Christine Riis-Pedersen, leder Naturviterne student

— Vil være en del av løsningen for det grønne taktskiftet!

For få studentboliger og for lite studentstøtte, er viktige grunner til at Christine Riis-Pedersen sa ja til å bli leder for Naturviterne student. Alle kan vi bidra med å ta små grønne skritt i riktig retning, mener hun.

Tekst og foto: Lisbet Jære

Akkurat i dag har Christine Riis-Pedersen (27) allerede fått sine svært tiltrengte doser av kaffe, og praten med den nyoppnevnte lederen for studentstyret tas over en kopp te på kantinen Fredrikke på Blindern. Møtet skjer like før påske, og Riis-Pedersen har nettopp delt ut påskegodteri og hatt påskeeggjakt med de andre studentambassadørene på Universitetet i Oslo (UiO).

Det gode sosiale nettverket og fellesskapet, er en viktig grunn til at hun selv meldte seg inn i Naturviterne, og noe hun vil reklamere sterkt for.  

— Det er en fantastisk gjeng. Det å få møte studentmedlemmer, også fra andre universiteter, er både nyttig og sosialt. Naturviterne skiller seg fra andre fagforeninger fordi de tar et standpunkt og har et hjerte for bærekraft. Om en er student, studerer naturvitenskap og bryr seg om grønt skifte  - da er Naturviterne et naturlig valg, sier Riis-Pedersen.

Sosialt oppladbar

Før vi går inn på det Riis-Pedersen mener er andre gode grunner til å organisere seg som student, som økonomi og boforhold, kommer hun med en innrømmelse; hun er litt spent. Hun ble valgt som studentleder i februar, og er ikke vant til å snakke om seg selv på denne måten.

— Hvem er den nye lederen for Naturviterne student?

— Ojoj, det var rett på. Jeg er sosialt oppladbar, først og fremst. Jeg elsker å prate med folk, bli kjent med nye mennesker, og høre hva de driver med. Jeg er ganske nysgjerrig. Etter å ha vært sosial har jeg et behov for å lade opp etterpå, være alene, og kjede meg. Jeg er glad i det å sette av tid til å kjede meg.

— Hvorfor har du behov for å kjede deg?

— Vi er blitt for avhengige av å la oss underholde 24 timer i døgnet, mange tar til og med med seg telefonen på do for å scrolle gjennom Instagram. Å kjede seg er også å koble av, og noe jeg tror vi alle har behov for.

Engasjert er også et ord som hun kjenner seg hjemme i. Når hun først gjør noe liker hun å gjøre det 100 prosent, og det var også derfor hun tok på seg ledervervet i Naturviterne.

Noe av det første hun ga seg i kast med var å intervjue medlemmer av naturviterne og andre naturvitere om hva de jobber med. Hun ønsker å gi studentene et bredere perspektiv på hva en naturviterutdanning kan brukes til.

Skulle bli politi

Riis-Pedersen går tredje året på biovitenskap ved UiO. Hun var ikke klar for å begynne å studere rett etter videregående, på den tiden hadde hun verken ro i kropp eller hode.

— Jeg hadde lyst til å oppleve noe annet, jobbe litt, ha det gøy og skape minner. Jeg er glad jeg ventet såpass lenge og ikke bare begynte å studere for å gjøre noe.  Da hadde jeg ikke vært så motivert som jeg er i dag.

På et tidspunkt bestemte hun seg for at hun ville bli politi. Hun tok opp fag hos privatist for å komme inn på Politihøyskolen, også biologi.

— Politi, ja det er jo litt i andre enden, sier hun og ler.

— I utgangspunktet var biologi bare et fag jeg tok opp for å få poeng. Men så hadde vi to superinspirerende lærere i biologi, det ga skikkelig mersmak, og jeg meldte med opp på biovitenskap.

Hun har ikke angret, såpass engasjert er hun at hun nesten ikke klarer å vente med å begynne på masteren. Ellers liker hun blant annet genetikk, mikrobiologi og økologi, og gleder seg veldig til å være ute i felt. Hun synes også det er interessant å lære om den menneskelige påvirkningen på klima og natur.

— Var du naturinteressert som liten?

— Nei, faktisk ikke. Kanskje har det med at foreldrene mine ikke var det, ingen likte for eksempel å gå på tur. I dag har det helt endret seg. Det er ikke en forventning om at jeg skal like naturen, men noe jeg har funnet ut helt av meg selv. Jeg har Østmarka som nærmeste nabo og bruker den som et fristed når jeg går tur med hunden.

