Naturviterne-medlemmet

• Navn: Marcus Zweiniger
• Yrke: Landskapsarkitekt ved Multiconsult Norge AS
• Utdanning: Dipl.Ing. Landschaftsplanung ved Universitetet i Kassel.
  Master of Universal Design an Accessibility ved Aalborg Universitet København
• Bosted: Bodø

Fra anleggsgartner til landskapsarkitekt

Opprinnelig er han fra tidligere Øst-Tyskland, i en by som nå har tatt tilbake sitt historiske navn, Chemnitz, etter å ha vært kjent som Karl-Marx-Stadt i mange år. I 2011 flyttet han med familien til Norge og bosatte seg i Bodø, hvor han etablerte seg som landskapsarkitekt i kommunen.

Marcus sine erfaringer og overgang fra anleggsgartner til landskapsarkitekt har formet ham til en brobygger i sitt fag. Som anleggsgartner fikk Marcus en praktisk forståelse for landskapets fysiske aspekter.

— Det å være anleggsgartner var en flott tid, men også veldig slitsom, forteller Marcus.

Han husker hvordan hans kollegaer slet med kroppen når de bikket 40 år. Da var de mer eller mindre oppbrukt:

 — En av de jeg jobbet mest med fikk en sprøyte hver uke i ryggen for å kunne fungere og leve noenlunde smertefritt. Likevel likte jeg den jobben. Det å jobbe utendørs. Men hver fredag gjorde kroppen vondt, helt til søndagskvelden kom. Og mandag var det på igjen.

Erfaringen med kantsteiner og fysisk arbeid ga Marcus en solid grunnmur for hans videre karriere. Hans beslutning om å utvide horisonten gjennom utdanning ved universitetet i Kassel markerte starten på en ny æra.

— Overgangen var ikke enkel. Fra å være ute på anleggsplassen hver dag til å stå rundt en plan og diskutere designprinsipper – det krevde en stor mental omstilling, sier Marcus om skiftet fra praksis til teori.

— Jeg kom fra yrkeslivet, hadde tjent egne penger, og skulle plutselig studere en retning som ikke var så teknisk i utgangspunktet, men mer kunstnerisk.

Det som motiverte Marcus til å studere landskapsarkitektur var at han ønsket å jobbe med et grønt fag, men fra et praktisk ståsted.

— Jeg var gira på å bli ingeniør den gang, eller utdanne meg innenfor en ingeniørkarriere. Så min motivasjon var nok mindre komplisert enn at mange unge i dag ville ha sagt med at man vil gjøre verden til et bedre sted, eller jobbe med bærekraft eller bidra til å nå klimamålene.

Det var en integrert utdanning, der de første semestrene var i lag med arkitekter, landskapsarkitekter og byplanleggere som samarbeidet.

— Å studere landskapsarkitektur åpnet øynene mine for de utallige mulighetene feltet tilbyr. Det handler ikke bare om å designe vakre uterom, men å skape miljøer som fremmer bærekraft og inkludering, forklarer han.

Universell utforming: Mer enn bare tilgjengelighet

Marcus' lidenskap for faget ble ytterligere forsterket gjennom studier i København, Her tok han en master i Universal Design and Accessibility. Det har blitt hans spesialisering i landskapsarkitekturfaget.

— Dette området av landskapsarkitektur føles utrolig viktig. Å designe tilgjengelige og inkluderende omgivelser for alle, uavhengig av fysisk evne, er en kjerneverdi i mitt arbeid, sier Marcus.

Engasjert forteller Marcus om hvordan han ser på universell utforming i sine prosjekter.

— Nå går vi litt bort fra den gamle tilnærmingen der man lager spesialløsninger til mennesker med funksjonsnedsettelse. Det kan være krevende å få frem at tilgjengelighetstiltak for enkeltindivider ikke er å regne som universell utforming – for begrepet skal romme alle. I alle fall flest mulig, forklarer Marcus.

— I Norge har vi en teknisk forskrift som krever at løsninger skal være universelt utformet. Det er oppsummert i lister og målkrav om at det skal være så og så mye stigning, at det skal være så og så mye tverrfall, den og den kontrasten eller luminansforskjell, eller den og den taktiliteten (følbarhet, som oppleves gjennom sansene) Men at det ikke blir universell utforming av den grunn:

— Nøkkelen ligger i hvordan vi bruker begrepene, forklarer Marcus.  — For jeg synes jo personlig at universal design det favner mye bredere enn universell utforming. Det gir meg mye mer spillerom til å utfordre den komplette designløsningen til å bli inkluderende, til å favne så mange mennesker som mulig, uansett hvilket funksjonsnivå de har, beskriver han.

Lokal befolkning samlet for å få informasjon om en utformingsplan av friområder i Breivika i Bodø. — Et fint samarbeid mellom landskapsarkitekter og arealplanleggere  i Multiconsult og Bodø kommune, forteller Marcus Zweiniger.

Utfordringer og muligheter i landskapsarkitekturen

— Hva ser du som noen av de største utfordringene for landskapsarkitektur i dagens norske samfunn?

— Vi må være flinke til å kreve vår plass og være synlige for vårt yrke. Faget vårt er litt kamuflert, og kanskje ikke ansett som en nødvendighet av veldig mange enda. Jeg mener faget er blant de viktigste på grunn av den broleggerfunksjonen som vi har, sier han.

Han legger vekt på den brede ekspertisen som landskapsarkitekter har:

— Vi har folk som er gode på miljø, vi har folk som er gode på universell utforming, vi har folk som jobber med naturstein og vi har folk som er dedikert på høydesetting og modellering med programvære. Vi har folk som er best på å organisere og skrive rapporter om prosjekter som skal være grunnlag for reguleringsplaner, beskriver han.

