Naturviterne-medlemmet:

Navn: Anders Mossing
Yrke: Fagkonsulent ved Norsk villreinsenter Skinnarbu
Utdanning: Hovedfag fra Høgskolen i Telemark i natur, helse og miljøvern (2005)
Bosted: Rjukan

Foto: Anders Mossing

"Skinnarbu 30.11.23, Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk villreinsenter Sør" står det signert på første side i tiltaksplanen for villreinen i Nordfjella. Når vi tar en prat så har Mossing akkurat levert fra seg rapporten som de har vært sekretariat for. Han er heldig med omgivelsene og utsikten der på Skinnarbu omringet av den vakre naturen på Hardangervidda.

Bakteppet for tiltaksplanen er alvorlig. Villreinen er på rødlista i Norge og Nordfjella er blant seks av ti nasjonale villreinområder som er klassifisert med dårlig status.

— Tiltakene går i grove trekk ut på å redusere den menneskelige påvirkningen slik at villreinen får bedre plass, mer ro, og kan opprettholde trekk mellom viktige beite- og kalvingsområder, forklarer Mossing.

Født på Rjukan – ble på Rjukan

Anders Mossing hadde aldri trodd at han skulle finne seg en jobb slik at han kunne bo på hjemstedet Rjukan. Men så ble Norsk villreinsenter sør etablert på Skinnarbu et par mil fra sentrum, og han fikk seg jobb der i 2007. Norsk villreinsenter er samlokalisert med verneområdeforvalter, villreinnemndssekretær, Statens naturoppsyn og Hardangervidda nasjonalparksenter. 

— Jeg har alltid vært opptatt av alt som har med natur å gjøre. Selv om arbeidsmarkedet var veldig vanskelig for naturvitere da jeg begynte å studere og det var svært stor rift om de interessante jobbene, ville jeg være tro mot meg selv og mine interesser.

I 2005 var han uteksaminert fra Høgskolen i Telemark med hovedfag med spesialisering i biologi, naturforvaltning og økologi.

Han sier at interessen for natur alltid har vært der. Det at foreldrene tok han med på turer har nok også bidratt.

— Mens de fleste av gutta hang på bensinstasjonen med mopedene sine, dro jeg og noen kamerater på oppdagelsesferd for å studere insekter og fiske. Vi registrerte også fuglekasser.

Nå forsøker han å vekke interessen for natur hos egne barn. Han har foreløpig lagt ambisjonen om å få de med på lange turer litt på is, men gjør heller enkle ting som å utforske hva som finnes av liv under steiner og i skogen bak huset. 

Vil gjøre en forskjell

Villreinflokken på snøen er tatt fra helikopter i forbindelse med kalvetelling. Hvert år telles villrein på denne måten for å få data om tilvekst i hvert villreinområde. Foto: Anders Mossing

Mossing motiveres av å kunne gjøre en forskjell, jobbe med konkrete tiltak som har positiv effekt for reinen. Norsk villreinsenter driver mye med kunnskapsformidling, og besøker blant annet barnehager og skoler. Målet er å være en slags bro mellom forvaltning og forskning,  levere kunnskap på et språk som folk forstår og som når fram.

— Det er menneskelig aktivitet og nedbyggingen av arealene som er den viktigste trusselen for villreinen. Jeg tror de aller fleste kan være enige om at vi må jobbe for at villreinen skal ha det bra, men spørsmålet er hvordan og hvor mye ressurser som skal brukes. Vi leverer faktagrunnlaget, og så er det opp til andre å ta beslutninger om hva som skal gjøres.

Inntrykket hans er at folks forståelse av problematikken og ønske om å ta hensyn har blitt bedre. Han får for eksempel stadig flere telefoner fra folk som skal på påsketur, og lurer på hvor de helst bør gå for å forstyrre villreinen minst mulig.

Kvalitetsnormen om reinens tilstand

Villreinen, som har en 40 000 år gamme historie her, er svært sky og tilpasset ekstreme forhold. Fordi den oppholder seg i åpnet landskap og store flokker, kan også en skiløper på langt hold forstyrre. Har du vinden i ryggen kan villreinen lukte deg på minst en kilometers avstand.

I 2020 kom kvalitetsnormen for villrein, og Mossing har jobbet mye med den. Her ble det først gjort en klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene for å måle tilstanden. Kvalitetsnormen skal være et overvåkningssystem og styringsverktøy for forvaltningen, og forteller hvilke utfordringer knyttet til bestandsforhold, beite og forstyrrelser de ulike områdene har. Mossing forteller at den nylig publiserte tiltaksplanen er et resultat av at arbeidet med normen viste at det står dårlig til.

