Kampen om å beholde Kvithamar er ikke over!

Kvithamar foto: Line Johansen, NIBIO

Det var i fjor landbruks- og matministeren bestemte at NIBIO Kvithamar forskningsstasjon på Stjørdal skulle legges ned, og at det var tenkt å bygge opp et tilsvarende landbruksfaglig miljø på Steinkjer. Vilkårene for gjennomføring av vedtaket ble så krevende for NIBIO at daværende adm.direktør Alvhild Hedstein gikk av på dagen etter å bli dolket i ryggen av sitt styre og styreformann Victor Norman. Jeg har tidligere spurt hva det er som foregår i kronikk og blogg.

Jeg leser i Trønder-Avisa i dag at stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp) krever at regjeringen redder NIBIOs forskning og arealer på Kvithamar. Arnstad er redd for at jord- og planteforskningen forsvinner fra fylket. Mulighetsstudien for NIBIO Steinkjer som ble utarbeidet i 2015 og konsekvensutredningen (KU) som NIBIO i 2016 utarbeidet på oppdrag fra landbruks- og matminister Dale, konkluderer med at jordbruks- og kulturlandskapforskningen må foregå på Kvithamar. Skogbruk og innovasjonsdelen av landbruket kunne med fordel legges til Steinkjer. KU har vurdert alternative feltforsøksarealer for instituttet i Steinkjerområdet, først og fremst ved Mære landbruksskole.

Konklusjonen er at skolen ikke vil kunne stille nok arealer av tilfredsstillende kvalitet til disposisjon til å dekke NIBIOs behov for forsøksvirksomhet når en legger dagens feltforsøksaktivitet på Kvithamar til grunn. KU viste at flyttinga var verken faglig eller økonomisk forsvarlig, og skisserte hva som måtte til for å komme best mulig ut av det. Blant annet ville flyttinga koste inntil 200 millioner kroner og forsøksarealene på Kvithamar kunne med letthet drives videre fra Steinkjer. Dette er kunnskap som landbruks- og matminister Dale så langt har valgt å se bort fra.

– Feil informasjon

I samme avisartikkel kan vi lese at Elin Agdestein (H) hevder at grepet om flytting fra Kvithamar til Steinkjer ble gjort for å forhindre at Trøndelag ble «utradert» fra det framtidige NIBIOkartet. Dette stemmer ikke med hva som ble diskutert i fusjonsprosessen. Tillitsvalgte i Naturviterne har sittet svært sentralt i fusjonsprosessen, og det har hele tiden vært lagt til grunn at hovedsetene til NIBIO skulle være Ås, Særheim, Kvithamar og Holt. Det er fremdeles en målsetting i NIBIO at Trøndelag skal ha et hovedsete. Derimot hva som er diskutert i det lukkede politiske rom, vet vi lite om.

Deler bekymringen

Derfor deler jeg Arnstad sin bekymring om planteforskningens fremtid i Trøndelag. Når Dale om få år pløyer ned forsøksfeltene på Kvithamar, så vil det ikke finnes arealer i Steinkjer som kan erstatte dette. Det nærmeste erstatningsområdet er som Arnstad på peker Apelsvoll i Oppland. Apelsvoll er den delen av NIBIO som driver med det samme eller liknende som på Kvitahamar.

Spørsmålet er om landbruket i Trøndelag er tjent med dette? Det må næringen og politikerne svare for. De faglige argumenter er tydelige på å beholde forsøksarealene på Kvithamar og samtidig bygge opp et nytt miljø på Steinkjer.

Vi har oppfattet at NIBIO skal ha en sentral rolle i det grønne skiftet og bidra til innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Dette er også beskrevet i den rykende ferske Bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter» fra Regjeringen. Vi er redd for at NIBIO kommer faglig svekket ut av Kvithamar-saken, og at slike eksempler på uryddige beslutningsprosesser basert på politikk og ikke faglige argumenter bidrar til uro og demotivasjon blant ansatte i organisasjonen i en fortsatt krevende omstillingsprosess.

Det er fortsatt ikke for seint å lytte til faglige råd, landbruks- og matminister Dale.