Har sju hjertesaker

Naturviterne student har sju hjertesaker, alt fra studenters helse til å sikre naturviterkompetanse og økt studiestøtte. Riis-Pedersen brenner for hver og en av dem, men vet også at hun må lære seg begrensningens kunst. Hun er opprørt over hvor dårlige studenter kom ut av det under pandemien.

— Studenter som ble permittert under pandemien hadde ikke krav på støtte på lik linje med andre. Lesesalene var stengte, det førte både til ensomhet og dårlig fysisk arbeidsmiljø. De fleste har ikke gode arbeidsforhold i de mindre hyblene. Politikerne skulle visst hvor mange som satt i senga og jobbet.

Bedre helse – både psykisk og fysisk, er en av hjertesakene for Naturviterne student. Hun mener det spesielt trengs et krafttak på psykisk helse etter pandemien. Selv kjente hun også på ensomhet under pandemien, selv om hun har samboer. En annen sak som gjør henne opprørt, er dårlige boforhold for studenter.

— Vi trenger flere studentboliger, og vi trenger strengere regulering på det private leiemarkedet fordi studenter blir utnyttet. I går fikk jeg høre om en sak med noen studenter som hadde blitt presset til å lei en muggspist leilighet i Bergen. Dessverre er saker som dette for vanlig.

Hun brenner også for at studiestøtten bør økes. I prinsippet skal alle ha lik rett på og tilgang til å gjennomføre høyere utdanning, uavhengig av økonomiske forutsetninger. Men slik det er i dag er studentene avhengig av støtte hjemmefra eller å jobbe. Det skaper en skjevhet.

De sju hjertesakene

  1. Økt studiestøtte
  2. Flere studentboliger
  3. Ivareta studenters helse
  4. Bedre studiekvalitet
  5. Sikre naturviterkompetansen
  6. Tettere tilknytning til arbeidslivet og forbedret karriereveiledning
  7. Bedre studenttilbud i kollektivtrafikken

Det grønne taktskiftet motiverer 

Også Riis-Pedersen har flere jobber for å få det til å gå rundt. En av dem er for miljøorganisasjonen Sabima, hvor hun fikk jobb etter å ha hatt praksis der.

— Hvordan forholder du deg til klodens tilstand?

— Jeg kan bli fortvilet, som når jeg går på tur i Østmarka og ser punkterte gummibåter og munnbind som ligger slengt rundtomkring. Samtidig er det mye bra som skjer. Noen eksempler på det er det nye anlegget for karbonfangst på Klemetsrund og den nye internasjonale avtalen om å stoppe plastavfall.

— Jeg tror det er viktig å påvirke de en har rundt seg til å ta de lavthengende fruktene som å ta buss framfor bil, velge tog framfor fly, sku av lyset når en går ut av et rom. Dersom alle gjør litt så vil bevisstheten øke. Også er det viktig å skryte av folk når de gjør noe som er bra, og ikke bare påpeke det som kan bli bedre, fortsetter Riis-Pedersen.

Det som motiverer henne mer enn noe annet er å være en del av løsningen for det grønne skiftet.

— Det er utrolig fint å kunne være med på å dra det grønne taktskiftet framover. Jeg er heldig som har en engasjert gjeng rundt meg som jeg kan jobbe sammen med mot et felles mål. Det å være med i et slikt fellesskap gjør studentlivet givende og morsomt.

Tett på Christine Riis-Pedersen

— Hva gjør deg glad?
Kaffe, hunden min og det å få til ting jeg legger mye arbeid i

— Hva gjør deg sint?
Folk som ser på seg selv som mer verdt enn andre for eksempel på bakgrunn av legning og etnisitet.

— Drømmeferie?
Maldivene – om jeg en gang gifter meg går reisen dit

Hva liker du å lese?  
Populærvitenskap, som Verden på vippepunktet Dag Hessen  og Bad science av Ben Goldacre

— En egenskap du skulle ønske du hadde hatt?
Å få energi uten å måtte drikke kaffe. Det ville vært en superkraft!

— Hva gjør du når du virkelig skal koble av?
Ingenting, absolutt ingenting, eller går tur med hunden.

— Hva er du mest stolt av her i livet?
At jeg har endt opp her jeg nå – med den reisen og bakgrunnen jeg har.

— Tør du å avsløre din dårligste egenskap?
At jeg innimellom kan bli litt for overivrig. Det kan jo være positivt, men ser det kan bikke over.

Laster kommentarfelt ..