— Det har ikke skjedd nok med å ta villreinens utfordringer på alvor. At det er rødt lys for seks av ti områder sier en del. Det er mye press på områdene i form av hyttebygging, motorferdsel og skigåere.

Faren med skrantesyken

Foto: Anders Mossing

Noe av det som bekymrer Mossing aller mest er skrantesyken. I 2017/2018 ble det skutt ned omkring 1400 dyr på Nordfjella, etter at det året før ble funnet tilfeller av den svært smittsomme skrantesjuken. Det ble til sammen funnet 19 smittede dyr. I 2016 var det første gang skrantesyke ble oppdaget i Norge og også i Europa.

Skrantesyke er en form for sykdom forårsaket av prioner, det vil si noen smittestoffer av proteiner.  Den har lang inkubasjonstid, og sykdommen forårsakes av ødeleggelser i hjernevevet. Den er svært smittsom har et alvorlig forløp som ender med død. Kugalskap blant storfe og skrapesyke hos sauer tilhører også denne gruppen prionsykdommer, ifølge nho.no.

— Dette skjedde fort, og staten tok en avgjørelse som kanskje i mindre grad enn ønsket involverte folk i området. Det er forståelig, fordi sykdommen er svært alvorlig. Men for mange var det stor påkjenning at så mye rein ble skutt i deres område. Framover blir det viktig å gjenopprette tillit og forankre avgjørelser lokalt så godt som mulig.

Han kommer flere ganger inn på hvor viktig det er med dialog i et arbeid som dette. Forvaltning av villrein kan også være et betent tema å jobbe med fordi det påvirker så mange interesser, fra hyttebygging til skiløyper.

— Jeg har ofte opplevd at slik dialogprosesser kan starte litt skytterkrig-aktiv, men at de som oftest ender med større forståelse for den andre parten.

Villreinen fryser aldri

BIldet fra helkopter under telling av villrein. Foto: Anders Mossing

Villrein er en viktig del av Mossings liv, også på fritiden. En viktig hobby er å filme og ta bilder av dyrene, og på mange av villreinsenterets bilder står han oppnevnt som fotograf. Han driver også med jakt, da er han opptatt av å ta prøver av dyrene etterpå, noe han oppfordrer alle jegere til å gjøre.

— Har du noen interessante fakta om villrein å dele?

— De har noen ekstremt gode tilpasninger til livsmiljøet. Av de norske hjortedyrene er det bare hos reinen en finner hunndyr som har gevir. De feller geviret senere på vinteren, mens hannene gjør det på denne tiden av året. Det er en tilpasning for at de skal finne det beste beitet siden de passer på avkommet.

En annen form for tilpasning er at når bukkene går i brunst så er kjøttet helt uspiselig. Selv ikke våre forfedre, uansett hvor sultne de var, spiste det.

Visste du at villreinen ikke har det med å fryse? Det skal først bli en minus 35 til 40 før reinen trenger å bruke noe ekstra energi for å holde kroppstemperaturen.

For de som er interesse i å vite mer, anbefales senterets svært informative side villrein.no

Her finnes også dette utdraget fra et temahefte fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) som får siste ord:

"Norge er fjellandet, villreinen er fjelldyret. Ingen arter i norsk fauna kan som villreinen speile landets oppvåkning etter siste istid. Dessuten har villreinen og Europas befolkning en felles 40 000 år gammel historie. Villreinen er derfor en av Europas fremste kulturbærere. Det er av den grunn både spennende og skremmende at det er vi i Norge – som de eneste europeere – som kan bringe historien videre. Om villreinen vil overleve videre, er opp til oss."

Tett på Anders Mossing

Hva gjør deg glad?

— Naturopplevelser sammen med familien. Å lykkes med å ta et godt bilde av rein

Hva gjør deg sint?

— Når det gjøres inngrep i natur som jeg er glad i. Det at debatter på sosiale medier ofte blir så polariserte, og at nyansene forsvinner.

Drømmeferie?

— En tur til Costa Rica, det skal være et foregangsland når det gjelder natur.

Hva liker du å lese?

— Jeg er ingen stor lesehest, det blir helst fakta om natur.

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Jakt og det å ta bilder. Da har jeg et mål som jeg går mot, lever i øyeblikket og glemmer hverdagens bekymringer.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— Å kunne ivareta de forpliktelsen jeg har for familie og jobb – både på godt vondt.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Jeg er for pirkete og perfeksjonistiske, trenger å lære at det er noe som heter godt nok.

Og din beste egenskap?

— Tålmodighet, det tror jeg.