Hvordan vil det føles å ha medarbeidersamtalen med en robot?

bilde: colourbox

Dagens Næringsliv skriver den 7.desember 2015 at roboter vil sitte i bedriftenes ledergruppe i fremtiden. Dette skal være en robot som kan sanse, forstå, handle og lære ved at de oppdaterer sin egen algoritme.

Jeg leste også at ifjor ga selskapet Deep Knowledge Ventures i Hong Kong, som det første selskapet i verden, styreplass til en algoritme kalt Vital – med stemmerett!

I januar var det et nyhetsoppslag om datasystemet Watson blir nå tatt i bruk i USA for å stille diagnose og foreslå riktig behandling med større treffsikkerhet enn den mest erfarne legespesialist. Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. De beste legene klarer bare å treffe med 75–84 prosent sikkerhet – selv med mange, mange års erfaring.

At teknologi endrer arbeidslivet er ikke nytt. Økt arbeidsdeling og mekanisering av arbeidskraften har vært en kontinuerlig prosess i samfunnet. Tenk på utviklinga fra industrialiseringa og til i dag. Et gårdsbruk for 150 år siden sysselsatte tjenestefolk og leilendinger, men i dag knapt nok en person.

Det skjer en økende digitalisering i samfunnet, og fagkompetanse og teknologi kobles på nye måter som gir ringvirkninger i arbeidslivet. Drivkreftene er typisk å forenkle, effektivisere og øke presisjonsgraden. Et godt eksempel innenfor Naturviternes fagområder er utviklinga av geografiske informasjonssystemer, såkalt GIS. Her har en lyktes å koble kart (et punktfestet sted) med noen egenskaper, eksempelvis forekomst av en rødlisteart, og som er blitt et helt nødvendig verktøy i all arealplanlegging og -forvaltning.

GIS blir en tannløs historie opp mot trendanalysene for framtida. Det sveitsiske World Economic Forum spurte tidligere i år over 800 bedriftsledere og teknologieksperter om når robotene vil få sitt virkelige gjennombrudd i «hvitsnippjobber». 75 prosent svarte at det vil skje innen 2025.

Utviklinga bekreftes også av det såkalte Ludvigsen-utvalget, et regjerings nedsatt utvalg som har arbeidet med framtidens skole. Utvalget fikk i 2014 laget en forskningsoppsummering av framtidens jobber, «Computerisation and the future of jobs in Norway» av forskerne Pajarinen, Rouvinen og Ekeland. Konklusjonen deres er at 33 prosent av alle jobber i Norge vil være erstattet av datamaskiner og roboter innen 2030. Svært mange oppgaver som i dag utføres av mennesker vil i framtida utføres av maskiner. Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Digitalisering og datamaskinell automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad. Tilsvarende studier er laget for USA, Sverige og Finland.

Hvem av oss tenkte på dette for 10-15 år siden? Vi kan anerkjenne utviklinga eller flire av dette som tull, men teknologiutviklinga innenfor IKT går så raskt og i mange retninger, og gjør den svært vanskelig å spå. Og mange har tatt grundig feil, for hvem har vel ikke hørt om IBM-gründer Thomas Watson seniors utsagn fra 1950-årene om at «Det er bare behov for fem datamaskiner i hele verden».

Går dermed den menneskelige arbeider en usikker framtid i møte? Nei, fordi robotens rasjonalitet vil ikke erstatte menneskes impulsivitet, intellekt og følelser. Og historien har alltid vist at den mekaniske og nå den digitale transformasjonen av samfunnet har selv skapt nye behov og dermed framvekst av nye arbeidsplasser.

En god måte å være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne gjennom relevant utdanning og opplæring, dvs. områder som vi jobber aktivt med å påvirke i dag.

Naturvitere vil være å regne med i framtida også!