Naturviterne-medlemmet

Navn: Iselin Rød
Yrke: Prosjektleder i Stafr Consulting AS
Utdanning: Bachelor i Integrert kystsoneforvaltning, Universitetet i Bergen
Bosted: Oslo

Byggebransjen? Det var ikke der Iselin Rød hadde sett det for seg at hun skulle havne. Planen var at hun skulle ta over gården på Hvaler der hun hadde vokst opp, og hun gikk naturbrukslinja på Kalnes videregående.

— Når en sokner til en liten gård så er det jo nødvendig med en biinntekt i tillegg. Jeg så for meg at det kunne være fint å jobbe med noe kystrelatert, for eksempel i Ytre Hvaler nasjonalpark, og studerte derfor integrert kystforvaltning ved Universitetet i Bergen, sier Iselin Rød.

Men det ble ikke noe av planene om å ta over familiegården. I stedet begynte Rød å jobbe som byggesaksbehandler i Rakkestad kommune i 2007. Da var karrierien satt, i en litt uventet retning.

Fra kommune til privat

I 2015 bestemte hun seg for å finne ut hvordan det var å jobbe på den andre siden av bordet, og hun søkte seg til det private og entreprenørbransjen.

— Det var en fullstendig helomvending, og ikke minst en oppvekker. Det er svært forskjellige kulturer på hver side av bordet, og en forstår ikke nødvendigvis den andres hensikt og språk før en har prøvd seg i begge leirer.

Kanskje er det også noen fordommer overfor den andre part? Da hun kom inn i byggebransjen ble hun overrasket over hvor mye kunnskap og innovativitet hun fant der, noe hun ikke var klar over som byråkrat. Innsikten ga et helt nytt perspektiv på hvordan norsk byggeindustri fungerer i praksis.

Midt i blinken med ny jobb

Nå har hun akkurat startet i ny jobb i Stafr Consulting AS, et nytt konsulentfirma med kontorer i Oslo og Stavanger. De jobber for å optimalisere morgendagens samfunn ved å sette framtidsrettede og bærekraftig løsninger i sentrum gjennom hele samarbeidsprosessen; fra eiendommen kjøpes til et bygg står ferdig oppført. Den nye jobben er til de grader midt i blinken, synes hun.

— Som prosjektleder hjelper jeg oppdragsgiver med å tråkle frem den mest optimale måten å bygge ut eiendommen sin, samt styre de byråkratiske prosessene for å få dette realisert. I prosessen legger vi stor vekt på gode og bærekraftige løsninger. For å få til dette er det så kjempeviktig å starte samarbeidet med utbygger, lokalsamfunn og det offentlige så tidlig som mulig.

Drømmer om å få til bedre kommunikasjon

Praten med Rød tas på en kafe på Grünerløkka en kald januarmorgen. I løpet av samtalen er det ett tema som hun stadig kommer inn på med et stort engasjement; dette med å få det offentlige og det private til å jobbe tettere sammen.

For at dette skal skje er det viktig at det snakkes et språk som begge parter forstår. Om ikke kommunikasjonen er god så oppstår det ofte misforståelser som lett forplanter seg gjennom hele utviklingsprosessen.

Rød påpeker at en utfordring, særlig i byggesaker, er at saksbehandlere i mange tilfeller ber om mer dokumentasjon enn de strengt tatt trenger, og har myndighet til. Kanskje fordi de er redde for å gjøre feil i saksbehandlingen og fordi reguleringsplanene er utdaterte eller tvetydige.

— En ber heller om for mye enn for lite som en slags juridisk forsikring, en felle jeg selv har gått i. Steile og tidkrevende krav rettet mot utbygger og entreprenørene kan lett skapt et konfliktnivå og en usikkerhet for fremdriften i prosjektet. En slik holdning til noen byggesaker er noe jeg vil ta ansvar for ved å oppfordre til dialog og forståelse, sier Rød.

Nettopp fordi hun har sittet på begge sider av bordet drømmer hun nå om å utvikle en metodikk til å få kommunikasjonen og samarbeidet til å flyte bedre. Hun håper også at reguleringsplanene kan skrives slik at de blir lettere å skjønne og mer fleksible for alle som vil bygge på egen eiendom.

— Jeg er en byråkratinerd. Jeg motiveres av å se styrker og svakheter i det offentlige og bransjen. Det er spennende å forsøke å finne metoder til hva som kan forbedres, og jeg har stor tro på at det er fullt mulig å få til.

Er ikke en cowboybransje

Det offentlig og private har fått noe til felles, det er at de er blitt langt flinkere til å tenke miljø enn da hun startet i bransjen i 2007. Det er både mer kunnskap, interesse og økte krav. Dessverre er det også mange unødvendige reguleringer og krav som kan sette en stopper for mange gode, og miljøvennlige initiativ.

