Naturviterne-medlemmet:

Navn: Maria Hertzberg
Yrke: Økolog i Biofokus
Utdanning: Master i økologi, NMBU (2016)
Bosted: Oslo

Maria Hertzberg på faglig oppdatering i Pasvik. Kjuka (soppen) på stokken er taigahvitkjuke Antrodia infirma, en sjeldenhet som går i urskogsnære furuskoger. Foto: Helene Lind Jensen

Møter du på ei hyggelig ung dame i skogen med brunt hår, våkent blikk, iPad og lupe, kan det hende det er Maria Hertzberg. Økologen jobber med kartlegging, og er ofte ute på feltarbeid et eller annet sted i Norge for å kartlegge natur som ansatt i Biofokus.

— Jeg har egentlig den jobben jeg drømte om da jeg studerte, fordi jeg ville jobbe ute i felt. Motivasjonen er å kunne bidra til bedre kunnskap om naturen, og gjøre beslutningstakere oppmerksom på hvilke arealer som er spesielt viktige for biologisk mangfold, sier Hertzberg.

Hun har jobbet i Biofokus siden 2017. De holder til i Forskningsparken i Oslo, og er en uavhengig stiftelse som tar på seg oppdrag med å kartlegge arter, naturtyper, økosystemer og landskap. I dette miljøet er ikke Hertzberg akkurat en sjelden fugl, alle de 16 ansatte er naturvitere.

Mer ressurser til kartlegging

Oppdragsgiverne kan være både statlige, som Miljødirektoratet, og kommuner og private.

— Det er stor variasjon i jobben, det går gjerne på å kartlegge naturtyper og sjeldne eller rødlistede arter, samt å vurdere konsekvenser av ulike tiltak.  Nå er det for eksempel mye kartlegging av større områder på oppdrag for Miljødirektoratet.

Det er Miljødirektoratet som står bak kartleggingsinstruksen. For kartlegging av naturtyper med verdi for biologisk mangfold har det kommet en ny instruks. Der er det listet opp 111 naturtyper som skal registreres hvis de forekommer i områder som er under kartlegging. Hertzberg forteller at siden den nye instruksen kom for noen år siden er det blitt lagt mer ressurser i feltet og flere biologer jobber nå i felt.

— Dette kan ikke være helt enkelt?

— Vel, du må ha en del kompetanse om ulike arter. Dette er en jobb som krever at en er interessert i faget, slik som i veldig mange andre jobber, og en må være litt engasjert på fritida også for å henge med i svingene. Lørdag var for eksempel kjæresten og jeg på Bygdøy og lette etter jordboende sopp i de kalkrike skogene der ute. Det er bra soppår i år, og da kan det være fint å benytte anledningen til å lære noe nytt om mer sjeldne arter.

Ble inspirert av skogen

Når jeg snakker med Hertzberg er det fredag og hun har hjemmekontor på Vettakollen hvor hun bor og også har vokst opp. Her befinner hun seg rett ved Nordmarka.

Skogen utenfor døra til Hertzberg og andre naturopplevelser i oppveksten spilte en medvirkende rolle til at hun bestemte seg for å ta en master i økologi ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Jeg har vokst opp ved skogen og lært meg å sette pris på den. I helgene var vi ofte på fjellet. Jeg tror ikke en skal undervurdere hvor mye positive naturopplevelser barndommen har å si for hvilket forhold en får til natur som voksen.

Da hun var lita var det mindre tett mellom husene og naboene. Utenfor ventet skog, stier og blanke skogstjern.

— Vi lagde veldig mye hytter, brente bål, og alle barnebursdager var ute, mimer hun.

På videregående ble miljøengasjementet vekt. Hun skjønte at naturen hun var så glad i sto i fare.  

Hule eiker og hul lovgivning

For noen år tilbake ble hun intervjuet i Aftenposten om jobben med å kartlegge hule eiketrær i Oslo. Eiker kan bli 1000 år gamle og er hjem for 1500 ulike arter. Av rødlistede arter lever minst 120 billearter, 98 sopparter og 5 lavarter i hovedsak tilknytta eik i Norge, ifølge Miljødirektoratet.

