Anders Skrede

Politisk rådgiver i Naturviterne. Blogger om natur, klima og arbeidsliv.

Gode og konstruktive forslag til endringer og forbedringer fra de som kjenner et saksfelt, er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Likevel synes mange det er vanskelig å vurdere grensen for hva en kan og ikke kan uttale seg om som ansatt eller tillitsvalgt.

Det er viktig at arbeidstakere og tillitsvalgte som har innsikt i aktuelle saker deltar i det offentlige ordskiftet. Fagpersoner som skriver og engasjerer seg i det offentlige ordskiftet trengs for å sikre legitimitet til offentlig institusjoner, avdekke kritikkverdige forhold og bidra til utvikling og forbedringer.

Offentlig ansattes ytringfrihet

Ansatte og tillitsvalgte skal ha et vidt spillerom for å komme med sin mening offentlig. I de etiske retningslinjene for statstjenesten står det for eksempel at «statsansatte har den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den statsansatte arbeider i.»

Det at du jobber med et tema betyr altså ikke at du er ekskludert fra å mene noe om ditt fagfelt. Snarere fremhever statstjenestens retningslinjer at «en del av arbeidets karakter» i noen stillinger og funksjoner er «å bidra i samfunnsdebatten».

Forskere skal kunne uttale seg om forskningsresultater også når de «strider med vedtatt politikk». Det samme gjelder for tillitsvalgte. Statstjenestens retningslinjer sier eksplisitt at «det skal mer til før uttalelsene til en tillitsvalgt anses å bryte med lojalitetsplikten».

Gitt hvor viktig det er for et velfungerende demokrati at offentlig ansatte har ytringsfrihet, er det urovekkende at Forskningsstiftelsen FAFO har avdekket at offentlig ansatte opplever sine ytringsbetingelser som dårligere, sammenliknet med ansatte i privat sektor. En del av forklaringen kan knyttes til usikkerhet rundt begrepet lojalitetsplikt.

Lojalitetsplikten

Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor den virksomheten de arbeider i, og har plikt til å unngå ytringer som kan skade arbeidsgivers saklige og legitime interesser.

Grunnloven § 100, 3. ledd åpner opp for å foreta begrensninger i ytringsfriheten i tilfeller hvor det foreligger særlig grunnlag. Arbeidsgiver må kunne «begrunne begrensinger i ytringsfriheten». Høyesterett har uttalt blant annet dette i en dom fra 1997:
 
«[d]et kan gjøres innskrenkninger i ytringsfriheten, men for at dette skal kunne godtas, må inngrepet anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Det stilles strenge krav til begrunnelsen for en begrensning i ytringsfriheten, og det kreves forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette. Unntak fra ytringsfriheten må undergis en restriktiv fortolkning.»

Det betyr for eksempel at forhold som er taushetsbelagt ikke deles eller kommenteres. Det ville for eksempel være uheldig om ansatte i forsvaret eller sikkerhetstjenesten røper svakheter om norsk forsvarskapasitet, selv om dette er forhold som kan være av allmenn interesse.

Videre er det arbeidsgiver som bestemmer hvem som uttaler seg om noe på vegne av virksomheten. Du kan altså ikke selv ta initiativ til å opptre som talsperson eller pressekontakt, i en sak eller for et tema, på vegne arbeidsgiver. Bryter du lojalitetsplikten, kan det få arbeidsrettslige konsekvenser.

Uttaler du deg som talsperson er også det strengere lojalitetskrav for hva du kan og ikke kan si. For eksempel må rådmenn eller etatsledere forholde seg til det arbeidet de er ansatt for å gjøre.

Det ville for eksempel være uheldig om ansatte i forsvaret eller sikkerhetstjenesten røper svakheter om norsk forsvarskapasitet, selv om dette er forhold som kan være av allmenn interesse.

Uttalelser på egne vegne 

Selv om virksomheten har utpekt en talsperson betyr det ikke at de øvrige ansatte er gitt munnkurv. Men skal du uttale deg må alltid må ha klart for deg om du uttaler deg som privatperson, tillitsvalgt eller ansatt.

Er du i tvil bør du uttale deg på egne vegne. Ytrer du deg som privatperson har du i utgangspunktet alltid ytringsfrihet, som er vernet av grunnloven og internasjonale menneskerettigheter. Alle kan ytre seg på egne vegne.

Uttaler deg som privatperson er det viktig at det fremkommer tydelig. Du kan oppgi både utdannelse og hvor du jobber, om du ønsker. I mange tilfeller vil det å oppgi arbeidssted være mer ryddig, enn at andre selv søker seg frem til informasjonen.

Du skal aldri bruke statens brevhode eller kommunevåpen i privat korrespondanse. Det må ikke være tvil om at du skriver et debattinnlegg, et høringssvar eller i sosiale medier som privatperson, og ikke i «embetets medfør».

Er du i tvil bør du uttale deg på egne vegne. Ytrer du deg som privatperson har du i utgangspunktet alltid ytringsfrihet


Ytringsfrihet og tillitsvalgtes rolle 

I de etiske retningslinjene for statstjenesten heter det at for «kritiske ytringer på eget fagområde skal det i utgangspunktet særlig tungtveiende grunner til før et inngrep er legitimt».

Sivilombudet har i en nylig vurdering av en statsansatts ytringsfrihet påpekt at «ytringsfriheten skal beskytte kritisk debatt». Det at arbeidsgiver opplever kritikk som ubehagelig, uønsket eller uheldig, er ikke brudd på lojalitetsplikten.

