Vi må styrke landets arealplanlegging

Vi må styrke landets arealplanlegging!

Kvikkleireskredet i Gjerdrum ble en smertelig påminnelse om at natur og klima er i endring. — Faglighet, aktsomhet og viktige nasjonale hensyn er svekket i arealplanleggingen. Naturviternes bekymring sendes regjeringen med punkter til forbedring og prioriteringer, forteller Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne. 

Naturviterne foreslår prioriteringer og tiltak i brev sendt til regjeringen. 

— Vi bor alle i en kommune. All natur ligger i en kommune og klimaendringene skjer og må håndteres i kommunene, sier Hatløy. Nå har han og Naturviterne sendt brev til regjeringen der forslag til prioriteringer og tiltak fremmes.

Naturviterne ser med uro på en del utviklingstrekk og prioriteringer senere år innen areal- og ressursforvaltning på kommunalt, statlig regionalt og nasjonalt nivå. Vi har formidlet dette ved mange anledninger i lengre tid. Gjennom årlige innspill til statsbudsjett, relevante høringer i stortingskomiteer, direkte brev til departement og ytringer fra oss media.

Naturviterne vil formidle noen utfordringer, bekymringer og forslag til løsninger basert på den fagkunnskap og lokalkunnskap fra hele landet vi sitter inne med gjennom våre medlemmers kompetanse og virke innen areal- og ressursforvaltning. Det gjelder fysisk planlegging etter plan- og bygningsloven, men og etter andre viktige særlover som naturmangfoldloven, vannressursloven, jordloven m.m.

Nyhetsoppslag i Dagsavisen 3. februar 2021:

 

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er vår viktigste lov for samfunnsplanlegging. Den er vår viktigste areal-, klima-, natur-, og medvirkningslov, Det er en lov som fordeler og omfordeler store økonomiske verdier i samfunnet gjennom vedtak om utbygging og omdisponering av areal. Ofte til få personer og virksomheter. Grunneiere og utbyggere.

Loven berører vårt liv mer enn vi ofte tror, og våre lokalpolitikere gjør hver dag i vårt vidstrakte land viktige vedtak om plan og bygg, for folk og fe. Den berører oss fra vugge til grav. Loven avgjør hvor barnehagen, skolen, sykehuset, kulturhuset og gravlunden blir plassert. Loven avgjør om vi lokaliserer boligfeltet på trygt sted, der vi ikke er utsatt for flom og skred. Den bestemmer hvor 4-felts motorvegen eller dobbeltspor jernbane kan komme. Loven avgjør om vi får trygg skoleveg med den etterlengtede gang- sykkelvegen, og om matjorda og friområdet vårt blir beholdt eller bygget ned. Den påvirker vår hverdag og vår trygghet.

Hør NaturviterPODDEN der vi spør: Hvordan styrker vi arealforvaltningen i Norge?

Lokale og nasjonale interesser i arealplanleggingen

Arealplanlegging må håndtere et evigvarende spenn mellom lokale og nasjonale interesser. Samtidig kan det ofte være mye mer samsvar og fellesinteresser i løpende planlegging, enn det «støysaker» og enkeltsaker i media og politikk fremstiller.

Faglighet, respekt for kunnskap og de forskjellige forvaltningsnivå sine ulike roller og samfunnsoppdrag, og lokal medvirkning er avgjørende for å håndtere både enighet og uenighet fram til gode omforente løsninger som tjener innbyggerne.

Innsigelser sikrer faglighet, lokalt selvstyre og forsvarlig arealplanlegging

Naturviterne har ved flere anledninger advart om at samfunnssikkerhet og nasjonale og regionalt viktige interesser er blitt svekket i arealplanleggingen gjennom både politikk, enkeltavgjørelser i innsigelsessaker, språk og retorikk fra regjeringen.

Vi mener staten over tid har trukket seg tilbake og til dels svekket sin egen faglighet i planprosesser som kommunene har ansvar for. Det krever faglig autoritet, kompetanse og kapasitet i regional stat og fylkeskommune, for å håndtere plansaker bærekraftig og forsvarlig for innbyggere, næringsliv og ulike interessegrupper.

Vi trenger ikke en større stat enn nødvendig, men en tydelig stat. Vi trenger en regional stat, Statsforvalteren (tidligere Fylkesmenn), NVE, Statens vegvesen m.m. med kapasitet og kompetanse og god nok politisk støtte fra egne departement til å gjennomføre sine oppdrag.

Naturviterne mener Riksrevisjon i sin rapport 15.01.19 «Undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker», Dokument 3:7 (2018–2019), har dokumentert negativ utvikling senere år, oppsummert i sin hovedkonklusjon:

"Bruken av innsigelser for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i plansaker er strammet inn, og det legges mer vekt på lokal handlefrihet i kommunal arealplanlegging. Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok."

