Alf Støle tar imot Naturviterne, som er de første gjestene som besøker ham i Statens vegvesenets helt nye kontorbygg, rett ved siden av Intility-Arena på Helsfyr i Oslo. Vi får en rask omvisning i lokalene, som Alf mener minner litt om et hotell. Samtidig innrømmer han at lokalene er «freshe».
Men selv om bygget er nytt, har Statens vegvesen vært Alf sin arbeidsplass de siste 30 årene.
Der jobber han med å skape attraktive gater og veier, med grøntområder, trær og blomster som skal gi en hyggelig atmosfære, samtidig som det skal være enkelt for alle aldersgrupper å bevege seg rundt. Sikkerhet står selvsagt høyt i prioriteringen når nye gater og veier utformes.
Som barn drømte Alf om å bli bonde, men i 1988 ble han uteksaminert som landskapsarkitekt fra NHL i Ås (nå NMBU). Etter noen år med eget arkitektkontor i Bergen flyttet han til Oslo, hvor han i dag bor på Enerhaugen ved Grønland.
Det var knalltøft!
Alf meldte seg inn i NaFo, som Naturviterne het den gang, allerede på 1980-tallet (funfact: I 2007 byttet Naturviterne både navn og logo. En revitalisering av fagforeningen der klima og bærekraft skulle få større plass).
Siden tidlig på 90-tallet har Alf Støle vært en markant skikkelse i Naturviterne. Og det var heller aldri noe tvil om å organisere seg:
—Du bør være organisert. Slik er det bare, sier Alf.
Hvorfor det?
—Fordi det handler om fellesskap og rettigheter. Selvfølgelig er lønnsforhandlinger viktige, men det er også viktig å ha et støtteapparat i ryggen hvis det skulle skje noe.
Alf har mange års erfaring som tillitsvalgt. Én sak har særlig brent seg fast. Da Alf var relativt fersk som tillitsvalgt, fikk han en sak hvor et medlem opplevde seksuell trakassering på jobben. Det var kanskje første gang Alf forsto hvor viktig rollen hans skulle bli:
—Det var knalltøft! En bratt læringskurve for en «novise» som aldri hadde vært borti noe sånt.
—Heldigvis fikk jeg kjempegod hjelp fra sekretariatet og fra andre tillitsvalgte, minnes han.
—Da skjønte jeg at tillitsvalgtrollen er mer enn landsmøtet og middager og sånt. Du forsto at du har en jobb å gjøre, sier Alf.
For det er en ekstra jobb, erkjenner han:
—Men du får et nettverk som er gull verdt med andre tillitsvalgte. Som tillitsvalgt er du en person folk på jobben kan henvende seg til hvis de har spørsmål. Du er også et bindeledd mellom medlemmene og sekretariatet. Noen ganger klarer jeg å svare og hjelpe på egen hånd, andre ganger får jeg bistand fra sekretariatet, sier Alf.
—Og det er en nærhet til sekretariatet. Det er en styrke. Vi kan godt vokse som fagforening, men det bør ikke være noe mål å bli like store som de største. Å være litt mindre gjør veien inn litt kortere, og i tillegg er det ypperlig distriktspolitikk, mener Alf.
Hva sier du til de som velger å ikke organisere seg da?
—Du er en idiot, svarer Alf med en god latter.
Alf ser med uro på at organisasjonsgraden i Norge går ned:
—Det er noe som bekymrer meg veldig, spesielt i disse tider, at så mange ikke er organisert, sier Alf og påpeker at det er i folks egeninteresse å være organisert.
Kunsten å lede et lokallag
Da Alf ble hedret med æresmedlemskap i Naturviterne, ble hans dyktige ledelse av trygge og velfungerende lokallag blant annet trukket frem.
Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne, sier æresmedlemskap i foreningen henger svært høyt:
—Alf har vært med å bygge opp Naturviterne fra grunnen av, svarer Wedege på direktespørsmål om Alfs tildeling.
Så Alf: Hva er nøkkelen til å drive et godt og aktivt lokallag?
—Det kan jeg svare ganske greit på: Vi pleier å ha et halvtimes møte hver uke, og vi tar det i lunsjen, svarer Alf.
—Da blir folk godt kjent med hverandre, og du slipper følelsen av å sitte alene.
Alf foreslår å ha møtene digitalt for å gjøre det enklere for flere å delta. Han påpeker at hvis en ukentlig tidsplan virker overveldende, kan månedlige møter være et passende alternativ, men sjeldnere bør det ikke være, ifølge ham.
Det har gått tre uker siden Alf flyttet inn i de nye lokalene på Helsfyr når Naturviterne treffer ham der. Flytteeskene er ikke å spore, men maskeringsteip og plastfolie over diverse møbler avslører at dette er nytt.
Ser du fram til en avslappende juleferie etter alt flyttearbeidet?
—Jeg reiser til Sofia i Bulgaria, og tilbringer julen der, sier Alf.
Ferieukene brukes gjerne til reising, og da aller helst til Øst-Europa, forteller han. I flere år var det Russland, men etter krigen mot Ukraina går reiseruta andre steder. Favorittdestinasjonen er Usbekistan.
Mens Alf hjelper Naturviterne å finne veien ut av nybygget, sier han at et av hans beste minner med Naturviterne faktisk var en reise. Og det til Firenze, Italia:
—Naturvitenskapen oppsto nemlig i renessansen, forteller Alf.
—Da måtte vi dra på en dannelsesreise til Firenze, avslutter den blide vestlendingen.