Klimaendringene er menneskeskapte - heldigvis!
Heldigvis? Ja, det betyr vi kan gjøre noe med det, gitt at vi handler i tide. Alternativet - at klimaendringene bare er naturlige svingninger, ville være svært krevende for samfunnet. Les Dagfinn Hatløy på Naturviterbloggen
Det store flertallet av forskere er enig om at klimaendringer er menneskeskapte. Selv klimaskeptikeren Scott Pruitt, utpekt av President Donald Trump til å lede USAs miljødirektorat, erkjenner (dog med noe forbehold) at menneskene påvirker jordas klima.
Parisavtalen, signert av 177 land, er enig om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal alt gjøres for at temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Det siste er svært krevende. Skal målet bli virkelighet, må den globale utslippsveksten stanses raskt, helst reduseres, understreker FNs klimapanel i sin siste hovedrapport.
Få trodde at Parisavtalen ville tre i kraft før i 2020. Men aldri før har så mange land, så raskt sluttet seg til en internasjonal avtale. Det er oppløftende.
Klimaet i endring
Siste 100 år har temperaturen på kloden steget 0,8 grader og havnivå ca 20 cm (IPCC).
Hvilke klimautfordringer står samfunnet ovenfor framover?
- Generelt mer tørke i allerede tørre områder, mer nedbør i fuktige
- Store negative konsekvenser for samfunn og miljø
- Usikkerhet om klima i fremtiden - avhenger bl.a. av våre valg og av komplekse sammenhenger i naturen
- Konsekvensene: Avhengige av samfunnets sårbarhet og evne til tilpasning
- Klimatilpasning: Hva kan vi gjøre for å minimere problemene ved et varmere klima?
Et varmere klima kan ha noen positive effekter regionalt (f. eks lengre vekstsesong), men disse vil globalt sett bli mer enn oppveid av de negative konsekvensene, som for eksempel følgene av stigende havnivå, mer tørke, mer fryse/tineepisoder, mer avrenning m.m.
Klimaendringene vil gi mer nedbør og ikke minst oftere og mer intensiv nedbør. Dette utfordrer sterkt vår infrastruktur i by og bygd, og det påvirker direkte enkeltmennesker, eiendom og verdier. Mer skred og flom opplever mange allerede i dag.
Hvem kan bidra?
Det lokale nivået, kommunen, har en avgjørende rolle for å nå klimamålene. Kommunene har virkemidler innen egen drift, energibruk, avfall, transport, bygg, landbruk, samfunnsaktør m.m.
Det er gode eksempel på at kommunene forbygger for klimaendringer. Men makrobildet er at mange kommuner fortsatt er på-stedet-hvil. Forebygging vurderes lite og ved naturskade tilbakeføres den fysiske infrastrukturen til sitt opprinnelig tilstand fra før skaden oppstod.
Det mangler fortsatt mye på en føre-var samfunnsplanlegging, f. eks ved lokalisering av boligområde og næringsområder.
Utslipp fra matkasting står for 8 % av menneskeskapte klimagassutslipp (tilsvarende 4.4 mrd tonn CO2). Matsvinn er en gedigen sløsing med innsatsvarer og energi. Tenk på den mengde energi, transport, gjødsel og vann som blir brukt på å produsere mat som aldri når fram til tallerken. Kaster du 1 kg ost, som trolig kan brukes lenger enn du tror, er 5000 liter vann forgjeves brukt på produksjon av denne kiloosten. Får du ikke brukt kiloet med oksekjøtt som er kjøpt, har det gått med 15000 liter vann til ingen nytte.
Deling er et nøkkelord. Dingser, verktøy og redskap vi har i hus og hjem blir i snitt brukt 13 minutt i sin levetid (!) (ingen kjenner seg selvsagt igjen i det…… Det må være alle de andre som bruker sitt så lite). I framtiden vil deling være en nøkkel og en del av løsningen på områder vi har startet på, men og innen helt nye områder. Privat og offentlig.
Og husk, den mest bærekraftige energien (kWh’en) er den vi ikke bruker.
Samfunnet må omstilles – tilpasning er trolig ikke nok
Uten raske og omfattende utslippskutt står vi overfor en stor risiko for alvorlige klimaendringer. Klimarisiko er et begrep vi må bli dus med.
Det snakkes mye om klimatilpasninger. Tilpasninger er trolig ikke tilstrekkelig. Vi må omstille mye av samfunnet vårt.
Det krever djerve politikere som tar klimaendringene og utfordringene på alvor. Det er fortsatt god plass i Norge til å stå fram som foregangspolitiker innen klimapolitikk. Omstilling av samfunnet vil kreve vilje, kunnskap og innsikt, f. eks innen naturvitenskaplig fag og samfunnsplanlegging, på alle nivå. Der har alle, samfunnet og Naturviterne et oppdrag.