— En gang ville en entreprenør jeg jobbet for flytte teglsteiner fra et prosjekt for å gjenbruke de i et annet. Vi måtte til slutt gi det opp fordi det ble for dyrt å rense og kontrollere de, noe som måtte til for at de skulle sertifiseres. Heldigvis skjer det en endring nå, og jeg oppfordrer virkelig til å følge med på denne spennende gjenbruks-bølgen som er på vei, sier Rød.

Hun mener byggebransjen har fått et ufortjent dårlig rykte på seg, som en slags cowboybransje.

— Det har blitt en positiv konkurranse i det å tenke miljø, det private næringslivet driver miljøtankegangen framover i raskere takt enn før. Da må byråkratiet og lovverket følge med. Det er der jeg ønsker vi skal prate tettere sammen for å finne de beste løsningene, og jeg vil være med å skape den dialogen.

— Håper på flere arrangementer og diskusjonplattformer i Naturviterne

Før hun ble medlem av Naturviterne var Rød medlem i NITO, der hun også var tillitsvalgt. Men hun kjente seg ikke like hjemme blant ingeniørene.

— Jeg er vel litt fagforeningspamp, for så mange ganger har jeg sett viktigheten av å være organisert, som for eksempel ved nedskjæringer. Det skaper trygghet og samhold å være del av en fagforening, i en gruppe kan en forhandle om lønn – spesielt når en ikke sitter alene på en holme slik som meg da, sier hun og ler.

Akkurat det at hun ofte befinner seg som eneste naturviter blant alle ingeniørene, synes hun er litt synd. Hun hadde satt pris på om det fantes noen plattformer eller diskusjonsgrupper der slike som henne kunne fått kontakt med andre naturvitere.

Og kanskje noen flere arrangementer foreslår hun, hva om Naturviterne arrangerte befaringer med Bymiljøetaten i Oslo? De har mange flotte initiativ for å ta vare på miljø og natur.

Ellers er hun godt fornøyd med medlemstilbudene.

— Jeg er en stormisbruker av Fjellsport-rabatten, og er veldig glad for den. (red. anm. Medlemsrabatt tilgjengelig under Medlemsfordeler)

Noe av det hun trives best med, er nemlig å gå turer i Oslo-marka, sommer som vinter.

— Jeg har krysset Nordmarka et par ganger, og går gjerne på tur helt alene, også overnattingsturer. Det er min store lidenskap. Det aller beste er å være i områder uten mobildekning.

Et polarisert debattklima

Rød snakker og ler mye, og beskriver seg selv om ekstrovert. På spørsmålet om hva som bekymrer henne med dagens samfunn, tar hun en tenkepause og blir litt alvorlig før hun svarer:

— Debattklimaet har blitt veldig polarisert. Jeg savner at en kan høre hverandres mening, uten å kalle det en diskusjon, eller debatt.

Det handler ikke om å vinne en diskusjon eller omvende andre til å mene og tro det samme som en selv i en meningsutveksling, men heller om å utvide horisonten sammen og kanskje lære noe av den andres kunnskap og erfaringer.

Naturviter – prøv deg på byggebransjen!

Motsatt, er det mye som gir henne tro og framtidshåp, som at vi står på trappene til det grønne skiftet.

— Jeg har håp om at vi alle vil dra i samme retning og spille på lag i forhold til miljøutfordringene. Det gir meg håp når jeg ser hvor mye byggebransjen selv tar styringa, har endret holdninger og blitt mer bevisste på klima og miljø på så kort tid.

Til slutt en oppfordring til naturvitere:

— Ikke vær redd for å tilnærme dere en bransje dere tradisjonelt ikke hører hjemme.  Vi naturvitere må stå på selv for å få en fot innenfor nye områder. Har du interesse for bygg og miljø – så vær så snill, push litt på fordi det er behov for flere naturvitere over hele linja! Å komme inn i et helt nytt miljø skaper god friksjon og utvikling, avslutter Rød.

Tett på Iselin Rød

Hva gjør deg glad?

— En god samtale!

Hva gjør deg sint?

— Holdt på å si veps, spesielt jordveps - grrrrr

Drømmeferie?

— Å dra til Island å ri – eller ri i ørkenen? Drømmen er å ri på store, åpne sletter.

Hva liker du å lese?

— Reiseskildringer, som Erika Fatland sine, og biografier

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Da ligger jeg og dupper i en packraft (oppblåsbar kajakk) og hører på podkast.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— Jeg er ikke redd for å prøve ting jeg ikke kan.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Lakenskrekk! Skikkelig B-menneske

Og din beste egenskap?

— Er veldig spontan. En fredag kveld kan jeg plutselig snu meg rundt og pakke sekken, og så er jeg klar for en helgetur.