Etterlyser mer politisk vilje til å sikre Norge
Klimaendringene fører til mer nedbør og hyppigere styrtregnepisoder, men regjeringen foreslår kutt i skred- og flomsikringen. – Det har vi alt å tape på, sier forbundsleder Dagfinn S. Hatløy.
Flommen i Gudbrandsdalen ville kostet 90 prosent mindre ved forebygging, ifølge en rapport fra Vestlandsforskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til kutt i midlene til flom- og skredforebygging. Naturviterne advarer mot å kutte i klimatilpasningen.
I et felles brev til Stortingets energi- og miljøkomite og Finanskomiteen peker Naturviterne og seks andre organisasjoner på at naturskader påfører nasjonen utgifter i milliardklassen. Tall fra Finans Norge viser at det i gjennomsnitt de siste tre åra har blitt utbetalt 2,1 milliarder kroner årlig som følge av naturskader, overvann og tilbakeslag.
Organisasjonene som står bak henvendelsen er: Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Finans Norge, Rådgivende Ingeniørers forening (RIF), KS, Norsk Kommunalteknisk forening (NKS), Naturviterne og Norges Bondelag.
NVE har en nøkkelrolle
Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen, fylkeskommunen og flere har ansvar, men ansvaret er uklart og fragmentert ifølge Hatløy. NVE har en overordnet rolle for flom og skred, og kan for eksempel gjennom fysiske sikringstiltak dekke 80 prosent av kostnadene ved tiltak mens kommunen dekker de resterende 20 prosentene.
– I regjeringens forslag til statsbudsjett er det kuttet 41 millioner kroner på flom- og skredforebygging i NVE, mens direktoratet selv sier at det er nødvendig med 200 millioner mer hvert år. Vi må ta inn over oss at nødvendig klimatilpasning av samfunnet koster, sier Hatløy.
NVE har i dag 13 stillinger til arealplanarbeid. Det er det samme antallet som i 2009, men saksmengden er fordoblet siden den gang.
– Direktoratets driftsbudsjett må styrkes for å ha rom for å bistå kommunene i arealplanleggingen, sier forbundslederen.
Forebyggende tiltak er billigere i lengden
– Å forebygge er som regel billigere enn å reparere naturskader, sier Hatløy, som mener vi har alt å tape på å stramme inn på tiltak som sikrer Norge mot ekstremvær.
Rapporten «Føre var eller på stedet hvil» (2015) fra Veslandsforskning viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.
– Samfunnet risikerer langt høyere kostnader når regjeringen nå ønsker å redusere midler til flom- og skredsikring, sier forbundslederen.
Kommunene mangler kapasitet
Klimatilpasning handler om å øke forståelsen av klimaet i dag og i framtiden, og å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulempene av klimaendringene.
– Kommunene sitter med hovedansvaret. Det er viktig at kommunene selv utfører risiko- og sårbarhetsanalysene i sitt planarbeid. I kommunene er ressursene til dette arbeidet begrenset, forklarer Hatløy.
En undersøkelse utført av NIVI Analyse i 2014 viste at 61 prosent av kommunene hadde 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging og 32 prosent hadde 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging. Bare 28 prosent av norske kommuner hadde et fagmiljø med minst to personer for å ivareta arealplanleggingen i kommunen.
– Kommunene kan ikke alene ta alt ansvar for klimatilpasningen. Staten må ta mer ansvar, sier Hatløy.
Suksessene du ikke ser
Klimatilpasning er god investering for storsamfunnet og lokalmiljøet.
– Naturskader påfører Norge store utgifter. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og redusere omfanget av skader. Klimatilpasninger er suksesser du ikke ser, som boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen kom og barnehagen, hytteområdet og veien som ikke ble lagt der skredet gikk, sier Hatløy.
Det blir mer nedbør i framtiden
Klimaendringene har ført til at det er 0,8 grader varmere globalt nå enn i før-industriell tid, og i løpet av de siste 100 årene har nedbøren i Norge økt med 20 prosent og kommet med større intensitet.
Utviklingen vil etter alle solemerker fortsette ubønnhørlig. Ifølge rapporten Klima i Norge i 2100 (NKSS, 2015) kan vi forvente en økning i årlig nedbør på 18 prosent hvis utslippet av drivhusgasser fortsetter, kraftigere og hurtigere styrtregnepisoder og større og hyppigere regnflommer innen år 2100. Selv med mellomstore utslipp og offensiv skogetablering er forventet nedbørsøkning på 8 prosent.
Med det øker faren for flom og skred.
– Naturviterne etterlyser mer politisk vilje til å sikre Norge mot flom- og skredskader, avslutter Hatløy.