Naturviterne ber regjering og relevante departement løfte opp plan- og bygningsloven, inkludert innsigelse (motsegn på nynorsk) som et viktig verktøy for gode løsninger, faglighet, effekt ressursbruk og god dialog mellom kommuner, fylkeskommuner og regional og sentral stat. For kommuner som ikke kan ha full faglig kapasitet på alle fagområder og der utbyggingsinteresser og sterke økonomiske interesser skal håndteres, er dialog og bistand, inkludert innsigelser i noen saker, et gode for lokalt selvstyre og forsvarlig arealplanleggingen for innbyggerne. Vi ber regjeringen formidle det innsigelser bidrar og skal bidra med, kvalitetssikring og faglig støtte til kommunene, ikke omtale det jevnlig og ukritisk som en overkjøring av lokalt selvstyre som det litt for ofte er fristende å fremstille det som.

Naturviterne mener vi trenger en tilstrekkelig verktøykasse av virkemidler i plan- og bygningsloven og en politisk retorikk som gjør kommune og stat gode i lag, i stedet for å fremstille det som motsetninger mellom det lokale og nasjonale.

Språk og retorikk gir holdninger - holdninger gir handlinger.

Faglig autoritet har risiko for å bli svekket når regjering snakker ned oppdraget til eget embetsverk, slik vi etter vår vurdering har opplevd det for bl.a. Fylkesmennene, nå Statsforvalteren. Naturviterne har formidlet dette, bl.a. i debattinnlegg og i høringer i stortingskomiteer:

Språkbruk over tid gir holdninger, og holdninger gir handlinger. Vi trenger både retorikk og handling som bygger opp, ikke undergraver forsvarlig og bærekraftig arealplanlegging. Det gjelder samfunnssikkerhet, forvaltning av natur, matjord, kulturminner og håndtering av klimaendringer i kommunene.

Dispensasjoner og avvik fra arealplaner

Vi viser til regjeringen sitt forslag om endringer i plan- og bygningsloven inkludert dispensasjoner som har vært på høring i 2020. Forslaget innebærer at terskelen for å innvilge dispensasjoner i byggesaker blir lavere.

Naturviterne viser til at kommunes egen organisasjon KS, 31.08.20 har frarådd foreslåtte liberalisering av dispensasjonspraksis:

«KS støtter deler av forslaget til endringer i plan- og bygningslovens §19-2, men KS kan ikke støtte forslaget om å fjerne kravet til klar overvekt av fordeler ved å innvilge dispensasjon (§ 19-2 annet ledd, annet punktum). KS mener at departementets forslag i svært liten grad vil øke et kommunalt handlingsrom. Den praktiske konsekvensen av forslaget vil først og fremst bli at betydningen av planinstituttet svekkes.  Planinstituttet er et sentralt virkemiddel for utvikling av lokalsamfunnene, som uansett gir kommunene stort handlingsrom, og som også sikrer gode prosesser for bred innbyggerinvolvering.  KS anbefaler derfor at gjeldende lovregulering videreføres på dette punktet.»

Vi viser videre til Transparency International Norge (TI) sin tydelige fraråding av forslaget 01.09.20:

"TI Norge tror en slik senket terskel for å innvilge dispensasjoner vil føre til at et økende antall tiltak vil omsøkes gjennom dispensasjoner, der tiltakshavernes argumenter og påvirkning vil tillegges større vekt, med tilhørende økt risiko for at press, utilbørlig påvirkning og korrupsjon kan gjøre seg gjeldende."

Naturviterne støtter KS og TI sine uttaler i saken. Vi ber regjeringen revurdere sitt forslag og trekke tilbake forslaget som gjelder lavere terskel for å gi dispensasjon.

Innbyggere og næringsliv trenger forutsigbarhet, helhet og langsiktig fra kommune- og reguleringsplaner. Vi trenger arealplanlegging som er basert på kunnskap, fag og åpne beslutningsprosesser med god medvirkning, ikke spredte vedtak om bygging fra sak til sak gjennom mer bruk av dispensasjoner.

Bør domstolene avgjøre nasjonale og viktige regionale arealinteresser?

Vi viser til lovendring gjort av Stortinget 29.05.17 om endring av plan- og bygningsloven som åpner for at kommuner kan reise søksmål mot staten om innsigelser:

Ny § 5-7 skal lyde:

§ 5-7 Søksmål om gyldigheten av innsigelse og departementets avgjørelse

En kommune kan reise søksmål om gyldigheten av en innsigelse etter § 5-4 og departementets avgjørelse etter § 5-6. Søksmålet må reises innen seks måneder etter at innsigelsen ble fremmet eller avgjørelsen truffet. Søksmål om gyldigheten av en innsigelse kan ikke reises etter at det er foretatt mekling etter § 5-6. Forvaltningens behandling av innsigelsen stilles i bero mens søksmålet er til behandling i domstolene.

Naturviterne sin vurdering er at denne lovendringen ikke styrker arealplanleggingen i kommunene.