— Nøkkelen er å finne rett person til rett oppdrag, og det at vi samarbeider. Vi jobber med klimatilpasning, vi jobber med å forbedre livskvalitet til mennesker, utforming av byrom, bærekraft, legger han til.

Marcus har utviklet seg fra en junior landskapsarkitekt til en erfaren fagperson som ser verdien i tverrfaglig samarbeid.

— Landskapsarkitekturfaget er ideelt for å samle ulike fagdisipliner i kompliserte prosjekter. Vi er som regissører som dirigerer et mangfold av talenter og ekspertiser, forklarer han.

Bidrag til bærekraftig utvikling

En typisk arbeidsdag for Marcus er alt annet enn forutsigbar. Som senior landskapsarkitekt og oppdragsleder er han involvert i alt fra kundemøter til tilbudsarbeid.

— Den starter med kaffe, selvfølgelig, og deretter kan alt skje. Jeg jobber mye med å skrive på tilbud og har kontakt med kunden. Å jobbe med mennesker og formidle kunnskap, liker jeg.

I kommunen jobbet han også mye fra scenen som foredragsholder. Delvis på oppdrag for KS, og fikk være ambassadør for universell utforming. Han reiste rundt i fylkeskommuner og kommuner. Delte kunnskap og erfaringer på fagdager.

— Hvordan kan landskapsarkitektur bidra til bærekraftig utvikling og bevaring av naturressurser?

— Det er et spennende spørsmål, fordi vi hele tiden må utfordre oss selv på at det ikke bare blir grønnvasking, sier han ettertenksomt.

Han mener det er greit at kunden har et ønske om at prosjektene skal profileres som grønne og bærekraftige:

— Men så må vi ha en filosofi som gjør at det blir ekte, at det ikke bare forblir en ambisjon og fine ord. Vi må også kunne si i fra at vi ikke kan bygge ned mer matjord enn absolutt nødvendig.

— Det er dette som kom fram i NRK sine saker om nedbygging av norsk natur. Behovet for riktig og god arealforvaltning er stort. Vi er en brikke der vår kunnskap kommer til å bli mer ettertraktet på statlig nivå og i kommunene fremover. Vi skal ikke bare sitte i private firmaer å tegne fine skolegårder og lekeplasser, sier Marcus.

Brobygging i praksis

Når han ser tilbake på sin karriere og de prosjektene han er spesielt stolt av, nevner Marcus en liten park i Bodø. Her begynte det med at en privat utbygger fikk mulighet til å etablere en lekeplass på kommunal tomt i forbindelse med et boligprosjekt. Marcus var ikke fornøyd med ambisjonsnivået. Etter mange år endte det opp som et samarbeidsprosjekt der både kommunen og de private spyttet inn like mye penger. Hele parken ble tatt hånd om, og stisystemer ble utviklet der de bevarte kvalitetene som eksisterte fra før.

— Dette er ting jeg liker godt når jeg får andre med til å transformere noe som egentlig bare er en liten sak, til noe som blir mye større. Og der løsningene blir såpass gode at også det økonomiske faller på plass, forteller han begeistret.

— Du bruker ordet brobygging mye. Hva bygger du en bro mellom?

— Det kan være en bro mellom ulike fag, Det kan være en bro mellom å lage økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljø. Her er landskapsarkitekter sterke. Vi er brobyggere mellom kunder og entreprenører. Vi kan være brobyggere mellom det offentlige og fagekspertisen. Og jeg tror vi er gode til å snakke for flere når det gjelder det faglige. I og med at vi har det synet på at vi trenger flere fag for å kunne løse noe. Vi vet at vi ikke kan løse det alene.

For unge naturvitere som vurderer en karriere i landskapsarkitektur, har Marcus følgende råd:

— Verdsett både den praktiske og teoretiske erfaringen. Den praktiske forståelsen du får fra å jobbe direkte med materialer og landskap er uvurderlig. Den gir deg innsikt og perspektiver som beriker din faglige tilnærming.

Tett på Marcus Zweiniger

Hva gjør deg glad

— Det kan være små ting. Det kan være en blomst eller en solstråle i ansiktet. En god kopp kaffe.

Hva gjør deg sint?

—  Blir sint over meg selv. Det er jo egen frustrasjon som for det meste utløser at man blir sint. Når man tenker seg om, så innser man at det ikke er andre eller problemstillingene.

Hva er din drømmeferie?

— Det har jeg fortsatt ikke funnet ut av. Jeg er jo så gjennomsyret av det som sitter i bakhodet, at jeg ikke skal reise med fly. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg en sydenferie på grunn av så mange faktorer. Det er krig i verden, det er sult. Så drømmeferien, den er nok i Nord-Norge med forholdsvis OK værforhold.

Hva liker du å lese?

— Best er nok fortellinger fra fortiden. Gjerne fra starten av 1900-1950, hvordan folk hadde det den gang. Likte boka «Heimat - et tysk familiealbum» av Nora Krug. Den kunne jeg relatere meg til på mange måter.

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Jeg får den følelsen når jeg kjører motorsykkel. Jeg har ikke prøvd meg på andre ekstreme ting, men jeg vet at det har liknende effekter.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— Det må være mine unger.

Tør du avsløre din dårligste egenskap?

— Når det gjelder jobb så er det at jeg ikke er god på ting som drar ut i tid

Hva er din beste egenskap?

— Jeg er et «Ja-menneske» og hiver meg kjapt ut i det.