Sivilombudet minner samtidig om at arbeidsgiver også står fritt til å delta i det offentlig ordskifte, og kommentere og utrykke uenighet eller enighet til ansattes ytringer. Men arbeidsgiver må skille mellom meningsutveksling og reaksjoner på arbeidstakers adgang til å ytre seg.

Dersom du uttaler deg om et område, bør du også være forberedt på å kunne møte motbør.

Hvis du opplever at det å komme med meninger ikke blir respektert eller slått ned på, er det trolig ytringsklimaet som må på dagsorden. Ytringsklima handler om hvordan det oppleves å si noe, og hva konsekvensen av det å komme med ytringer er.

Det bør ikke være slik at kun faglige synspunkter som støtter gjeldende politikk anses som «lojale». Et kjennetegn ved fagfelleskap er at det er rom for saklig uenighet og utvikling. Det er arbeidsgiver som må påvise at ytringer faktisk påfører eller kan påføre virksomheten skade. Litt ubehag er ikke skadelig.

Hvorvidt det er klokt og nødvendig å uttale seg om noe skiller seg samtidig fra spørsmålet om hvorvidt du står fritt til å ytre deg eller ikke.

Det kan være ryddig å informere nærmeste leder dersom du ønsker å uttale deg om et tema, dersom du har grunn til å tro det vil være kontroversielt. Du kan også be arbeidsgiver reflektere over hvilken nytte de kan ha av at ansatte engasjerer seg i offentlig debatt. Ledere er ofte redde for tap av omdømme, men omdømme kan også styrkes av at ansatte får ytre seg og demonstrere at det er rom for diskusjon og meningsutveksling.

Her spiller tillitsvalgte en sentral rolle. Det er i diskusjon om hvordan man bør gå frem for å ta opp noe og på hvilken måte, at tillitsvalgte både kan bidra med støtte til ansatte og i gå dialog med ledelsen. Tillitsvalgte kan også velge å ytre seg som representant for ansatte.  

Som tidligere nevnt skal det mye til før uttalelsene til en tillitsvalgt anses å bryte med lojalitetsplikten. Tillitsvalgtes rolle er spesielt viktig når upopulære forhold må på bordet.

Det at arbeidsgiver opplever kritikk som ubehagelig, uønsket eller uheldig, er ikke brudd på lojalitetsplikten.

Saklighet

En sentral vurdering av lojalitetsprinsippet er vurderingen av hva «saklige og legitime interesser» betyr? En kan formulere dette som et spørsmål om hvilke ytringer som kan sies å skade en virksomhet.

Anklager som vanskeliggjør en virksomhets tjenester og funksjoner, ved å undergrave tilliten eller fremsette feilaktig og ubegrunnede påstander, vil kunne regnes som skadelige.

Formålet til ytringsfriheten er å ivareta debatt og saklig uenighet. Det betyr at om du har gjort undersøkelser og begrunner kritikken du kommer med, er det faktisk greit å ta feil.

Mange offentlig debatter kretser rundt uenighet om hva som er tilfelle, misforståelser eller diskusjon om hvordan avgjørelser skal og bør bli tatt. Det er en del av demokrati og ytringsfrihet i praksis.

En god regel er at velbegrunnede drøftelser og argumentasjon, som bygger på etablert fakta og objektive observasjoner, alltid vil stå sterkere enn synsing og følelser.

Det betyr også at om noen kommer med personangrep og løse påstander, er det ikke gitt at det er noe ytringsfriheten verner om. Ytringsfriheten verner ikke lovbrudd som trusler og alvorlig personforfølgelse. Hensynsløs atferd er ødeleggende for god debatt. Hvis folk opplever det som utrygt å delta i offentlig samtaler kan det true ytringsfriheten.

Det at enkeltindividet har ytringsfrihet betyr altså ikke at handlinger du eller andre opplever som ubehagelige, eller ytringer som påvirker arbeidsmiljøet negativt, er beskyttet.

Om du selv opplever, eller ser at andre blir utsatt for usaklig og ufin oppførsel, er dette noe du gjerne kan og bør diskutere med tillitsvalgt og ledelse.

En god regel er at velbegrunnede drøftelser og argumentasjon, som bygger på etablert fakta og objektive observasjoner, alltid vil stå sterkere enn synsing og følelser.


Varsling 

Varsling skiller seg fra spørsmålet om ytringsfrihet, men kan være nær beslektet. Varsling betyr at du, eller noen, gjør oppmerksom på kritikkverdig forhold på arbeidsplassen eller i en organisasjon. Med kritikkverdig forhold menes da lovbrudd, brudd på retningslinjer eller etiske normer bredt forankret i samfunnet.

Arbeidsmiljøloven har egne bestemmelser om varsling, som blant annet skal ivareta gjengjeldelse mot den som varsler.

Dersom det du ønsker å uttale deg om er av en slik karakter at du mener det grenser mot varsling, kan det være lurt å be om råd for hvordan gå frem. Varsling kan berøre spørsmål om taushetsplikt hvor det er et flertall av ulike lovbestemmelser.

Gode råd til offentlig ytringer 

  • Vær bevisst i hvilken rolle du uttaler deg om noe. Alle kan ytre seg på egne vegne. Men kun talspersoner ytrer seg på vegne av virksomheten.
  • Ta gjerne dialog med tillitsvalgt og eller leder i forkant dersom du har grunn til å tro at et tema kan være kontroversielt.
  • Velbegrunnede drøftelser og argumentasjon som bygger på etablert fakta og objektive observasjoner står alltid sterkere enn synsing og følelser.

Litteraturliste:

Videre lesning: