— Engasjement kan redusere tap av norsk natur og løse naturkrisen.

En samtale med tre av våre fremste eksperter på natur: Anne Sverdrup-Thygeson, bevaringsbiolog og professor NMBU, Dag O. Hessen, biolog og professor UiO, og Vigdis Vandvik, planteøkolog og professor UiB.

I lys av NRK-serien 'Oppsynsmannen', ser vi nå tydeligere at vi står overfor en naturkrise som aldri før. I denne samtalen snakker vi om naturtapet i landet vårt, og først og fremst søke løsninger.

Det er hovedspørsmålet.

Her er noen av hovedpoengene som ble diskutert:

Naturkrisen: Selv om det ikke er en krise der naturen kollapser fullstendig i Norge, er det lokale kriser der verdifull natur og biotoper går tapt gradvis, forklarte Dag O. Hessen. Endringsblindhet er et problem, da mange ikke merker nedbyggingen før den blir tydelig gjennom dokumentarer og serier som "Oppsynsmannen."

Forskjellen mellom industrielt skogbruk og naturskog: Anne Sverdrup-Thygeson forklarte hvordan industrielt skogbruk fører til at trær ikke får bli gamle nok, og det resulterer i tap av levesteder for mange arter. Naturskog med gamle trær og død ved er viktig for å opprettholde biologisk mangfold.

Politiske løsninger og naturavtalen: Vigdis Vandvik påpekte viktigheten av å endre måten samfunnet forholder seg til naturen på politisk nivå. Hun fremhevet behovet for å inkludere naturen som et fundamentalt grunnlag for samfunnsutvikling og ikke bare som et forhandlingspunkt. Diskusjonen fokuserte også på betydningen av naturavtalen og hvordan den kan bidra til å endre politikken og holdningene rundt naturbevaring.

Økonomiske drivere for nedbygging: Diskusjonen om økonomiske insentiver for nedbygging av natur, som subsidiering av naturødeleggelse og kommunenes insitament til å ødelegge natur for økonomisk vinning, ble også berørt.

Endring i holdninger: Anne Sverdrup-Thygeson og Dag O. Hessen understreket viktigheten av å endre holdninger og fremme positiv kommunikasjon om naturen. De påpekte at det er nødvendig å vise folk hvor mye de kan tjene på å bevare naturen og hva den gir av goder, inkludert mental helse og naturopplevelser.

Engasjement og folkelig deltakelse: Diskusjonen avsluttet med betoningen av at folkelig engasjement og bevisstgjøring er viktige drivere for å påvirke politiske beslutningstakere og skape endring.

Ekspertene peker på viktigheten av å tenke grundig over hva vi virkelig trenger: Hva er det samfunnet virkelig trenger når det kommer til utvikling, infrastruktur og ressursbruk. Det er nødvendig å prioritere og ikke ta naturen for gitt som en uendelig ressurs.

Politisk regulering og kontroll: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen.

Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser.

Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk.

Prioritering av representativ natur: Det er viktig å definere hva som utgjør representativ natur på nasjonalt nivå og fokusere på å bevare og restaurere slike naturtyper.

Vern må få være vern: Naturvernområder må faktisk vernes og ikke tilsidesettes for kortsiktige økonomiske gevinster. Vern av natur er nødvendig for både mennesker og fremtidige generasjoner.

Mental endring og samfunnssyn: Det kreves en dyp forandring i samfunnssynet for å prioritere naturens velvære over kortsiktig økonomisk gevinst. Det er viktig å gå fra å "leve av" naturen til å "leve med" naturen.

Engasjement og bevissthet: Både individer og samfunnet som helhet må engasjere seg i å beskytte naturen. Dette inkluderer å delta i politiske prosesser, stille kritiske spørsmål, og være en del av samtalen om naturbevaring.

Sammenfattende oppfordrer Sverdrup-Thygeson, Hessen og Vandvik oss til å tenke nøye over hva samfunnet virkelig trenger, implementere politiske reguleringer, fremme energieffektivisering og ressursgjenvinning, utvikle naturregnskap, prioritere representativ natur, verne naturvernområder, endre samfunnssynet og engasjere seg aktivt i naturbevaring.

- Hver handling teller når det kommer til å bremse naturkrisen.