Verdens havdag, 8. juni, har forbigått i øredøvende stillhet. Formålet med dagen var å feire havet og dets betydning for livet på jorda, men også å rette oppmerksomheten mot hvordan vi er i ferd med å forringe havet. Med mer karbondioksid (CO2) i atmosfæren blir havet surere, og vi vet at mange arter vil få problemer i fremtidens havmiljø.
En som kjenner til problemene med havforsuring bedre enn de fleste er naturviter og seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Han mener havet bør tilskrives langt mer oppmerksomhet.
– Det er ikke regnskogene som er planetens lunger, men havet
– Uten et sunt og velfungerende hav stopper livet på jorden slik vi kjenner det. Så enkelt er det. Havet er både hjertet og lungene til planeten vår. Alle de store syklusene, som vannets kretsløp, starter og ender i havet. Havets evige bevegelse er planetens puls. Vi kan takke havet for oksygenet i tre av fire innpust. Et sted mellom 50 og 70 prosent av oksygenet på jorda dannes i det store blå. Kanskje så mye som 80 prosent. Det er også sånn at havet er et av våre aller, aller viktigste spiskammers. Hele tre milliarder mennesker får rundt 20 prosent av dyreproteinet sitt fra havet, forklarer Myhre, som er utdannet marinbiolog fra Universitetet i Bergen.
Fredrik Myhre i WWF er bekymret, men mener at vi sammen kan redde både havet og planeten. (Foto: Anna E Mohr / WWF Verdens naturfond).
Havet stabiliserer også klimaet, og tar til seg 25 prosent av våre utslipp av karbondioksid i dag og har tatt til seg fra en tredjedel og opp til halvparten av de historiske utslippene. Havstrømmer mellom havbunnen og overflaten og mellom verdenshavene bidrar til å gjøre havet til et avansert system vi ennå vet lite om. Men CO2-en og varmen som havet absorberer har sine konsekvenser. Overvåkningen viser at havet blir varmere og at konsentrasjonen av CO2 øker.
– Et varmere og surere hav er ingen god fremtid, i alle fall ikke i den skalaen som vi mennesker er i ferd med å påføre verdenshavene. Et varmere og surere hav gjør at mange leveområder blir satt under stort press og viktige arter står i fare for å bli dramatisk redusert. Noen har også allerede blitt det. Det mest kjente eksempelet er vel fra de nordlige delene av Great Barrier Reef der vannet nå har blitt så varmt at revene dør i et tempo forskerne aldri har sett maken til. Korallene dør rett og slett fordi algene som de har boende inni seg ser seg nødt til å flytte ut. Algene, som gir korallene energi, syns nemlig vannet er blitt for varmt. Uten algene dør korallene. Et varmere hav gjør også at arter flytter på seg og søker seg inn i nye områder. Dette fører allerede til økt konflikt om hvem som skal ha lov til å høste av de stadig mer delte ressursene og øker samtidig faren for overfiske. Dette er selv tilfellet i norske farvann der for eksempel både makrell og sild nå høstes betydelig mer av enn hva havforskerne sier er OK, sier Myhre.
Great barrier reef er i ferd med å svinne hen.
Konsekvensene av et surere hav kan bli store
Ikke bare temperaturen, men også havkjemien, er i ferd med å endres. I tillegg til at at havet har mistet mye av sin kapasitet til å ta opp CO2, og dermed tar opp mindre nå enn før, fører den økte CO2-konsentrasjonen til at det dannes karbonsyre. Havet blir surere og det blir færre tilgjengelige ioner av karbonat. I dype områder i norskehavet er det allerede et økende underskudd på karbonat, og forskere er bekymret for kaldtvannskorallene. I Norge har vi blant annet har store forekomster av kaldtvannskoraller på Tauterryggen i Trondheimsfjorden, i Lofoten og Vesterålen, så vel som Kattegat og mange steder i Norskehavet. Disse fungerer som levesteder til et mangfold av marine arter, og fungerer også som yngle- og oppvekstområder for fiskearter.
– At havet blir surere kan ha mange liknende effekter som økningen av havtemperaturer. Spesielt dyr som er avhengig av å danne kalkholdige strukturer, som for eksempel koraller og vingesnegl må bruke mer tid på å vokse enn å drive forplantning eller næringsinntak. Dette kan få store konsekvenser for disse dyregruppene over tid – noe som igjen kan føre til dramatiske effekter oppover i næringskjedene, advarer marinbiologen.
Skallbærende vingesnegler er bløtdyr med typisk lengde på bortimot en centimeter som fraktes rundt i vannmassene. Foten, som vi kjenner fra andre snegler, har evolvert til to vingeflapper (parapodia) som brukes til å svømme opp og ned i vannsøylen. Vingesneglene er en viktig del av kostholdet til mange arter, som sild, laks, hval og sjøfugler.
Vingesneglen limacina helicina er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. (Foto: Russ Hopcroft, University of Alaska, Fairbanks)
Encellede organismer som foraminiferer og coccolitoforer langt nede i næringskjeden er blant de som blir mest påvirket av havforsuringen. Foraminiferene påvirkes av den lave pH-verdien, mens coccolitoforene har et skall av kalsiumkarbonat i likhet med korallrevene og skallbærende vingesnegler og påvirkes av lav konsentrasjon av karbonat. Coccolitoforene er særlig interessante fordi de bidrar til å produsere skyer, og hvis disse utryddes kan en av effektene være en økt global oppvarming.
Les mer om organismene:
- Kaldtvannskorallrev (Wikipedia)
- Skallbærende vingesnegler (Wikipedia)
- Foraminiferer (Store norske leksikon)
- Coccilithoforer (Wikipedia, engelsk)
Man forventer endringer i økosystemene som en effekt av havforsuringen, men kunnskapen er begrenset. Nyere forskning viser at noen arter med kalkhus er i stand til å regulere surheten og binde kalk ved hjelp av mer energi. God energitilgang kan altså øke toleransen fore lave karbonatkonsentrasjoner. Hvilke organismer som er mest sårbare for forsuring er lite kjent.
Lophelia pertusa er en kaldtvannskorall som lever på 80 meters dyp og nedover i norske farvann langs kysten fra Finnmark til Rogaland, samt på Hvaler. De største revene er flere kilometer lange. Lophelia pertusa har fått mye oppmerksomhet fordi de blir skadet av trålfiske, men havforsuring ser også ut til å bli en trussel i framtida.
Dystre utsikter med dagens CO2-utslipp
En lang rekke forsøk er gjort på ulike organismer i sjøvann med ulik kjemi. Fremtredende studier setter grensen for korallrevenes overlevelse på 480 ppm. Da vil korallrevene forvitre raskere enn de bygges. Samtidig understreker forskerne bak at dette er en teoretisk verdi, og jo mindre karbonationer som er tilgjengelig jo mindre energi kan organismene bruke på å skaffe annen næring. I dag er vi oppe i omtrent 410 milliondeler (ppm) karbondioksid i atmosfæren.
For å nå togradersmålet forsøker verden nå å stabilisere seg på mellom 430 og 480 ppm ved hjelp av et karbonbudsjett vi allerede har brukt opp mesteparten av. Hvis vi fortsetter med dagens CO2-utslipp er karbonbudsjettet brukt opp om 20 år, og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil raskt overstige målet med mindre vi gjennomfører en bråstopp av CO2-utslipp. Bare disse mest optimistiske scenarioene legger seg på en atmosfærisk karbondioksidkonsentrasjon under 500 ppm i år 2100, mens det fossilintensive A1F-scenarioet gir oss inntil 970 ppm.
Slik kan vingesneglene forvitre i havet i år 2100, hvis CO2-utslippene fortsetter.
Både hvis vi utvinner alle lønnsomme fossile ressurser og dersom vi bare utvinner alle felt og gruver som allerede er i produksjon legger vi oss langt over karbonbudsjettet. I førstnevnte tilfelle hele tre ganger høyere utslipp enn budsjettet legger opp til. Hvor bekymret bør vi egentlig være?
– Vi bør absolutt være bekymret – men samtidig bør dette gi oss forsterket motivasjon for å lykkes. Det gir i alle fall meg det. Som med alle de store utfordringene havet står overfor – enten det er tap av dyreliv og leveområder, økende plastforsøpling eller økte havtemperaturer og et surere hav – så er det oss mennesker som står bak. Heldigvis. Jeg sier heldigvis fordi hadde det vært noe vi ikke kunne kontrollere, altså ikke vært menneskeskapt da hadde jeg vært skikkelig pessimistisk og redd. Men siden det er oss mennesker som står bak, kan vi faktisk klare å endre måten vi behandler planeten vår på og dermed redusere en del av de problemene vi står midt oppi. Det er liksom ikke noe annet alternativ enn å lykkes slik jeg ser det. Det finnes ingen planet B.
– Vi kan snu dette med din hjelp
Myhre er klar i sin oppfordring til å engasjere seg i saken.
– Ikke tro det er håpløst. Hjelp oss med å spre kunnskap og kjærlighet om havet og naturen ellers. Løft frem hvor viktig et sunt og pulserende hav er for vår og de fleste andre arters overlevelse her på planeten. Utfordre gjerne næringslivsaktører til å ta riktige beslutninger for miljøet og ikke minst stem på politikere som løfter miljøsaken øverst på agendaen og gjennomfører ord til handling. Dette er virkelig en kamp for tilværelsen fremover og vi begynner å få dårlig tid. Men igjen som jeg startet med: ikke tro det er håpløst. Vi kan snu dette. Med din hjelp. Og din hjelp. Og din hjelp. Sammen kan vi redde et hav – og en planet.
I Norge startet vi overvåkning av havforsuringen i 2010. Les mer om havforsuring og prosjektet på Miljødirektoratets nettsider.
Havforsuring, enkelt forklart.