Vebjørn Knarrum

Vebjørn Knarrum blogger om saker som opptar ham som forbundsleder i Naturviterne.

 

 

Videoserie som Naturviterne presenterer i forbindelse med sin vervekampanje - ser flere videoer her


I disse dager kjører vi en vervekampanje for å få enda flere medlemmer i Naturviterne. Det er gratis medlemskap for nye yrkesaktive medlemmer fra januar t.o.m. mars.

For vel halvparten av nordmenn i arbeidslivet så er dette et spørsmål om å være fagorganisert eller ikke. Fafo hevder at organisasjonsgraden synker i Norge – fra 53 % i 2004 til 51,9 % i 2014. For de høyt utdanna (Akademikerne og Unio) øker andelen til 66 %, mens for LO og YS synker den. Selv om det er positive tall for akademikere, så er ikke dette en utvikling jeg liker.

Alle tegner hus- og innboforsikring, selv om vi sjelden for bruk for det – og takk og pris for det. Tilsvarende er et medlemskap i en fagforening, det er først og fremst din forsikring om gode arbeids- og livsvilkår. Du har krav på hjelp hvis det oppstår problemer, for eksempel med arbeidsgiver, eller hvis du lurer på noe. De som jobber for organisasjonene, er høyt kvalifiserte personer med erfaring som kommer deg som medlem til gode. De har møtt mange i den samme situasjonen som du er i selv, og kan gi enkle råd som gjør jobben din lettere.

Å ha en forsikring i arbeidslivet blir like viktig, og trolig enda viktigere i årene framover med reduserte oljeinntekter og pressede budsjetter, og økende grad av robotisering og strukturendringer i arbeidslivet. Vi ser bare blant våre egne medlemmer at omstillingssaker og behov for juridisk hjelp har økt de siste årene.

Den viktigste grunnen for de fleste å være organisert i en fagforening er å sikre egen lønnsvekst. Å være uorganisert kan derfor koste deg dyrt. Nylig publiserte Economic Policy Institute i USA en rapport om at amerikanske arbeidere taper tusenvis av dollar hvert år i lønn fordi så få er organisert. I rapporten kommer det fram at det er en nær sammenheng mellom tilbakegangen av antall fagorganiserte og lønnsnivået – særlig for uorganiserte. På 1950-tallet var hver tredje arbeider i privat sektor fagorganisert, mens tallet i dag er rundt 1 av 20.

Det er påvist en sammenheng mellom inntekt og å være fagorganisert, også i Norge, selv om forskjellene er langt lavere enn i USA. Sånn skal det også være. Jobber du på en arbeidsplass der det gjelder tariffavtale, og noen av de ansatte er organiserte, og noen ikke, så skal arbeidsgiver forskjellsbehandle disse. Det skal være fordelaktig å være fagorganisert, og det skal oppleves positivt for arbeidsgiver at ansatte er fagorganiserte.

Den nordiske modellen er særskilt. I motsetning til resten av verden, så er over 50 % fagorganiserte i våre land. Den unike koblingen mellom økonomisk styring, offentlig velferd og organisert arbeidsliv har som alle kjenner resultert i høy materiell velstand, god fordeling, likestilling og en høy grad av tillit. Dette fundamentet er viktig å bygge videre på, og gjør våre samfunn svært robuste til å takle framtidens utfordringer i en globalisert og skiftende verden.

Stå på og verv flere medlemmer til Naturviterne!