Fisken vår – vi takker deg!

artikkelen er oppdatert torsdag 28.11.19

Norge har seks ganger mer havareal enn landareal. Vi har 100 915 km kystlinje, tilsvarende to og en halv gang rundt ekvator.

kilde: https://www.barentswatch.no/ 

Havnæringene står for nesten 70 prosent av Norges eksportinntekter. Det inkluderer olje, gass, skipsfart og selvsagt fiskeri og sjømat. De fornybare fiskeriressursene blir mer og mer viktig for havnasjonen Norge, når olje og gass blir mindre viktig. Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens nest største eksportør av fisk og sjømat.

Forresten, har du fått med deg at vi fikk ny 1000 kroner seddel 14. november? Tema er havet og den rikdom det har gitt Norge.

Norge er i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030. Samtidig er havet under press som følge av klimaendringer, overfiske og forsøpling.

Et hav av fisk

Bare tenk på det, der bonden på land må pløye, så, gjødsle, fòre og høste i mange operasjoner, kan vi med god forvaltning høste av havets matfat år etter år, uten et eneste pløyeskjær. Fisken kommer oss i fanget, med sjark eller trål, f. eks fra vårt rike skreifiske i nord.

Torsken i Arktis regnes blant verdens sterkeste bestander, og har til nå vært en godt forvaltet og fornybar milliardressurs. I år kan det høstes 725.000 tonn av den nordøst-arktiske torsken, som i hovedsak gyter på norskekysten og vokser seg stor i Barentshavet. Norges del av denne totalkvoten er 307.000 tonn.

Den mindre, men tallrike  norsk vårgytende sild (NVG) har en gytebestand på snaut 4  millioner tonn og gir et verdifullt kommersielt fiske og er en stor matkilde for arter langs kysten.

Britene spiser om lag 400 millioner porsjoner fish and chips hvert år, fra torsk og hyse. I 2017 eksporterte Norge 27 000 tonn fryst hyse og torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner til de britiske øyer. Hver fjerde fish and chips som nytes i UK er norsk.

Har du hørt om havets røde rubin? Den som ikke har sett bilde av og kjenner dyreplanktonet Calanus finmarchicus, raudåte, har gått glipp av en vakker skapning som er helt sentral for økosystemet i Norskehavet. Hoppekrepsen raudåte er trolig den mest tallrike dyrearten på kloden, og Norges største, høstbare og fornybare ressurs. Raudåta beiter på planteplankton, og er selv viktig mat for torskestammene, sild og makrell.

Økosystembasert fiskeriforvaltning

Naturressursene og ikke minst kyst og hav har gitt Norge unike verdier. Fiskeriressurser i verdensklasse krever forvaltning og kunnskap i verdensklasse.

I 2009 ble saltvannsfiskeloven avløst av havressursloven. Mens saltvannsfiskeloven hovedsakelig fokuserte på de kommersielt utnyttbare fiskeressursene, omfatter havressursloven alle levende marine ressurser. Ved å integrere bevaring og bærekraftig bruk, representerer havressursloven et regimeskift der målet er en økosystembasert fiskeriforvaltning.

Naturviternes resolusjon om felleskapets eie av fisk

Et bærende prinsipp i havressurslova er at «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Landsmøte til Naturviterne vedtok 15.03.17 en resolusjon om fellesskapet sitt eie av fisken. Fortsatt god samfunnskontroll av naturressursene, både i sjø og på land, er nødvendig for verdiskaping i hele landet og for et grønt skifte som kommer hele befolkningen til gode.

Fortsatt kunnskapsbasert forvaltning kan ikke tas for gitt. Norge er avhengig av fortsatt sterke institusjoner som kan følge opp avtaler, lov og rett, inkludert ha kapasitet til kontroll og sanksjoner. Forskning og forvaltning trenger verktøy og ressurser skal vi følge opp vår stolte forvaltningstradisjon som Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet representerer, og politisk nivå må ha respekt for kunnskap og uavhengig forskning.

Trusler og utfordringer

Klimaendringer

Et varmere og surere hav truer torskebestanden som gjennom århundrer har sikret bosetting og velstand på norskekysten. Temperaturen påvirker for eksempel larvenes utvikling og dermed deres sjanse for å overleve. Temperaturen langs kysten varierer også med styrken i Golfstrømmen. Det skaper ulikheter i vannmassene, noe som påvirker produksjonen av maten som larvene lever av de første månedene (raudåte). Både påvirkning fra temperatur direkte og påvirkning i matfatet gir endringer i vekst og utvikling hos larvene. Da reduseres sjansen for å overleve. Det er fortsatt mye vi ikke vet om klimaendringer. Vi trenger enda mer forskning på konsekvensene.

