Aina Elmer

Aina studerer naturforvaltning ved NMBU. Her blogger hun om saker som opptar henne som studentstyremedlem i Naturviterne.
 

 

Foto: Colourbox

I 2015 lovet regjeringen å øke studiestøtten til 10.408,- kr per måned, som tilsvarer en økning på 3,1 %.

Dette har per i dag ikke skjedd. Derimot har dagens regjering i statsbudsjettet for 2017 lovet å øke studiestøtten med én uke i juni. Dette er en god begynnelse på studentenes krav om 11 måneder studiestøtte, men en økning i denne hastigheten går alt for tregt i forhold til resten av samfunnsutviklingen.

Regjeringen må huske på at dagens ungdom er fremtiden. For at vi skal kunne utdanne gode kandidater krever dette fullt fokus på studiene. Dette er umulig når økonomien tvinger studentene til å ta på seg deltidsjobb for å finansiere studietiden.

Dagens studiestøtte tilsvarer 103.950,- kr i året, hvorav 62.370,- kr blir stående som lån. For studenter som tar høyere utdanning vil lånebeløpet nå flere hundre tusen kroner ved endt studietid. Da er tiden kommet for å flytte vekk fra bokollektivlivet og kjøpe sin første bolig. Med et allerede høyt lån, høye boligpriser og krav om hele 15 % egenkapital vil denne drømmen fort bli lagt på hylla frem til den oppsparte egenkapitalen omsider er høy nok.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) blir regulert av regjeringen, og legges til grunn når norske trygde- og pensjonsytelser skal beregnes hvert år. Målet er at beløpet skal følge den samme utviklingen som de yrkesaktives lønn. Regjeringen har vedtatt å øke studentenes grunnbeløp i folketrygden (G) i perioden 2015/2016 fra 1,12 G til 1,15 G. Dette vil gi en økning på 3.160,- kroner i året, men den totale utbetalingen fra Lånekassen er fortsatt lav. Faktisk så lav at den nesten ikke har vært lavere siden Lånekassen startet sin åpne statistikk i 1975!

Sammenlignes studentenes utbetalinger (G) med dagens minstetrygd fra NAV, der det tildeles fast 2,48 G til uføretrygdede enslige personer, ser ikke tallene for studentene noe bedre ut.

Vi i studentstyret synes ikke at de som velger å ta en høyere utdanning skal slite med å komme inn på boligmarkedet etter endt utdanning på grunn av studiegjeld, og mener derfor at en økning fra 40 % til 50 % i tilbakebetalt stipend vil kunne bidra til å gjøre det lettere å komme inn på et allerede krevende boligmarked.

Naturviterne krever at studiestøtten økes til fast 1,5 G. Bare på den måten vil også studentøkonomien henge med i samfunnsutviklingen.