Kathrine Strøm, landskapsarkitekt, Cowi
#grønttaktskifte

De jobber for et #grønttaktskifte

Kathrine Strøm mener Oslos nye gaternormal er en liten revolusjon, Rune Hedegart at skognæringen trenger en ny lov, mens Tone Ankarstrand har gitt seg i kast med Stavanger kommunes nye klima- og miljøplan, og drømmer om en ny magisk tomatfabrikk. Møt tre av Naturviternes ambassadører for et grønt taktskifte.


Gatenormalen løfter naturen

Kathrine Strøm, landskapsarkitekt, Cowi, Oslo

Kathrine Strøm, Cowi

— Vi har endelig fått et dokument som står opp for de syklende, og gående, det er som da Barack Obama ble president; det er en milepæl, et tidsbilde på noe nytt!

Det landskapsarkitekt i Cowi, Kathrine Strøm, omtaler i så entusiastiske ordvendinger, er den nye gatenormalen i Oslo. Den nye gatenormalen er et nytt planleggingsdokument som skal finne miljøvennlige og helhetlige løsninger for byutvikling. Den skal ivareta både mål om reduksjon av klimagassutslipp og bevaring av naturmangfold. Strøm er en av flere av medlemmene som nylig har blitt med i Naturviterne ambassadørprogram for et Grønt taktskifte. Målet er å påvirke samfunnsutviklingen med større kraft enn før.

Dersom vi har en ny gatenormal, så har vi kanskje også en gammel en? At grå arealer har blitt prioritert framfor grønne og blå er i alle fall noe Strøm har hatt bekjentskap med de 18 årene hun har jobbet som landskapsarkitekt. Til tider har det vært så grått at det mest har sett litt svart ut.

— Den første jobben fikk jeg i Statens vegvesen for 18 år siden. Det var helt mislykket å komme dit med forslag om å bytte ut bilvei med sykkelvei, de kalte meg Bellona.

Det skulle bygges motorvei, vei er asfalt og ferdig med det, de færreste prioriterte naturen. Og slik har det vært i de fleste prosjekter. Få har stått opp for å forsvare naturens behov i det bygde miljø, mens alle de andre – fra taxinæring til bygg og avløp, varelevering, nødetatene – har vært representert med sterke stemmer. Men med Oslos nye gatenormal mener Strøm at dette er snudd opp ned. De grønne og blågrønne arealene skal løftes opp på lik linje med de grå, biler og sykler kan få forrang framfor biler.

Optimistisk for samfunnsutviklingen

— Jeg er veldig optimistisk angående samfunnsutviklingen, på de 18 årene jeg har jobbet har det skjedd så mye.

Hun forteller om en hendelse for 10 år siden som hun ikke trodde kunne skjedd i dag. En vegingeniør som var prosjektleder i et vegprosjekt på Vestlandet sa: "Unnskyld meg frøken, du er landskapsarkitekt, har du noe å komme med her". Hun ble provosert og spurte om han syntes landskapsarkitektens rolle var å pynte på kaka når de andre hadde gjort jobben. Han tenkte seg om og sa at det var en god beskrivelse.

— Det er et kjempebehov for naturvitere, vår bransje har tidenes mulighet til å blomstre. Vi kan naturen, hvordan en kan skape økosystemtjenester i det bygde miljø. Der en tidligere satte inn en ingeniør til å gjøre jobben, trenger en nå en økolog, vannekspert, landskapsarkitekt, en sykkelekspert. Det er krav om at hensynene må balanseres.

Den nye gatenormalen smitter andre kommuner

Cowi jobber nå med andre kommuner som ønsker å lære av Oslo nye gatenormal.

—Jeg tror det er en trend, mange kommuner tar grep nå for å gjøre gatene sine grønnere. Jeg var nettopp i Steinkjer hvor de for en stund siden flyttet den gamle E6 ut av sentrum, nå er det hyggelige gater der med store lindetrær.

Et poeng med gatenormalen for Oslo er nemlig at det skal legges nettopp gater, ikke veier. Det vil si at de ikke primært skal være transportårer for biler, men ivareta mange behov. Strøm trekker også fram at det settes krav til at vegetasjonen skal være stedegen, eller i alle fall ikke innebære risiko for det biologiske mangfoldet. Et kjent problem er at mangle planter som importeres kommer med jord, som har et ukjent antall mikroorganismer og sykdommer. Slik var det for eks brunsnegla kom til Norge.

— Det er ikke mer enn 15 år siden Nansenparken på Fornebu ble laget, den var en flott park, men en katastrofe sett fra de stedegne artenes ståsted, og biologene rev seg i håret fordi det ble plantet mange planter som ikke hører hjemme i Norge. Til og med Rynkerose som allerede var på fremmedartlista og er en trussel fordi den kan utkonkurrere andre planter.

