politikere å ta tak i.
Jakt, fiske og matauk gir mindre matsvinn
Norsk natur er et skattkammer for mat. Norge har rike tradisjoner knyttet til jakt, fiske og fangst, og sanketradisjoner fra naturens matfat. Bærekraftig jakt høster av naturens overskudd der naturens produktivitet og artsrikdom skal bevares. Mangel på, eller for lite jakt, gir og matsvinn. Jakt utnytter mat produsert svært bærekraftig, på naturens egne ressurser og økosystem. Norsk utmark bugner av bær og sopp. Bruk og kunnskap om dette er viktig å bevare slik at naturens matfat fortsatt blir brukt, også av kommende generasjoner.
Vi kan alle bli matsvinn-vinnere
Matbransjen og myndighetene har inngått Bransjeavtale om redusert matsvinn. Det er bra. Matsvinn skal reduserer med 50 % innen 2030.
Vi forbrukere kan kjøpe datomat til redusert pris, vi kan bruke øyne, nese og sunn fornuft på mat best før, som også er god etter. TooGoodToGo er en god og populær app og ordning for mange som reduserer matsvinn fra butikker og utsalg.
En annen mulighet for bærekraftig handel er å handle mat gjennom REKO-ringer. Der kan du handle småskala lokal mat uten mellomledd. Her finner du REKO-ringer i Norge.
Restemiddag en dag i uka bruker mange. Pasta, wok, grateng, omelett, lapskaus, taco og pizza er gode eksempel på matretter der vi kan bruke det vi allerede har kjøpt inn. Frukt og grønnsaker som er til «overs» bruker mange i smoothies til glede for både gammel og ung.
Mange norske tradisjonsretter som før var husmannskost, er blitt populære gourmet måltid. Lutefisk, smalehove, skank fra lam og gris, oksekjake og oksehalesuppe kan nevnes.
Naturviternes tillitsvalgte på Rørossamling fikk servert kokt reinsdyrtunge. Kan anbefales. Det er god bærekraft i å bruke hele dyret og fisken, noe som er gode bidrag til mindre matsvinn.
Til slutt, spør gjerne etter sau og høns neste gang du er i butikken. La det ikke-perfekte bli mer enn godt nok, store og krokete gulerøtter og grønnsaker smaker gjerne like godt som de perfekte.