Pensjon – trenger jeg å tenke på det, da?

• Se Naturviternes nettside om pensjon

Sitatet i overskriften er et spørsmål jeg stilte meg selv som nyansatt i offentlig forvaltning for snart en menneskealder siden. Ett av kurstilbudene for oss nyansatte handlet nettopp om pensjon. Jeg valgte dessverre bort det kurset, fordi pensjon virket som noe fjernt og abstrakt, som jeg ikke trengte å forholde meg til.

Før jeg kommer inn på forslaget til ny avtalefestet pensjon i det offentlige – og hva det kan bety også for de som jobber eller vil jobbe i det private – så tenker jeg det er lurt å kaste et blikk bakover i tid. For 100 år siden var det økonomiske nedgangstider i Norge (høres det kjent ut?). I 1923 ble det endelig vedtatt en lov om alderstrygd, noe fagbevegelsen hadde kjempet hardt for i lang tid. Men nettopp på grunn av de økonomiske nedgangstidene, ble denne loven ikke satt i verk, og det var ikke før 1936 at det kom på plass en lov som sikret nordmenn en alderstrygd.

Siden den første loven kom på plass har fagforeningene kontinuerlig presset på for å bedre vilkårene i ordningen, slik at våre medlemmer etter et langt yrkesliv skal kunne ha en økonomisk trygg alderdom. Og selv om vi er relativt heldig stilt i Norge, er det fortsatt en del bekymringsverdige trekk ved pensjonsordningene vi har i dag.

I det offentlige har AFP vært en tidligpensjonsordning, altså en ordning som gjør det lettere å gå av med pensjon før man nådde den «allmenne» pensjonsalderen på 67 år. Typisk kunne man gå av ved fylte 62 år. I privat sektor er imidlertid AFP en tilleggspensjon, som skal sikre medlemmene økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.

Det er bred enighet om at det er riktig at det offentlige innfører en AFP som gjør at det lønner seg å stå lengre i arbeid, for de av oss som er i stand til det. I store trekk er derfor forslaget til ny AFP i offentlig sektor en kopi av ordningen som i dag gjelder i privat sektor. Altså man foreslår at AFP skal bli en tilleggspensjon, framfor en tidligpensjonsordning. Dette er noe Naturviterne støtter, da dette i stor grad vil komme medlemmene våre til nytte.

Men – og dette er et ganske stort men – det er noen vilkår som må oppfylles for at man skal ha rett til denne tilleggspensjonen. Og i privat sektor har man identifisert at disse vilkårene kan være vanskelige å oppfylle. Partene har derfor et ønske om å se nærmere på ordningen i privat sektor, og dagens ordning vil trolig ikke bli videreført som den er.

Da er det viktig at ikke offentlig sektor går i fella og lager en blåkopi av en ordning som privat sektor ser at ikke fungerer godt nok i dag. Naturviterne deltar i denne prosessen gjennom Akademikerne, og har vært tydelige på at vilkårene for opptjening av AFP må endres i forhold til departementets forslag. Og det må være helt klart for arbeidstakerne hvilke forhold som kan føre til tap av AFP, slik at ingen mister denne ytelsen som følge av uklart regelverk.

Naturviterne tar også til orde for at dersom man bytter jobb fra offentlig sektor til privat sektor, så må opptjent rett til AFP også kunne overføres. Slik systemet er i dag, risikerer du å miste retten til AFP hvis du bytter jobb fra f.eks. kommunen til en privat virksomhet, dersom du ikke har nok yrkesaktive år til å opptjene rett til AFP i den nye jobben. Sånn skal det ikke være. Kompetanse må kunne bevege seg fritt mellom sektorer, uten å risikere store, til dels skjulte, økonomiske tap.

Så tilbake til tittelen – trenger du å bry deg om pensjon? Ja, alle bør sette seg inn i hovedtrekkene i den pensjonsordningen som gjelder dem. Men du trenger heldigvis ikke kunne alle regler og finurligheter – det er jo derfor du har fagforeningen din. Vi i Naturviterne jobber kontinuerlig med å bedre pensjonsrettighetene for våre medlemmer, og å sikre at det ikke innføres ordninger som fører til utilsiktede tap av rettigheter.

Og vi er her for deg om du lurer på noe knyttet til pensjonsreglene som gjelder for deg. Ta gjerne kontakt, så hjelper vi deg etter beste evne!