Vi mener lovendringen kan føre til:

  • Mindre politikk og demokrati, mer rettsliggjøring av areal- og ressursforvaltningen
  • Mer byråkratiseringen og nye tidstyver i samfunnsplanleggingen
  • Økt ressursbruk på et allerede overbelastet rettsvesen
  • Undergrave regjeringen sitt eget mål om effektive planprosesser
  • Mindre samarbeid og forhandlinger, mer konflikt og juss, og mindre fag og politikk
  • Svekke grønne verdier og svake grupper sin innflytelse i samfunnsplanleggingen lokalt
  • Øke makten til private utbyggingsinteresser og de allerede mest ressurssterke lokalt

Forebyggende flom- og skredsikring - NVE

Naturviterne har årlig siden 2017 i sammen med flere andre organisasjoner i felles brev til statsbudsjett bedt om økte midler til forebyggende flom- og skredsikring, og bedt om at klimatilpasning blir prioritert høyere nasjonalt og lokalt. Vårt fellesbrev fra oss 8 organisasjonene til statsbudsjett 2021 ligger vedlagt.

Vi vil framheve at siden 2009 har antall arealplansaker for NVE fra kommunene økt med ca 100%, mens antall årsverk for behandling av dette i NVE i praksis har stått på stedet hvil. Vi har i brev til KMD og i stortingskomitehøringer om statsbudsjett også løftet opp behovet for mer ressurser til faresonekartlegging av naturfarer som flom og skred, inkludert kvikkleireskred.

Naturviterne viser til vår bekymring vi meldte i 2018, om NVE sin nedprioritering av uttale til kommunale reguleringsplaner på høring.

Advarer mot svekkelse av samfunnssikkerheten
faksimile fra Klassekampen 1. februar 2018

Norge skal i 2021 bruke 64 milliarder på forsvarsbudsjett for å beskytte oss. Klimaendringer er annen type fare, men trolig en like reell trussel mot hus, hjem og eiendom som angrep fra fiendtlige land. Naturviterne mener vi må endre både tankesett og handling når vi tenker forebygging og sikkerhet for innbyggerne i en tid med klima og natur i endring.

Styrke utdanningskapasitet og rekruttering til planfaglig utdanning

Et grønt taktskifte og omstilling av Norge både i privat og offentlig sektor, er grunnleggende avhengig av offentlig planlegging, samfunnsplanlegging, fysisk planlegging og bærekraftig arealplanlegging. Arealplanlegging både for bruk og vern, er en forutsetning for en rekke sektorovergripende samfunnsmål og politikkområder. Gjennomføring av svært mange av nasjonal og lokale ambisjonene er avhengig av tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innen planfag i hele landet. Det gjelder by- og tettstedsutvikling, næringsutvikling, levende lokalsamfunn, samfunnssikkerhet, klima og miljø, naturforvaltning, samferdsel, miljøvennlig transport, areal- og ressursforvaltning på land og kyst. Planfaglig kapasitet og kompetanse er viktig for god innbyggermedvirkning, er konfliktdempende og er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser.

Strategidokumentet Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? har vurdert utfordringer og muligheter for økt kapasitet til planfag. Dokumentet er utarbeidet av KS, FUS (Forum for utdanning i samfunnsplanlegging) og KMD og ble levert KMD november 2019.

Rapporten konkluderte med side 12:

"Det er behov for en betydelig kapasitetsøkning når det gjelder utdanning av fagpersonale som kan løse plan- og analyseoppgaver iht. plan- og bygningsloven og øvrig planrelevant lovverk. Kartleggingene avdekket også at kommunene mangler tilførsel av, og tilgang til, flere typer planfaglig kompetanse: behovet er til stede når det gjelder overordnet strategisk planlegging, samfunnsplanlegging, økonomiplanlegging og areal- og fysisk planlegging."

Naturviternes sju forslag til tiltak og prioriteringer

  1. Et kompetanse- og kapasitetsløft for kommunal arealplanlegging
  2. Sikre et tydeligere NVE med tilstrekkelig ressurser til å følge opp kommunal arealplanlegging
  3. Bedre kunnskapsgrunnlag gjennom økt kartlegging av naturfarer, flom og skred, økologisk grunnkart og jordsmonnkart
  4. Regjeringen må revurdere sitt forslag om lovendring av plan- og bygningsloven som åpner for mer bruk av dispensasjoner og enkeltsaksavvik i arealplanleggingen
  5. Følge opp Riksrevisjonen sine funn om innsigelsespraksis i praktisk politikk ,og i saker som blir avgjort av KMD
  6. Sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis og forbedre kvaliteten på KOSTRA-tallene om innsigelser
  7. Styrke utdanningskapasitet og rekruttering til planfaglig utdanning

Naturviterne støtter ellers OED sitt initiativ 07.01.21 om ekstern gransking av mulige årsaker til Gjerdrum-skredet.

Kontakt for ytterligere informasjon

Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder Naturviterne

Laster kommentarfelt ..