Vi må gjenvinne fosfor fra avløpsslam og biorest
Gjenvinning av fosfor er nødvendig både ut fra miljøhensyn og matsikkerhet, skriver Finn Erlend Ødegård i denne artikkelen.
Gjenvinning av fosfor er nødvendig både ut fra miljøhensyn og matsikkerhet.
Fosfor er et grunnstoff som inngår i DNA-molekylet og i sentrale cellestrukturer hos planter og dyr. Fosfor er nødvendig for alt liv og er essensielt for all matproduksjon i hele verden. Husdyrgjødsel har til alle tider vært den viktigste kilden til fosfor og annen plantenæring som bønder har spredt på åker og eng. I tillegg har tømming av utedoer gitt viktig påfyll av plantenæring.
Det var først på midten av 1880-tallet man begynte å lage mineralgjødsel av fosfatstein fra gruver. Mineralgjødsel med fosfor og nitrogen gav kraftig økning i avlingene utover på 1900-talet og er en viktig forutsetning for at verdens befolkning har kunnet vokse til dagens nivå på 7,3 mrd mennesker.
Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs som i hovedsak utvinnes fra fosforgruver i Nord-Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida. Varigheten er knyttet til hvor raskt folketallet på jorda vokser og om man vil oppdage nye reserver. EU har med bakgrunn i dette satt fosfor på listen over kritiske råvarer og har som mål å gjenvinne fosfor i en sirkulær økonomi.
Mens det tidligere var for lite fosfor i det norske jordbruket er det nå for mye. Årsaken er at vi importerer fosfor gjennom mineralgjødsel og vi importerer fosfor gjennom kraftfôr til husdyra. I tillegg importerer vi fosfor i maten vi kjøper fra utlandet. Den maten som vi spiser ender opp i avløpsslammet, mens mat som vi kaster kan gå til biogassproduksjon.
Vi oppnår sirkulær økonomi når husdyrgjødsel, avløpsslam og biorest spres på jordbruksarealer slik at fosfor tas opp i plantene og blir til mat. Men i sum inneholder disse gjødselvarene mer fosfor enn det som trengs som plantegjødsel i det norske jordbruket. Det må derfor utvikles metoder for å gjenvinne fosfor fra avløpsslam og biorest som kan krystallisere organisk bundet fosfor til struvitt (ammonium magnesium fosfat) eller kalsiumfosfat (CaP). På denne måten får fosforet en form som kan erstatte mineralsk fosfor fra fosforgruvene og brukes i handelsgjødsel.
Dette har Stortinget pekt på i behandlingen av stortingsmelding "Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi". Stortinget har bedt regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge. Mange av landets renseanlegg er relativt gamle, små og bygd for kjemisk felling. Flere av disse anleggene vil måtte bygges om og fornyes de neste 10 årene. Stortinget mener at framtidas anlegg må være basert på biologisk rensing. Renseanleggenes rolle må i større grad forankres som en sirkulær aktør som skal bli leverandør av energi (biogass), jord og gjødsel med avløpsvann som råvare.
Det er flere metoder for biologisk gjenvinning av fosfor som er under utprøving. Hias IKS på Hamar (interkommunalt selskap for vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) har satt i gang et spennende prosjekt med biologisk fosforfjerning basert på biofilm i full skala drift. Dette er et spennende utviklingsområde hvor vi trenger god naturviterkompetanse for å finne bærekraftige løsninger.