Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet
— Overordnet vil jeg si at behovet for naturviterkompetanse er kjempestort og nødvendig for å klare den omstillingen verden står overfor med å bli et lavutslippssamfunn, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Kompetansen trengs både i kommune, stat og det private næringsliv. Hun ser at behovet er minst like stort i kommunen der mange avgjørelser om arealbruk blir tatt, og bevaring av naturmangfold ofte må vike for økonomiske interesser.
— Er Naturviterne selv flinke nok til å belyse viktigheten av kompetansen de sitter på?
— Internt hos oss er de i alle fall veldig gode til det, de er en viktig fagforening i Miljødirektoratet. Jeg er opptatt av at kompetansen ikke bare trengs hos oss som jobber eksplisitt med klima og miljø, men over hele fjøla. Det er helt nødvendig om vi skal klare det grønne skiftet, sier Hambro.
Behov for samarbeid
Hambro argumenterer for at naturviterkompetansen bør brukes i samspill med andre fagområder, for eksempel samfunnsøkonomi og rettsvitenskap. Det trengs mer tverrfaglighet.
— For å løse de store samfunnsutfordringene er det fortsatt behov for bedre samarbeid på tvers. Det er viktig at naturvitere samarbeider med andre, og at de også skjønner noe økonomi, noe jus, uten at de er spesialister på det.
Hambro erfarer at det sakte men sikkert går riktig vei med en av Naturviternes kampsaker; at klimaendringer og tap av naturmangfold er to problemer som må løses samtidig.
— Det er økende oppmerksomhet på dette både i EU og globalt, og en bedre forståelse enn før på det at man kan ikke kan jobbe for å bli et lavutslippssamfunn uten å tenke på å bevare det biologiske mangfoldet.
Nils Vagstad, direktør i NIBIO
Naturlig kobling til naturen brutt
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er en annen viktig arbeidsgiver for Naturviternes medlemmer. Direktør Nils Vagstad tar et raskt blikk bakover og reflekterer over hvordan behovet for naturviterkompetanse har endret seg.
— For 60 år siden var vi fortsatt preget av etterkrigstidens behov for å bygge landet, produksjonsdagene der landbruk var landbruk og skogbruk var skogbruk, var de viktigste. Tilknytningen til naturen var en helt annen, fordi mange levde av den og hadde sitt daglige virke der. I dagens urbane samfunn er på mange måter denne koblingen til naturen brutt.
Spørsmålene som møter dagens naturvitere er derfor helt annerledes. Viktige stikkord i dag er tverrfaglighet, systemer, samspill, verdikjeder, og ikke minst bærekraft – et begrep som han mener ofte blir mer villedende enn veiledende i sin bruk.
Behovet større enn noen gang
Behovet for naturviterkompetanse er større enn noen gang, mener han. Spørsmålet er hva kompetansen skal bestå av og hvordan den anvendes i en stadig mer polarisert og politisert samfunnskontekst.
— Vi skal fortsatt produsere, men samtidig ivareta mange andre hensyn enn det som tidligere var på agendaen. Da må vi kombinere dyp faglig innsikt med evnen til å se helhet og de store perspektivene, sier Vagstad.
Vagstad har forslag til flere insentiver for å få fortgang på det grønne skiftet. Næringslivet trenger forutsigbarhet, både økonomisk og juridisk. Dette kan øke viljen til innovasjon og næringsutvikling også hos mindre aktører. Teknologiutviklingen koster, og innebærer stor risiko. Derfor er gode offentlige ordninger for risikoavlastning nødvendig i en overgangsperiode.
— Andre insentiver er knyttet til offentlige innkjøp. Norge kjøper inn for mer enn 500 milliarder kroner årlig, og en mer strategisk bruk av det offentliges innkjøpermakt, kan være en viktig drivkraft for innovasjon og verdiskaping i norsk næringsliv – til nytte for hele landet.
— Har du tips til hva Naturviterne bør satse på?
— Å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av sirkulær bioøkonomi og hva utviklingen her vil kreve av rammebetingelser. De bør også satse mer på å forstå bærekraft, konkretisert til nasjonal, regional og lokal kontekst, innen de ulike verdikjedene.