Vårflommen er rett rundt hjørnet – er vi forberedt?

Hvor forberedt er vi på de nye flommene som kommer? Torsdag 21. april holder Naturviterne frokostmøte i Bergen om klimaendringer.

Problemet er økende fordi klimaforandringene har ført til et stadig våtere, villere og mer ekstremt vær. Klimatilpasningsmeldingen som regjeringen la fram i 2013, fastslo at avløpsnettene i byer og tettsteder, jevnt over er altfor puslete til å ta unna for de stadig økende vannmassene.

Det står først og fremst på penger. Det årlige kommunale vann- og avløpsbudsjettet må minst fordobles for å dekke opp et 150 års etterslep. I dag er fornyingstakten av avløpsnettet på 0,54 prosent ifølge Norsk Vann, vann- og avløpsbransjens interesseforening. Den må den minst ligge på 1 prosent, og dermed trenger vann- og avløpsanleggene å oppgraderes for svimlende 490 milliarder kroner for å møte fremtidens behov.

Det betyr at problemet er stort, det rammer mange mennesker og det er et enormt etterslep når det gjelder oppgradering og utbedring av vann- og avløpsnettet.

Men det handler også om å ha de dyktige folkene til å gjøre de smarte tingene til riktig tid. Kompetanse er bærebjelken for at vi skal lykkes. Det må på plass en gjennomføringsevne. Det haster å skaffe seg oversikt over sitt eget ledningsnett, slett ikke alle kommuner har dette på plass. Kommunen må sikre seg nødvendige kompetanse, fra det å planlegge og prosjektere til de som arbeider ute i det virkelige liv i grøfta for å utføre jobben. Men vi snakker også om å bruke nødvendig kompetanse på fortettinger i sentrum og nye boligområder, der fortrinnsvis naturlige vannveier, grønne tak og slukeevne må planlegges og sikres.

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i NVE, sa til Naturviteren ved fremleggelsen av rapporten "Klima i Norge 2100" at naturvitere må bruke mer tid på hvordan vann beveger seg i byene. Poenget hans var at det er uhyre mer effektiv og billigere å kunne behandle overflatevann enn å dimmensjonere under grunnen. Dette kreves det også kunnskap til.

Er vi bedre rustet i år for å møte hendelser med styrtregn og 50-års flommer? Det vil stå på om lokalpolitikerne har vedtatt å øke årets innsats. Men kommunen står ikke framfor et reelt valg. Alternativet er bare massive ødeleggelser av eiendommer, infrastruktur og privathjem. Til og med liv kan gå tapt. Da København 2. juli 2011 nærmest ble satt under vann etter å ha fått 150 mm regn på ett døgn, så beløp erstatningene seg på over 5 milliarder kroner. Året etterpå vedtar Københavnpolitikerne å legge 3,8 milliarder kroner på bordet for å sikre byen mot oversvømmelser de neste 100 år.

Dette illustrerer hvor store skader ekstremnedbør kan gjøre i tettbygde områder med underdimensjonert vann- og avløpsnett. Det viser også at det er langt rimeligere for samfunnet å forebygge at vannet kommer på avveie enn å reparere skadene. Å måtte risikere å komme på topp 10-lista over kommuner med høye vann- avløpsavgifter, kan ikke lenger forhindre at livsnødvendige planer og investeringer blir gjennomført.