Oppdrett – havbruk

Oppdrett i Norge er viktig verdiskaping, men dagens næring har en veg å gå før den er bærekraftig nok. Lakselus og rømt oppdrettslaks utfordrer villaksen, sjøørret og kystfiske i fjordene. Lokalisering av oppdrettsanlegg kan ha negative konsekvenser for spesielle naturtyper, rødlista naturtyper og arter.

Miljø-, og Fiskeridirektoratet har i samarbeid nylig utarbeidet forslag om endringer i forurensningsregelverket for akvakultur som skal gi mer effektiv regulering for fiskeoppdrett i sjø. Det vil gjøre prosessene mer forutsigbare og gi like krav til næringen, samtidig som miljøet ivaretas på en god måte.

Petroleumsvirksomhet Lofoten, Vesterålen og Senja

70% av fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet har sitt nøkkelområde i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). LoVeSe er et unikt svært produktivt og sårbart økosystem og er område for verdens største torskebestand. Dette kystområde kjennetegnes ved en smal kontinentalsokkel og rik biologisk produksjon som gir unike fiskefelt nært land.

Naturviterne har av hensyn til store muligheter for varig bærekraftig verdiskaping og næring basert på fisk, marine ressurser, reiseliv, bioøkonomi, landbruk, ny teknologi og nye næringer innen det grønne skifte i denne delen av Norge, tatt et standpunkt om å nei til petroleumsvirksomhet i de sårbare kystområdene i LoVeSe

Fiskerikriminalitet - arbeidsvilkår

En av Fiskeridirektoratets viktigste oppgaver er å kontrollere og føre tilsyn med at fiskeri- og akvakulturnæringene driver sin virksomhet i tråd med blant annet havressursloven, akvakulturloven og gjeldende forskrifter.

Fiskerikriminalitet og fiskerirelatert kriminalitet er et lokalt og globalt problem som omfatter et bredt spekter av økonomisk motiverte forbrytelser i den internasjonale fiskerinæringen, slik som ulovlig, uregulert og urapportert fiske, korrupsjon, dokumentforfalskning, hvitvasking, skatteunndragelse, og arbeidsmiljøkriminalitet. De nordiske landene står sammen mot fiskerikriminalitet gjennom Nordisk Råd og har utarbeidet en felles erklæring mot grenseoverskridende organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen. Norge tok i fjor initiativ til en politisk erklæring mot fiskerikriminalitet. 26 land har til nå sluttet seg til Norges initiativ. 

Ferske avsløringer i Finnmark om ulovlig omsetning av kongekrabbe viser at grep mot Fiskerikriminalitet som tas innen fiskeri også her i Norge. Kunnskap, kapasitet og nok ressurser i forvaltning og tilsyn må prioriteres til dette.

En forskningsrapport fra Nofima fastslår at «risikoen for brudd på reguleringer om sosial bærekraft i norsk sjømatnæring, er liten. Imidlertid har utenlandsk arbeidskraft høyere risiko for å bli utsatt for lovbrudd, som for eksempel sosial dumping, både i fiskeriflåten og i prosessindustrien på land.» Samtidig er det avdekket enkeltsaker som viser annet, så det er ingen grunn til å ikke følge dette tett, av næringen selv og myndighetene.

Fisken vår – en gave til evig tid?

Fisken vår fortjener økologisk, sosial og økonomisk bærekraft i en framtidsrettet næring, som vil ha økende betydning for bioøkonomien og norsk verdiskaping. Med kunnskapsbasert forvaltning og lokalt og nasjonalt eierskap til fiskeressursene, har vi gode muligheter til å oppnå det.

En første prøve på dette er når Stortinget og Næringskomiteen allerede 12. desember skal behandle Stortingsmelding 32 (2018-2019) «Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring. Meldingen omhandler sentrale deler av de nasjonale reguleringssystemene, kvotesystemet, i norsk fiskerinæring.

Kilder: Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk sjømatråd, Nord Universitet, Nofima, The Federation of Fish Fryers