Dette mener hun er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når naturviterkompetanse ikke tas seriøst. Fortsatt mangler det naturviterkompetanse i mange offentlige prosjekter, som f.eks. ved utbygging av skoler og skolegårder.

Trenger en bedre skoglovgivning

Rune Hedegart, seniorrådgiver innen klima og miljø, Trøndelag fylkeskommune

Rune Hedegart, seniorrådgiver Trøndelag fylkeskommune

Vi tar et sprang nordover til Trøndelag, til Rune Hedegart, som er seniorrådgiver innen klima og miljø i fylkeskommunen.

Grønt taktskifte legger opp til at vi må gjøre mer og det må gjøres raskere. Det må kraftigere lut fra nasjonalt hold til, tenker jeg fra min plass i fylkeskommunen.

Han forteller at i Trøndelag har ambassadørene for Grønt taktskifte akkurat hatt et oppstartsmøte, og skal nå lage en handlingsplan om hvordan de skal gå fram. De har blant annet begynt å tenke på hvordan de skal nærme seg og engasjere politikerne.

Hedegart omtaler seg som «egentlig en skogmann», han har skogfag fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Vi har en svak skoglovgivning som ikke fremmer bærekraftig skogbruk. Det er mye feil arealbruk, og mye klimagassutslipp kommer fra omdisponering av skogområder til bygge- og jordbruksformål.

Det er et problem at det hogges for mye ung kulturskog. Da utnytter vi ikke trærnes beste vekstfase, der de tar opp mest CO2 og produserer mest fornybart råstoff. En altfor stor del av det avvirkede arealet gjøres om til ekstensive beiteområder, der det produseres lite og det er ganske store CO2-utslipp.

Tidligere skogareal i ferd med å bli til beite. Grunnforhold og manglende bearbeiding gjør at dette trolig ikke blir noe godt beite. Rødhyll og annet kratt er i ferd med å etablere seg. Det er tydelige tråkkskader på det grunnlendte jordsmonnet. Arealet er omdisponert fra produktivt skogareal som tar opp CO2 til ekstensivt beiteareal som avgir CO2. Dette er fritt fram for grunneier, med dagens skoglov i handa.

Tidligere skogareal i ferd med å bli til beite. Grunnforhold og manglende bearbeiding gjør at dette trolig ikke blir noe godt beite. Rødhyll og annet kratt er i ferd med å etablere seg. Det er tydelige tråkkskader på det grunnlendte jordsmonnet. Arealet er omdisponert fra produktivt skogareal som tar opp CO2 til ekstensivt beiteareal som avgir CO2. Dette er fritt fram for grunneier, med dagens skoglov i handa. Foto: Rune Hedegart

— Skogen stelles også for dårlig, og vi ender opp med alt for mye kratt. Lauvkratt fanger langt i fra så mye CO2 som real skog, og vokser heller ikke opp slik at det kan bli nyttbart virke til produkter med lang levetid, som materialer til hus som lagrer CO2 over tid.

Hvor dårlig vi steller skogen kan også overføres som et bilde på hvor dårlig vi steller med samfunnet generelt. Men her ligger det også mange muligheter, fordi potensialet til forbedring er så stort. En bedre skoglovgivning kunne rettet på mye.

Har håp  - ikke minst for fagnerdene

Alle næringer må gå i seg selv, grønt taktskifte er en langsiktig grønn tenkning, mener Hedegart, som også liker å se litt utenfor skogen.

— Mange er kritiske til laksenæringen, det kan virke som om myndighetene har sett litt gjennom fingrene her fordi den genererer så store verdier. Men det skjer positive ting her og. Røkke har for eksempel begynt å dreie seg fra oljeinstallasjoner til å lage lukkede havmerder for laks for å unngå at de rømmer.

Også finansnæringen er i endring. Oljeanalytikere snakker om tendenser til at folk ikke tør å investere i fossilnæringen lenger. Ikke fordi det er i ferd med å bli tomt for olje, men fordi det ikke lenger føles sikkert, siden det er snakk om utfasing. Samtidig har grønne aksjekursene fått en oppgang i forhold til aksjer innen fossile løsninger.

Grønt taktskifte er den mest spennende satsingen jeg har vært med på på lenge, kanskje noen gang, i Naturviterne. Den er så samfunnsrettet og så viktig. Sånn sett er ikke Naturviterne en typisk fagforening som er mest opptatt av lønn, vi er fagnerder.

Stavanger med den mest ambisiøse klimaplanen

Tone Ankarstrand, rådgiver, Stavanger kommune

Tone Ankarstrand, rådgiver Stavanger kommune2

Ingen annen by i Norge er så representativ for oljenæringen som Stavanger. Men i Stavanger er det store endringer på gang. Kommunens politikere har satt seg et ambisiøst mål om 80 % kutt i klimagassutslippene innen 2030 og utfasing av fossile energikilder innen 2040.

Dermed har Tone Ankarstrand, som er biolog og jobber med klima- og miljøplan for landbruket, nok å gjøre. Akkurat nå engasjerer det henne å se på hvordan veksthusnæringen kan redusere utslippene.

— Etter sammenslåingen har Stavanger blitt en stor landbruks- og havbrukskommune. I sesongen leverer regionen 80 % av alle norske tomater. I 2004/2005 ble veksthusene på Finnøy og Rennesøy koblet til Kårstø-anlegget via Rogass-ledningen og mottar nå naturgass. Dette skulle fungere som en bro til lavutslippssamfunnet, og nå må vi komme oss videre, sier Ankarstrand.

Biogass-anlegg ved Jæren Biogass

Eksempel på Biogass-anlegg ved Jæren Biogass

Faktisk har Norge et stort potensial for å dyrke grønnsaker. Sammenlignet med Nederland får vi 50 % større avlinger per kvadratmeter av tomater og agurker, i følge NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.

Ønsker seg "klimatomater" med offentlig drahjelp

Målet for Stavanger er derfor å lage noe tilsvarende den Magiske fabrikken utenfor Tønsberg, der matavfall og husdyrgjødsel gjenvinnes til klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat. Istedenfor matavfall skal anlegget mates med husdyrgjødsel og fiskeriavfall.

Men det bør ikke være opp til den enkelte gartner og bonde å satse på ny teknologi, erfarer Ankarstrand.

— Det er et godt potensial for utslippskutt, men det er dyrt. Biokull er noe vi vet fører mye godt med seg, både for klima og produksjon, men det er ikke realistisk at den enkelte gårdbruker skal klare det. Næringen snakker om at de trenger risikoavlastning for å prøve ut teknologier, de kan ikke alene satse, prøve og feile. Det offentlige må på banen, vise hva som fungerer og peke ut en vei. Ambisjonene fra nasjonalt hold, som den nye gjødselvareforskriften, bør også være tydeligere.

Spennende forsøk med lukkede drivhus

Veksthusene skal altså i framtida varmes opp på biogass, og CO2 fra forbrenning mates alt i dag inn i veksthusene, noe som øker produksjonen med 20 %. Et problem er at når det blir for varmt, som på varme sommerdager, så må lukene åpnes og CO2 slippes ut i lufta. I prosjektet Biofresh undersøkes det hvordan en kan bruke lukkede drivhus, og fange opp og bruke energien som ellers ville gått tapt. For eksempel hvordan fange opp energi på dagen og bruk den om natta. Over 30 veksthusgartnere i Rogaland og Trøndelag deltar i forskningsprosjektet som er styrt av NIBIO.

— Det lokale selskapet GreenCap Solutions arbeider med balansert sirkulasjon i veksthusene slik at de kan drives som helt lukkede systemer. Selskapet tilbyr også teknologi som kan trekke CO2 fra atmosfæren og inn i det lukkede veksthuset. Mange gartnere ønsker å investere i dette, sier Ankarstrand.

Alle må jobbe sammen

Ankerstrand legger vekt på at alle må jobbe sammen om Stavanger skal nå de ambisiøse målene.

Det har vært jobbet ganske fragmentert, der de som f.eks. har jobbet med energi, skog, miljø og landbruk har sittet hver for seg. Eller enda snevrere, på nasjonalt plan sitter gjerne noen og ser på karbonopptaket i selve stammen på treet, mens andre ser på karbonopptaket i røtter og mykorrhiza.

— Næringsforeningen i Stavanger starter i januar et kurs for bedrifter som de kaller Sirkulærskolen hvor en kan møtes på tvers av bransjer. Om en skal gå over til sirkulær økonomi så må folk treffe hverandre. To bedrifter har et restråstoff som de sliter med å kvitte seg med, de møtes og skjønner de har noe å tilføre hverandre, og puff så kan det bli et produkt.

Hva tror du ellers skal til for at Grønt taktskifte skal nå fram?

— Jeg har tro på å vise fram de gode historiene, mennesker og bedrifter som klarer å drive både lønnsomt og miljøvennlig samtidig. Dette kan inspirere og stimulere andre, vise at det er mulig med endring, avslutter Ankarstrand.
 

Laster kommentarfelt ..