— Det er noe helt spesielt med hule eiketrær. Men så må en heller ikke glemme at andre store edelløvtrær også er viktige. Det kreves dispensasjon for å hogge ned eiketrær, men det hender at de ødelegges fordi noen graver i nærheten eller at de blir kraftig beskåret.

Det er ikke mangel på trusler mot de fleste naturtyper i dag. Hertzberg er bekymret for overforbruket av både areal og naturressurser. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn ville vi trengt 3,4 jordkloder.

— Helt troa på menneskeheten har jeg ikke. På de mørke dagene kan det føles som om vi kartlegger natur for å vite hva vi mister.

— Naturmangfoldsloven er for svak, alt for ofte er det kortsiktige økonomiske interesser som vinner. Et annet problem er at mange mindre kommuner ikke har ansatte med nok kunnskap om natur og miljø, ofte er det også lite kapasitet. Hertzberg både ønsker seg flere naturvitere i kommunene, politikere som tar natur seriøst og bedre lovgivning.

— Jeg ser at det er lettere at naturen ikke så lett taper i kommuner der kompetansen er på plass og der det er satt av ressurser på feltet.

Men også i store kommuner med godt kompetente folk der de har en del ressurser vet hun at det er vanskelig å rekke over alt.

Å være feltbiolog er en livsstil

Hun forteller at uka etter skal hun på feltarbeid på Håøya utenfor Drøbak. Og kanskje kommer hun til å bo der også, siden det er litt komplisert å komme seg dit.

Livet som feltbiolog byr på mye reising. Selv om det kan bli litt slitsom innimellom så er det mest moro.

— Det blir en livsstil. Ikke uvanlig bor en på ei hytte sammen med kolleger, lager middag sammen på kvelden og ser på artene man har funnet i løpet av dagen, da blir en også godt sammensveiset.

Hun liker å benytte seg av alle mulighetene som finnes når en bor i en storby, for eksempel å gå på kino og konserter. Men Oslo har også mange naturområder, hvor det finnes mye spennende å utforske.

— Jeg har vært med på flere kartleggingsturer med ulike foreninger både i Oslo og andre steder i landet,  og setter pris på kartleggingsmiljøet, det er utrolig mange fine folk der. Det er et miljø mange kanskje ikke vet eksisterer, og som består både av de som har utdanning på området og de som har det som hobby.

— Er det noen naturtyper du spesielt liker?

— Jeg har en forkjærlighet for enger, som også henger sammen med interessen for kulturhistorie og kulturlandskap. En av mine favorittplasser i Nordmarka er Blankvannsbråtan. Der er de kalkrike engene, der vokser det så mange forskjellige blomster. Så er jeg veldig glad i skogen. Særlig ordentlig gammel skog med gamle trær og død ved.

Også for en feltbiolog kan det noen ganger være vanskelig å se skogen for alle trærne. Det betyr arbeid i all slags vær, gåing i vått og ulendt terreng, men det er også litt som å dra på skattejakt.

— Det mest spennende er når en finner sjeldne arter på steder en ikke forventer det. Jeg glemmer aldri den gangen jeg fant en furutrompetkølle på Vestlandet. Da fikk jeg høy puls!

Maria Hertzberg på faglig oppdatering i Pasvik. Foto: Helene Lind Jensen

Tett på Maria

Hva gjør deg glad?

— Det er mye forskjellig det; alt fra god musikk til fin natur og bra folk.

Hva gjør deg sint?

— Det at til tross for at vi vet at det økologiske fotavtrykket er for høyt, så gjør vi ikke noe.

Drømmeferie?

— Telttur på fjellet, forutsigbart nok.

Hva liker du å lese?

— Skjønnlitteratur, og sakprosa som får en til å se verden på en litt annen måte.

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Sulle rundt i hagen, lese ei god bok, gå meg en tur.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— At jeg jobber med det jeg brenner for.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Vel selvkritisk i negativ forstand, og litt for distré.

Og din beste egenskap?

— Jeg er samvittighetsfull.