Naturkrisen og kunstig intelligens
NRK-dokumentaren «Oppsynsmannen» om naturkrisen viser oss tre ting på en gang. Vi har en lang vei å gå i arealpolitikken, ny teknologi kan hjelpe oss på helt nye måter, og aldri før har naturviterkompetansen vært viktigere.
NRK har nylig gjort en grundig jobb med å dokumentere omfanget av arealendringer i norsk natur. 44.000 inngrep på kun på fem år! Det er store tall og det gjør inntrykk. Omfanget er nok lang større enn hva folk hadde gjettet på, hadde du spurt før saken gikk online.
Konsekvensene er også godt beskrevet: «I naturen kan én liten kvadratmeter være hjem til titusenvis av dyr og planter, fra svarttrosten i trekrona til krypene nedi jorda. Til sammen ofrer vi minst 79 sånne kvadratmetere i minuttet, viser kartleggingen».
Samtidig har Statskanalen demonstrerte hvor kraftig kombinasjonen av fagkunnskap og kunstig intelligens (KI) kan være. For å analysere et datasett med 50.000 områder, er 4 000 enkeltfelter gjennomgått for å kategorisere og kvalitetssikre. Bare den oppgaven alene er stor, men når så grunnarbeidet først er gjort, kan algoritmer og maskinkraft løse en oppgave som det før ville tatt år å gå igjennom. Det er faktisk ganske imponerende.
Jeg tenker NRK-saken om naturtap viser oss tre ulike ting på samme tid:
- Vi har en lang vei å gå i arealpolitikken. Dagens tap av natur kan ikke fortsette.
- Ny teknologi kan hjelpe oss på måter vi enda ikke forstår rekkevidden av.
- Aldri før har naturviterkompetansen vært viktigere.
NRKs bruk av KI viser konturene av hvordan datainnsamling og behandling kan brukes på en måte som vil fjerne mye manuelt og tidkrevende arbeid. Det kan frigjøre tiden til fagfolk så de kan konsentrere seg om de detaljene og vurderingene som betyr noe.
Det er nå flere spennende prosjekter med bruk av kunstig intelligens på gang, som kan komme til å berøre fagfeltet til flere naturvitere. Forskningsrådet har nylig utlyst midler til KI-forskning på kartlegging av myrer, arealregnskap og vasking av reguleringsplaner.
I Larvik kommune skal de i gang med pilotprosjektet «Operasjon planvask». Gamle reguleringsplaner skal gjennomgås og vurderes ved hjelp av KI. Statens kartverk har et prosjekt for å kartlegg våtmark, og Vestland fylkeskommune utvikler nye metoder for naturdata og arealregnskap.
Alle tre prosjektene kan bli viktig for det NRK-dokumentaren tar opp, nemlig hvordan vi kan legge til rette for en arealbruk som er mer i tråd med Norges klima- og miljømål, og til dette trenger vi flere naturvitere.
Les også: