8.mars: Hvordan står det til med likestillingen i Norge? Er jobben gjort?

Det har skjedd mye de siste 150 årene for å bedre likestilling mellom kjønnene. I 1882 fikk kvinner adgang til Universitetet, kvinnelig stemmerett ble innført i 1913 og i 1936 fikk norske kvinner rett til fødselspermisjon. Likestillingsrådet ble opprettet i 1972, hvor hovedoppgaven var å arbeide for likestilling i arbeidslivet. I 1987 fikk vi Likestillingsloven.

At det har skjedd en utvikling er ikke et godt mål for hvorvidt samfunnet er likestilt mellom kjønnene eller ikke. Mange hevder at det i dag er likestilling i Norge. Her er noen en fakta om status på viktige arenaer for likestilling i arbeidslivet som gir et bilde av situasjonen:

• Flere kvinner studerer til høyere utdannelse enn menn: På begynnelsen av 1970-tallet var 40% av studentene i høyere utdanning kvinner, og 60 % menn. I dag er situasjonen omvendt, det er 60% kvinner og 40% menn. https://www.samfunnsforskning.no/core/publikasjoner/core-indikator-status/kjonn-og-utdanning/
• Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn: I 2021 hadde kvinner i gjennomsnitt 87,9 prosent av menns lønn. I 2022 var denne andelen på 87,6 prosent, altså en liten nedgang. Kvinner og menn som har samme jobb, og tilsvarende utdanning og erfaring, ligger normalt på samme lønnsnivå i Norge. Det er likevel flere årsaker til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Blant annet er det langt flere menn som har de aller høyeste lønningene, flere kvinner jobber deltid og kvinner er overrepresentert i offentlig sektor.
• Flere menn er ledere, men trenden går mot mer likestilling: I 2019 var det Ifølge SSB 63 prosent mannlige- og 37 prosent kvinnelige ledere. I 2008 var tallene til sammenlikning 68 prosent for menn og 32 prosent for kvinner. Trenden er altså en jevn og gradvis økning i andelen kvinnelige ledere hvert år siden.
• Kvinner får mindre pensjon utbetalt: kvinner får i snitt utbetalt 26 prosent mindre i pensjon enn menn. I sum utgjør dette en differanse på så mye som nesten 90 000,- i året. Kvinner får i gjennomsnitt 40 prosent av lønnen sin i pensjon, mens menn får 50 prosent. En av grunnene til dette er at flere kvinner jobber deltid, og dermed får lavere pensjonsopptjening.
• Kvinnehelse har vært nedprioritert: Kvinnehelseutvalget har nylig lagt frem sin rapport. Den viser at typiske kvinnesykdommer ikke gjenspeiles i helsepolitiske prioriteringer og tildelte ressurser. Det er etterslep i kunnskapsproduksjonen om kvinnehelse og kjønns betydning for helse, og det er manglende kompetanse og samordning mellom instanser. Denne manglende oppfølgingen kan påvirke sykefravær og muligheten for full innsats i arbeidslivet.

På mange området viser altså tallene at mye er oppnådd når det gjelder likestilling i arbeidslivet. Det må her nevnes er det store forskjeller mellom ulike grupper av kvinner, avhengig av bakgrunn og livsvalg. Akademikere gjør det generelt bra på disse faktorene.

Det er likevel nødvendig å ha kontinuerlig fokus på likestilling og stadig jobbe for at situasjonen skal endre seg enda mer. Når det gjelder å oppnå samme lønnsnivå er det viktig å få flere kvinner inn i toppjobber, med høyt lønnsnivå, og gjerne i privat sektor. Det er også viktig for å påvirke og ha innflytelse utfra sitt perspektiv.

Det å prioritere kvinnehelse fremover er vesentlig. Det å bedre sykefraværet for kvinner er viktig for den enkelte, og det kan få flere til å gå over fra deltid til heltid. Dette vil gi store gevinster for samfunnet som trenger arbeidskraft og for den enkeltes kvinnes økonomiske situasjon. Å få flere til å arbeid heltid vil også bedre pensjonsopptjeningen til dem det gjelder, noe som er vesentlig for velferden livet ut.

Vi skal føre nye kamper for likestilling når det er behov for det, samtidig er det også viktig å være fornøyde med det vi har oppnådd. Det har skjedd en enorm utvikling i Norge, og mulighetene for selvstendige valg og spennende jobber er her på et høyt nivå for mange kvinner.

Vi får takke alle som har bidratt til det de siste 150 årene!