Vebjørn Knarrum

Vebjørn Knarrum blogger om saker som opptar ham som forbundsleder i Naturviterne.

Vi fikk høre at på tross av lave verdier og nedadgående trender i flere økosystemer, er norsk natur generelt i bedre forfatning enn de fleste andre europeiske land.

Siden 1990 har det vært en nedgang i indeksverdi for våtmark og åpent lavland, hovedsak på grunn av arealbruken. De viktigste årsakene er både intensivering i jordbruket og gjengroing av areal hvor tradisjonell skjøtsel er opphørt. I samme periode har indeksverdien for skog blitt noe høyere. Det er særlig økningen i mengde død ved som bidrar til den oppadgående trenden for skog, Grunnene til dette vet vi er færre gårdbrukere, større arealer å drifte og pressa lønnsomhet, som bl.a. har ført til at litt tungdrevne jordstykker har blitt stående brakk. I tillegg hogges det langt mindre skog enn årlig tilvekst, som har ført til mer gammelskog har blitt stående urørt. For å snu denne utviklinga må det lønne seg å skjøtte mer marginale områder blant annet gjennom beitebruk.

I fjellet er tilstanden nå litt dårligere enn i 1990. Klimaendringer og arealbruk/inngrep er viktige drivere. Vi ser bl.a. en klar nedgang i bestandene av fjellrype og lirype. For småviltjegere er det dårlig nytt at rypa har havnet på Artsdatabankens Rødliste, selv om vi har sett utviklinga komme. Forvaltninga av rypa med noen få unntak, har etter mitt syn vært fraværende eller i beste fall slik omtrentlig. Det er derfor viktig at rettighetshavere og jegerorganisasjoner tar alvoret og ansvaret innover seg, slik at forvaltningen av ryper og skogsfugl blir satt i system og baserer seg på best tilgjengelig kunnskap.

I havet og på kysten har utviklingen vært mer positiv og dermed oppadgående i perioden 1990-2014. Indeksverdien for kysten har gått litt ned siden 2010, noe som skyldes svakere sjøfuglbestander og nedgang i bestandene av bl.a. sild. På bunnen i havet og på kysten har tilstanden vært nokså stabil siden 1990. Dette må sees på som positivt for ei så viktig næring som havbruket. I ferskvann har tilstanden siden 1990 holdt seg ganske uforandret for Norge samlet sett.

Med lansering av Naturindeks 2015 ser vi hvor viktig det er å gjøre opp regnskapet for naturen og artsmangfoldet i Norge med jevne mellomrom. Det gir mulighet for å justere kursen og fortsette med det som er bra. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft var også innom dette i sitt åpningsforedrag. Naturindeks sammen med Artsdatabankens Rødlister og Svartelister begynner å bære frukter, mer målretta forvaltning og virkemidler har kommet på plass som eksempelvis Naturmangfoldloven. Men det er fortsatt mye å gå på før vi kan si oss fornøyd med satsinga.

Grunnlaget for både Naturindeks og Artsdatabankens arbeid er omfattende kartlegging av arter og naturtyper som legges i databaser, slik som Naturbasen. Kunnskapen om naturen og systematikken er stadig i endring, og fortsatt er mye naturmangfold ennå ikke kartlagt. I 2015 økte Stortinget bevilgningen til naturkartlegging med 25 millioner. I forliket på mandag mellom Regjeringen, Krf og V om Statsbudsjettet 2016, kommer det en ekstra satsing til kartlegging av norsk natur. Det lover godt for arbeidet med å få et heldekkende økologisk grunnkart for Norge. Jeg er overbevist om at et slikt grunnkart vil gi en forutsigbar, helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av arealer, arter og norsk natur.